Beitekravet blir av mange sett på som et hinder for rasjonell og lønnsom drift. Noe av årsaken er at mange finner det lite lønnsomt å beite da planlegging og kunnskap ikke er tilstrekkelig for å kunne utnytte produksjonspotensialet som ligger i godt beite. Mange ender opp med dårlige beiter og lavt fôropptak som igjen gir redusert melkeproduksjon og tørrstoffinnhold. For å lykkes er det viktig at en allerede nå tar grep og planlegger ut fra produksjonsmål og beitetilgang.

Fokus på høgt fôropptak på beite

Danske produksjonsresultater viser til opptak av beitegras gjennom sesongen på 10-18 kg TS per dag hos høgtytende melkekyr. Forholdene rundt norske melkekufjøs er ikke sammenlignbare med danske, men vi har likevel mye å lære av våre naboer i sør. Ei ku trenger rikelig tilgang på beitegras for å ha et høgt fôropptak. Ved å sørge for størst mulig opptak er det behov for nok areal per ku og riktig lengde på beitegraset når dyra slippes på nytt beite.

Beitegras bør være 10-20 cm langt avhengig av sortsmateriale. For langt beitegras gir redusert opptak og mye nedtråkking, mens for kort gir redusert tørrstoffopptak ved at kua får med seg mindre gras for hvert bitt. Tidlig i sesongen er det ekstra viktig at kua blir sluppet på graset ved riktig høgde, da det i denne perioden fort blir for langt. Kyrne vil derfor også trenge mindre areal på forsommeren enn når veksten avtar utover i sesongen. Dette gjelder særlig ved beiting av eldre eng. På forsommeren vil det være mest fornuftig med hyppig avbeiting av mindre skifter for å holde grasveksten i sjakk. Dette vil gi en stabil tilgang på godt beitegras om du i tillegg er påpasselig med å pusse over beitene etter annenhver avbeiting. Det kan også være nødvendig å pusse av noen av skiftene før beiting. Det bidrar til mer stabil tilgang på beitegras i riktig utviklingsstadium.

Planlegging av beitedrift

For å få maksimalt utbytte av beitene nær fjøset kreves det god planlegging og tilrettelegging. Det første en må bestemme seg for er beitestrategi. Skifte- og stripebeiting er eksempler på beitestrategier som krever ulik tilrettelegging og oppfølging gjennom beitesesongen. Stripebeiting krever at du hver dag flytter på gjerdene, helst både i form av å tilby nytt beite og samtidig gjerde av nedbeita areal. Skiftebeiter krever mindre daglig arbeidsinnsats, men forutsetter at du har mulighet til å dele opp jordene i passe store teiger som sikrer dyra jevn tilgang på fersk beitegras, og gir graset mulighet til å vokse opp igjen når det er nedbeita. Denne formen for beiting passer meget bra om en satser på beiting av rasktvoksende høstrug og raigras. Det er også viktig at det planlegges gangarealer og vannpunkt for å redusere opptråkking og varmestress.

Skiftebeiting med vårsådd høstrug og raigras

For å utnytte beitearealene er det viktig med god grasvekst i hele beitesesongen. Tilgang på skifter med gammel eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart ca. 4-6 uker etter såing. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig vil det derfor være gunstig å ha tilgang til eldre eng nær fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene straks graset er 10-15 cm langt. Når kyrne slippes på rugbeite vil de mest sannsynlig foretrekke dette fremfor engbeite. Skiftene med rug og raigras vil ha rask gjenvekst etter de første avbeitingene og det er viktig å være påpasselig med beitepress og pussing for å unngå at rugen skyter. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september. En lang beitesesong gir høg avling FEm/daa og en kan oppnå avlinger tilsvarende 500-700 FEm/daa.  

Som vist i figur1 bør det planlegges gangareal og hvor åpningene på skiftene skal være for å begrense opptråkking og tida kua må bruk på å gå til og fra beitet. Ved rektangulære skifter vil det være en fordel at kyrne blir sluppet inn midt på en langside av skiftet da dette gir minst tråkking for å nå ut til hele beitet. Det bør også planlegges vannpunkt slik at beitetid og ytelse ikke blir redusert på grunn av vanntilgang. Forsøk har vist liten forskjell i hyppighet av besøk i melkerobot mellom kyr som har tilgang eller ikke tilgang til vann på beite, og vann bør derfor ikke brukes som lokkemiddel for å få kua til å søke tilbake til fjøset.

Figur 1.

Planlagt skiftebeite av både gammel eng og vårsådd høstrug og raigras. Dette gir stabil tilgang på beitegras og en lang beitesesong.

Tilpass innefôringa til beitekvaliteten

Beitegras har (se tabell 1) høg fordøyelighet og et høgt innhold av råprotein og sukker i forhold til surfôr. Dette gir et energirikt fôr med høg AAT-verdi og en melkedrivende effekt. Når beitegras samtidig har et lågt innhold av fiber vil det være nødvendig å ta grep for å tilpasse fôrrasjonen ved overgang fra surfôr til beitegras. En gradvis overgang til beite vil være gunstig. Dette kan reguleres med mindre beiteareal per ku eller kortere beitetid per dag i starten av beitesesongen. Den høye energi- og proteinverdien i beitegras skyldes at plantene i hovedsak består av bladmateriale og at en ikke taper energi til fermentering gjennom ensilering. Fiberinnholdet er derfor meget lågt og andelen høgverdig protein (AAT) er meget høgt.

Hvor mye en skal trappe ned kraftfôrtildelinga ved beiteslipp avhenger av hvor godt surfôret er og hvor høgt en ligger i kraftfôrandel. Med årets surfôrverdier og -mengder er det mange som bruker mer kraftfôr enn i tidligere år. Dette gjør det ekstra viktig å trappe ned kraftfôret ved beiteslipp for å unngå at kyrne får en større påkjenning av fôrskifte enn nødvendig. 2-3 kg reduksjon av kraftfôr ved beiteslipp vil ofte være gunstig for å opprettholde vomhelse og fettinnhold i melk. Dette krever imidlertid at det er nok beitegras tilgjengelig slik at kua kan kompensere for reduksjonen i energi fra kraftfôr med næringsrikt beitegras. Det er også viktig at kyrne tilbys grovfôr med høyere fiberandel på fôrbrettet for at kua skal kunne stabilisere vommiljøet.

I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag til beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut fra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. Har du lav til middels avdrått vil FORMEL Favør være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i små porsjoner. Ved avdrått høyere enn 8000 kg EKM anbefaler vi å bruke FORMEL Elite eller FORMEL Energi Premium.

Til svært gode beiter anbefaler vi å bruke 90-blanding siden beitegras har et veldig høyt proteininnhold, noe som gjør det nødvendig å redusere PBV-verdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke 80-blandinger og ved ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike 70-blandinger.

Selv med tilpassa kraftfôrslag og -mengde er det normalt at fettinnholdet i melka er lavere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Lav fiberandel gir også lausere gjødselkonsistens som kan bidra til lavere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss Mineraltilskudd til alle melkekyr i beiteperioden og særlig til melkekyr som får mindre enn 5 kg kraftfôr daglig.

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 4, 2018.