Ved å ta i bruk mulighetene som ligger i nye Kambo, kan også rugeeggprodusentene på Østlandet i løpet av høsten 2016 få mulighet til å erfare den positive effekten av «müsli» til sine dyr.

Forhistorien bak «Prosjekt müsli» ligger flere år tilbake i tid. I Sverige hadde de begynt å fôre sine slaktekyllingforeldre med «müsli». Resultatet var overbevisende! Bedre verpe%, bedre klekkbarhet og lavere dødelighet ga flere kyllinger pr. høne enn tidligere. Dette ville vi i Felleskjøpet Agri også ha! Utfordringen den gangen var at ingen av våre fabrikker hadde mulighet til å produsere fôr med en slik struktur. Da det ble avgjort at det skulle bygges ny kraftfôrfabrikk på Kambo, var et av våre krav muligheten til å produsere kraftfôr til fjørfe med alternativ struktur. Nye Kambo er derfor tilrettelagt for produksjon av «müsli». Og nå som den nye fabrikken er i gang for fullt, har vi satt i gang prosjektet som har ligget på tegnebordet en stund.

Hva er «müsli»?

«Müsli» er et fôrkonsept hvor produktlinjen består av ulike blandinger som kjennetegnes av en spesiell struktur hvor fôret ikke pelleteres, men består av varmebehandlede råvarer av ulik grad av knusing og valsing. Dette fører til et fôr bestående av fraksjoner med ulik partikkelstørrelse. Fôrblandingene skal derfor inneholde fôrkomponenter som varierer i størrelse fra hele korn til finstoffer. Og det skal ikke bindes sammen på noen måte. Dette blir et fôr som er det motsatte av pellets der vi sier at hver pellets skal inneholde akkurat det samme slik at vi er sikre på at dyret får i seg det det trenger.

Teorien om «müsli»

Når vi i fôrindustrien i så lang tid har vært opptatt av at dyret skal få i seg den samme næringen i hver pellet den tar, hvorfor går vi nå bort fra dette til slaktekyllingforeldre? Forskning viser at høner har en stor evne til å plukke ut det den har behov for. Ved bruk av «müsli» kan høna selv få velge menyen. Har den behov for mer kalk, vil den plukke i seg mer av dette. I tillegg vil de ulike partikkelstørrelsene føre til lengre etetid.

Slaktekyllingforeldre går hele livet på en streng diett. Hvis de fikk fri tilgang på kraftfôr ville de vokse seg så store at det ville gå hardt ut over parring og egglegging. Ved bruk av müsli vil tiden dyrene bruker på å spise forlenges betraktelig. Dette vil gjøre dyrene roligere, mer harmoniske og ha stor betydning for velferdsfaktoren i huset. I en svensk studie fant de at høner som fikk «müsli» hadde lavere kroppsvekt, bedre fjørdrakt, mindre hakke- og riftskader og bedre fothelse enn høner som fikk gryna pellets. Den totale dødeligheten var betydelig lavere i avdelingen som fikk «müsli». I tillegg var eggvekt og andelen kasserte egg lavere på «müsli» og verpe% holdt seg bedre utover i produksjonen.

Besøkt svenske produsenter

I Sverige har de nå flere års erfaring med denne typen fôrstruktur til slaktekyllingforeldre. Vi har besøkt produsenter i Sverige for å høre deres erfaring med müslifôring og for å lære om selve produksjonsmetoden. Tilbakemeldingene fra produsentene var gode. Produksjonsresultatene var bedre og det var triveligere å gå i huset. Dyrene brukte lenger tid på å spise, tok seg tid til å drikke, legge egg (i redekassene) og det var merkbart mindre stress under fôring. Klekkeriet var også fornøyd med de forbedrede resultatene. Antallet kylling pr. høne hadde økt.

Når det finnes en relativ stor andel små og store partikler, er det nødt til å foregå en viss separasjon i utkjøring fra siloen. På vår studietur i Sverige, spurte vi spesielt om slike utfordringer og svaret vi fikk var at fôret vil separeres, men de så ingen variasjon i produksjonsresultatene som følge av dette. Separasjon var derfor ikke noe tema.

Videre i «prosjekt müsli»

I prosjektet er vi nå i ferd med å finne den beste partikkelfordelingen i fôret. Hver enkelt råvare som inngår skal ha den optimale strukturen slik at fôrblandingen totalt sett får den partikkelfordelingen vi ønsker. Dette betyr en del prøveproduksjoner og utprøvinger i forhold til innstillinger av maskiner. Fôret analyseres for partikkelfordeling og innhold. Når dette er klart skal fôret ut til en eller flere testverter. Her skal vi høste erfaringer fra den praktiske biten med transport og utfôring til effekt på dyrehelse og produksjon. I løpet av høsten 2016 regner vi med å ha produkter klart for salg. I første omgang vil vi ha en «müsli»-variant av hele KROMAT Avl Kylling-sortimentet.

Til bruk i andre produksjoner?

«Müsli»-konseptet kan også brukes i konsumeggproduksjon og forsøk her kjøres parallelt med forsøk hos slaktekyllingforeldre. Studier fra utlandet viser at bruk av «müsli» også kan brukes til slaktekylling, og da spesielt i nisjeproduksjoner hvor en ønsker en lavere tilvekst og har fokus på dyrevelferd og helse. Nye Kambo gir muligheter for å tenke nytt innen fôr i et marked som stiller store krav til effektivitet samtidig med fokus på dyrevelferd og dyrehelse. Å kunne tilby våre kunder «müsli» til slaktekyllingforeldre fra høsten av, er første skritt på denne veien.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 5, 2016.