Det begynner med søya, understreker Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr i Felleskjøpet Agri. Riktig fôring av søya legger grunnlaget for friske lam. Ikke minst er det viktig å sørge for at søya får i seg nok vitaminer og mineraler
 –Hvis en gir mindre enn en halv kilo kraftfôr per voksen søye per dag, så sørg for ekstra vitamin- og mineraltilskudd, sier Frøisland, som er utdannet dyrlege og selv driver gard med en besetning gammelnorsk spælsau. Det er særlig sporstoffet selen det lett kan bli for lite av, forteller han. I Norge er det generelt lite selen i jordsmonnet, dermed blir det ikke tilstrekkelige mengder i grovfôret dyra får i seg.

Råmelk alfa og omega

Etter fødselen er råmelk livsviktig for lammene, fortsetter Frøisland. Alle lam, enten de følger mora eller blir skilt ut som kopplam, skal ha råmelk det første døgnet.
– Lammene blir født uten antistoffer, og er avhengig av å få disse tilført gjennom råmelka. Det er viktig at de får råmelk så tidlig som mulig, en halv desiliter per kilo lam det første døgnet. Et lam på 4-5 kilo trenger altså mellom 8 desiliter og 1 liter råmelk det første døgnet. Særlig det første halve døgnet er veldig viktig, sier Frøisland, og tilføyer at en derfor bør følge nøye med og eventuelt gi tilskudd de første timene.

For å skaffe råmelk fra andre søyer hvis mora ikke har nok, anbefaler Elisabeth Røragen, fagkonsulent FORMEL i Felleskjøpet Agri, ei melkepumpe for sau. Frøisland og Røragen understreker at i tillegg til råmelk, er det viktig at lammene har tilgang på friskt vann fra fødselen. De skal også ha tilgang på kraftfôr og høy helt fra starten, slik at de så tidlig som mulig venner seg til både vann, grovfôr og kraftfôr.
– De eter ikke mye kraftfôr og grovfôr i starten, men tilvenning er viktig for å utvikle drøvtyggerfunksjonen, sier Frøisland.

Bør ikke brukes for lenge

Fra dag to, når kopplammet er skilt fra mora, gis melkeerstatning. Felleskjøpet har to aktuelle produkter, Pluss Pontus og det mer prisgunstige Pluss Ulla. Begge kan anbefales, ifølge Nils Arve Frøisland.
– Hva slags melkeerstatningsautomat er best?
– Det blir mer og mer bruk av maskinell automat i kopplamproduksjonen. Disse har mange fordeler, du blander oftere og det er sikrere renholdsmessig. Men noen bruker fortsatt manuelle automater, sier Frøisland. Melkeerstatning bør ikke brukes altfor lenge, også av økonomiske årsaker, påpeker han.
Lammene bør avvennes fra melkeerstatningen når de har 10-15 kilo vekt. Da er det vanlig å ha brukt en halv til trekvart sekk melkeerstatning per lam.
– Noen velger å avvenne tidlig med restriktiv fôring. Da starter de nedtrappinga allerede i uke 3 og 4. Det vil si at man går ned til en viss mengde per dag og så stopper med melkeerstatning etter omlag 5 uker, sier Frøisland.

To lam optimalt

Hvor mange lam bør ei søye gå med før en skiller ut kopplam? To er det optimale, ifølge Elisabeth Røragen. Hvis ei søye har tre lam, anbefaler hun å ta ut til kopplam det lammet som er mest forskjellig fra de to andre, enten det minste eller det største. Så er det en smakssak om en velger værlam eller søyelam til kopplam. Noen vurderer det også slik at ei søye kan gå med tre lam, forteller Nils Arve Frøisland. Da kan det være aktuelt å bruke FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra på vårbeitet. Felleskjøpet tilbyr også grovpellets som fungerer fint ved støttefôring ute på beite og som gir god melkeproduksjon hos søya etter utslipp, forklarer han.
– Bør kopplam være inne eller ute?
– Det er viktig at de har et tett liggeunderlag og at det er trekkfritt, gjerne halm. Det skal være normaltemperatur, verken for kaldt eller for varmt. Det er det lettere å få til inne. Noen velger å bruke varmelampe. Så det er en fordel den første tida å ha dem inne. Etter hvert kan en ha et opplegg med å være ute deler av dagen, sier Nils Arve Frøisland og understreker at miljøet er avgjørende for å lykkes med kopplamproduksjon. Han anbefaler også sterkt å vaksinere søyene til rett tid om våren.
– Noen velger også å vaksinere kopplammene etter noen uker.

Økonomisk potensial?

– Markedet etterspør lam levert om sommeren, såkalte grillam. Det burde jo ligge til rette for kopplam? Kan kopplam være en skjult gullgruve for dem som driver med sau?
– Grillam innebærer intensiv oppfôring, med nesten bare melkeerstatning, og det er viktig med høy daglig tilvekst. Om det blir god økonomi av det for bonden er avhengig av hele driftsopplegget. Noen velger grillamproduksjon. Andre fôrer kopplammene fram til høsten. Jeg vet ikke om det er noe fasitsvar på hva som er mest lønnsomt for bonden, sier Nils Arve Frøisland. Den største utgiftsposten i kopplamproduksjon er melkeerstatningen, understreker også Elisabeth Røragen. Hun mener det går an å få en grei økonomi hvis en gjør det riktig.
– Jeg har snakket med flere som har sagt at de gjør gode penger på kopplam, sier hun, og mener riktig bruk av fôringsautomaten er en forutsetning:
– Mitt råd er at du lærer å bruke automaten ordentlig både med tanke på dosering og hygiene. Du har gjerne opp mot 100 kopplam. Da kan feil bruk få store konsekvenser, sier Røragen. Hun minner om Sauekontrollens statistikk, som viser at gjennomsnittlig tap på kopplam i norske sauebesetninger er syv prosent. Dette tallet burde det være mulig å redusere, mener Elisabeth Røragen.

Ikke tro, men vite

– Du er mye rundt i sauebesetninger og holdt nylig et innlegg om kopplam på Felleskjøpets internseminar FORMEL-skolen. Hvis du skal oppsummere, hva er de vanligste feilene folk gjør når det gjelder kopplam?
– Jeg tror for det første det handler om å gi dem nok råmelk. Noen sondefôrer alle lam for å være sikre på at de får i seg nok. Det er ikke alltid så lett i praksis. Du er kanskje trøtt, det kan være midt på natta og det blir fort mange individer. Men det ligger en stor dødsårsak i manglende råmelk. Vi skal ikke tro at de har fått i seg nok, vi skal helst vite, sier Røragen og fortsetter:
– Ellers er det hygiene. Det er kjempeviktig med god hygiene, at du følger vaskeanvisningene til fôringsautomaten. Det kan fort bli en skikkelig bakteriebombe hvis det er varmt i været og melkeerstatningen får stå og surne. Da kan de lett få diaré, sier hun. Elisabeth Røragen betoner at det også er viktig å passe på at kraftfôret er dagferskt og at en rengjør kraftfôrstasjonene ofte. En sauebonde slet med å få kopplammene til å ete kraftfôr. Årsaken viste seg å være at det ble liggende for lenge, forteller hun.
– Det er også viktig med gode rutiner og at alle som har med stellet å gjøre følger rutinene, at det ikke blir forskjellig fra dag til dag, avslutter Elisabeth Røragen.

HYGIENE: Rengjøring av fôringsautomater er viktig samt at de har et tett liggeunderlag og at det er trekkfritt, gjerne halm. (Foto: Petter Nyeng).

HYGIENE: Rengjøring av fôringsautomater er viktig samt at de har et tett liggeunderlag og at det er trekkfritt, gjerne halm.

Anbefalte produkter:

Mineraltilskudd til søye

  • Pluss Sau VM-blokk
  • Pluss Sau Mineralstein
  • Pluss Sau Appetitt (sekk)
  • Pluss Sau (pellets, sekk)

Melkeerstatning til kopplam

  • Pluss Pontus
  • Pluss Ulla

Kraftfôr til kopplam

  • FORMEL Lam
  • Müsli Start

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring er din lokale fagkonsulent tilgjengelig for spørsmål.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 2, 2017.