Mengden av ulike aminosyrer i fôret har stor betydning for dyras helse og produksjon. Det er ofte grunnlaget for ulike kraftfôrblandinger innen KROMAT-sortimentet. Alle dyr som vokser har behov for aminosyrer til å bygge opp muskelvev (kjøtt). Hos dyr som vokser raskt, som slaktekylling og kalkun, er dette behovet svært stort. Et egg inneholder også alle bestanddeler som skal til for å danne en kylling. Det trengs derfor en høy andel aminosyrer for å lage et egg.

Hva er protein?

Protein er bygget opp av kjeder av aminosyrer som igjen er tvunnet sammen i komplekse strukturer. De fleste aminosyrer kan kroppen danne selv fra andre næringsstoffer og aminosyrer. Men det finnes også aminosyrer som dyra må få i seg via fôret. Dette kalles essensielle aminosyrer. Ved mangel på en eller flere av de essensielle aminosyrene, vil dannelsen av proteiner stanse opp. Det finnes totalt 20 forskjellige aminosyrer og åtte av disse er essensielle. Aminosyrer er bygget opp av hydrogen, karbon, oksygen og nitrogen. Enkelte inneholder i tillegg svovel.

Protein er mer enn muskel og inngår i de aller fleste kroppsfunksjoner. Hemoglobin er et protein i røde blodlegemer som gjør det mulig å frakte oksygen rundt i blodet. Protein inngår i bindevev, hud og fjør. Immunsystemets antistoffer og hormoner er også proteiner.

Fjørfe har behov for proteinrik kost

Det er nødvendig for fjørfe å få protein via fôret. Protein brytes ned i fordøyelseskanalen ved hjelp av fordøyelsesenzymer og mekanisk bearbeiding (tygging, maling og bevegelse). Denne nedbrytingen starter allerede i munnhulen og i kroa. Proteinet brytes helt ned til den enkelte aminosyre før den tas opp i tynntarmen, fraktes via blodet til leveren og videre til de cellene som har behov for aminosyrer til bygging av nye proteiner. Proteinene dannes ved at aminosyrer settes sammen etter oppskrift fra kroppens DNA (arvestoff). DNA-et bestemmer rekkefølgen på aminosyrene og oppbyggingen krever selv en rekke proteiner.

Aminosyrene kroppen må lage dannes i leveren. Når leveren bryter ned og danner nye aminosyrer, bruker den deler av aminosyrene til energi. Det leveren ikke kan bruke til energi av aminosyren, er nitrogenet. Dette skilles ut som urinsyre hos fugler. Det skjer hele tiden en utskifting av proteiner i kroppen og alle aminosyrer brytes ned i leveren. Ved overskudd av aminosyrer, sykdom og sultsituasjoner, vil også kroppens protein brukes som energi.

Fordøyelig protein

Mengde protein dyret klarer å bryte ned og ta opp i tarmen omtales som fordøyelig protein. Alt protein har ikke like god fordøyelighet. Fjør inneholder en stor mengde protein, men er så og si helt ufordøyelig.

Riktig proteininnhold i fôret har betydning for dyras helse, miljø og økonomi. Etter som kroppen selv ikke kan lage alle aminosyrer er det viktig at fôret inneholder en balansert mengde av disse. Et underskudd av en essensiell aminosyre vil hemme dannelsen av nye proteiner og føre til redusert tilvekst og produksjon. I ekstreme tilfeller vil mangel føre til alvorlig underernæring, sykdom og død. Et overskudd vil føre til økt nedbryting av aminosyrer som fører til utskillelse av nitrogen i urinsyren med avføringen. Fôr til fjørfe må derfor være balansert med tanke på innholdet av de ulike aminosyrene i forhold til hverandre og balansert i forhold til energibehovet. Ulike råvarer inneholder både ulik mengde protein og innhold av de forskjellige aminosyrene.

Når vi setter sammen et fôr, betegner vi proteinkildene som proteinråvarer. Dette er fordi hensikten med råvaren først og fremst er å sikre en god proteintilførsel i fôret, selv om råvaren også inneholder andre viktige næringsstoffer. De beste proteinråvarene er de som tilfører fôret en aminosyresammensetning som er mest mulig balansert. Til konvensjonell produksjon har vi også mulighet til å tilsette syntetisk framstilte aminosyrer. Når disse tilsettes kan vi spare på bruken av dyre proteinråvarer og hindre overskudd av aminosyrer fjørfeet ikke har behov for.

Alt proteinet som er i fôret vil ikke kunne fordøyes og absorberes, selv om proteinet har høy fordøyelighet. Ufordøyd protein kan passere tynntarmen og fungere som et vekstmedium for bakterier. Fermentering av protein av bakterier i tarmen fører til frigivelse av toksiner og ammoniakk. Dette kan påvirke vekst, produksjon og effektivitet. Ufordøyd protein kan være en medvirkende årsak til utvikling av tarmbetennelser. I tillegg vil en tarm som ikke fungerer optimalt igjen absorbere mindre mengde næringsstoffer. Det er av stor betydning å vite hvor høy fordøyelighet en proteinråvare har. Ulike prosesseringer og tilsetninger kan påvirke proteinets fordøyelighet i både positiv og negativ retning.

Fjørfe spiser til de får dekket sitt behov for energi. Protein, eller aminosyreinnholdet, må derfor sees i sammenheng med energibehovet til dyra og fôrets innhold av energi. Et lavere proteininnhold i fôret kan fungere vel så bra som et høyere, så lenge dyra får i seg nok av de essensielle aminosyrene ved å ha et høyere fôropptak.

Ulike proteinråvarer i fjørfefôr

Den viktigste proteinråvaren i fjørfefôr i dag er soya. Soya har en høy andel protein med god fordøyelighet og har et næringsinnhold som passer godt sammen med de norske karbohydratråvarene. Dette betyr at vi kan bruke mer norske råvarer i fôret ved å bruke soya som proteinråvare. All soya som brukes av Felleskjøpet i fôrproduksjon er bærekraft-sertifisert og GMO-fri. I tillegg brukes raps, erter, maisgluten, potetprotein og fiskemel.

Riktig bruk av KROMAT-sortimentet

Et balansert fôr er viktig for at fjørfeet skal kunne ha den mest optimale utviklingen fra kylling til produksjonsdyr. Et velutviklet fordøyelsessystem med en god tarmflora vil kunne utnytte næringsstoffene, som proteinet, maksimalt. Fôr, management og miljø er med på å påvirke utviklingen hos dyret. En kylling med en god start vil tåle en høyere proteinbelastning enn en kylling med en dårlig start. Et overskudd av protein, som kyllingen ikke kan fordøye, vil øke risikoen for tarmbetennelse, dårlig strø og høye tråputer. Det er derfor av stor betydning å velge fôr etter hvordan man vurderer flokkens tilstand underveis.

Også hos verpehøns er det viktig med et tilpasset proteininnhold i fôret. Fjørdrakt og miljø/temperatur i huset har i tillegg til produksjonsmål, betydning for valg av fôr. En lavere temperatur i huset, eller dårlig fjørdrakt, vil gi et høyere fôropptak pga. økt energibehov. Dette gir igjen et høyere proteinopptak enn det høna trenger. Dette proteinoverskuddet kan være med på å gi økt ammoniakkbelastning i huset eller økt andel skitne egg. Ved slike utfordringer er det viktig å velge et fôr som inneholder en lavere mengde protein i forhold til energi.

Vårt KROMAT-sortiment inneholder fôrblandinger tilpasset ulike forhold i hus, dyr og management som blant annet er rettet mot å redusere belastning av protein. Ved å følge med på produksjonen og miljøet underveis i produksjonen, kan man med større nøyaktighet benytte seg av de ulike blandingene. På denne måten sikres en god produksjon hvor helse, miljø og økonomi ivaretas best mulig.

En kylling trenger protein for å dekke vekstbehovet.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 5 2018.