Det er vanskelig å forutse hvordan sommeren blir med tanke på vær og vekst i fjellet og andre beiteområder for sauen. Det vil alltid være lam som ikke har ønska vekt og hold når høsten kommer, og fra år til år kan det være stor variasjon i tilvekst på sommerbeite. Når høsten kommer og lamma skal på vekta er det greit å ha tenkt gjennom aktuell strategi på forhånd. Bruk erfaringer fra tidligere år, og ta hensyn til prisløypa til slakteriene.

Valg av fôringsstrategi

Har en som mål å bruke lite kraftfôr i sluttfôring av lamma, er det en forutsetning å ha rikelig med håbeite av god kvalitet. Grønnfôrvekster som raigras og raps vil også gi god tilvekst. På godt håbeite kan en forvente tilvekst opp mot 270 g/dag.  Supplerer en med grønnfôrvekster kan daglig tilvekst komme opp i 400 g/dag.

Etablering av et godt beite krever god agronomi, en må ta stilling til valg av beiteblanding, gjødsling (lite og ofte), kalking og ugrasbekjempelse. Det vil være lønnsomt å legge ned en innsats i gjenlegg en har tenkt å bruke til beite. Unngå beiting første engår slik at grasmarka får etablert seg godt. Beitet kan med fordel pusses etter avbeiting. Pussing kan skje med beitepusser, slåmaskin eller fôrhøster. Dermed holdes ugraset i sjakk og kvaliteten på beitet forbedres. Arealkravet pr. lam på håbeite er omkring 0,4 dekar pr. lam. Anbefalt høyde på beitegraset til sau er 5-10 cm. Er graset under 5 cm bør en vurdere tilleggsfôring. Det beste beitet bør prioriteres til slaktelamma som skal sluttfôres. Påsettlamma har også behov for godt beite, mens voksne søyer kan brukes til beitepussere da disse har lavere energibehov.

Mange sauebrukere har god erfaring med bruk av grønnfôrvekster. Det er flere fordeler med å velge grønnfôrvekster; både med tanke på vekstskifte og ugrasbekjempelse. I tillegg skånes grasmarka for tråkk utover høsten. En har et ypperlig potensiale for tilvekst, og kan nytte beitesesongen lengre. Det er god økonomi og god dyrevelferd i god beitebruk!

Styr tilveksten med kraftfôr

Det er en klar fordel å fullføre sluttfôringa av slaktelamma før sauen settes inn for sesongen. Har en lam med lave vekter er det mest effektivt å sette dem inn på intensiv fôring. Det er vanskelig å få de minste lamma slaktemodne på beite. Det er også mindre fare for brunstsmak på værlamma ved rask sluttfôring.

Felleskjøpet anbefaler følgende:

  • Lam over 45 kg bør leveres til slakteriet
  • Lam i vektklasse 36-45 kg kan gå på godt høstbeite og plukkslaktes hver 14. dag
  • Lam under 36 kg bør settes inn i fjøset for intensiv oppfôring

Riktig valg av kraftfôr

FORMEL Lam er spesialprodusert for at lam skal kunne gå på fri tilgang på kraftfôr. Dette kraftfôret har et høyt fiberinnhold som skal sørge for å ivareta et godt vommiljø samtidig som det høye proteininnholdet er viktig for tilveksten. Dette kraftfôret er også mineralisert med tanke på å forebygge urinstein, en smertefull lidelse som kan oppstå hos lam som står på intensiv fôring. Om en velger en intensiv fôringsstrategi husk at det alltid må være kraftfôr i automaten! I tillegg skal dyra ha god tilgang på friskt vann av god kvalitet og det er også en fordel å gi grovfôr med struktur i tillegg.

Høstresepten på FORMEL Lam har et høyere fiberinnhold enn vårresepten og er derfor bedre tilpassa oppfôring av høstlam. Skulle en likevel oppleve at dyra får løs mage er det et alternativ å prøve FORMEL Sau Intensiv som har et enda høyere innhold av fiber.

Ved økologisk produksjon er kraftfôrvalget Natura Sau eller Natura drøv Start. Dette kraftfôret bør tildeles mer restriktivt.

Vi anbefaler å bruke kraftfôrautomat, dette er en hygienisk og praktisk måte å tildele kraftfôr på. Om det ønskes mer enn 400 gram tilvekst per dag anbefaler vi at lamma får kraftfôr på fri tilgang. Men husk at det er viktig å trappe opp kraftfôret gradvis slik at vommikrobene får tilpassa seg denne fôringa. Mange har også god erfaring med å klippe lamma ved innsett, dette kan gi økt tilvekst. Man kan også vurdere å gruppere lamma etter kjønn, da dette medfører mer ro i bingene som er positivt for tilveksten.

Unngå sjukdom og parasitter!

Pulpanyre er en sjukdom som av og til oppstår hos lam på sterk fôring; kraftig håbeite og/eller store kraftfôrrasjoner.

Som forebyggende tiltak er gradvise overganger i fôringa positivt. Trapp gradvis opp med kraftfôr og bruk gjerne 14 dager før du er på full kraftfôrrasjon. Dette er også gunstig både for vommikrobene og appetitten til lamma!

Det finnes mange ulike typer parasitter og det er stor variasjon mellom distrikter og besetninger når det gjelder skadeomfang. Lam er spesielt utsatte for koksidier og rundormer. Tarmveggen blir skadet og dyra utsettes for diare, redusert næringsopptak og tilvekst og i verste fall død. Har man et problem kan det være fornuftig å ta ut avføringsprøver for å kartlegge hvilke typer parasitter som gir problemer og kartlegge smittebelastningen i besetningen. Medisinsk behandling bør tilpasses behov i den enkelte besetning.

Bruk av samme beite flere år på rad gir økt smittepress! Det er også en fordel å kunne sambeite med storfe da dette reduserer smittepress av snyltere. Ta en prat med veterinæren angående behandlingsstrategi i din besetning.

Valg av kraftfôr og mineralnæring ved innsett

Voksne søyer er ofte i godt nok hold når de kommer hjem fra godt fjellbeite, men som alltid er det viktig å fôre etter hold. Det er ved innsett det er viktig å ta stilling til holdjustering hos søyene. Er det behov for å supplere med noe kraftfôr er FORMEL Sau ei god og rimelig blanding å starte med da den vil dekke opp behovet søya har for protein og energi. Påsettlamma vil også ha et større behov for kraftfôr for å ha tilstrekkelig tilvekst og være godt rusta til paringa.

Vi minner også om at det er viktig med tilgang på mineralnæring til søyer som får mindre enn 0,5 kg kraftfôr. I Felleskjøpet sitt PLUSS-sortiment finnes mange ulike mineralblandinger både i form av pulver, pellets, stein og bolus.

Lurer du på noe? Ta kontakt med din lokale FK avdeling eller fagkonsulent for å finne den beste løsninga på din gård!

Lykke til med sankinga!

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr 7, 2017.