Et syndrom

Subklinisk enteritt er en betegnelse på en mild tarmbetennelse med forstyrrelser i normal bakterieflora, dysbiose, og aktivering av immunapparatet i tarmens slimhinne. Dyrene er tilsynelatende friske, med normal dødelighet og få funn makroskopisk ved obduksjon.For å påvise tilstanden må man ta vevsprøver av tarmveggen og bakteriologisk undersøkelse. Men det blir sjelden sendt inn dyr til obduksjon da det ikke observeres sykdom. Det eneste tegn på at noe er galt, er nedsatt tilvekst og fôrutnyttelse. Og et dårlig økonomisk resultat.

Oftest er bakterien clostridium perfringens involvert. Dette er bakterien som gir nekrotiserende enteritt, en alvorlig tarmbetennelse med høy dødelighet. Cl.perfringens er en normalt forekommende bakterie i tarm og miljø. Enkelte typer produserer giftstoffer og gir alvorlig sykdom hvis de får mulighet.Tarmfloraen består av mange ulike bakterier som i et komplekst samspill med verten, er et nødvendig bidrag til god helse. Cl. perfringens er ikke en positiv bidragsyter i så måte. Den utnytter enhver situasjon hvor den får mulighet til å lage problemer for kyllingen.

Subklinisk enteritt er en tilstand med mange årsaker, gjerne i samspill, og hvor kyllingens egen respons på utfordringene den møter også spiller en stor rolle. Mange av disse faktorene er ennå ikke identifisert. Kort fortalt vil alle faktorer som påvirker bakterieflora, tarmhelse og immunstatus kunne være en årsak. Miljø, fôr, stress og annen infeksjon kan forstyrre balansen.

En tarm som ikke fungerer optimalt, vil heller ikke kunne nyttiggjøre de næringsemnene som er tilgjengelige i fôret. Ufordøyd fôr kan igjen nære de uønskede bakteriene slik at de får enda bedre levevilkår. Enkelte prater om subklinisk enteritt som et syndrom; et bestemt symptomatisk bilde som resultat av felles kjente, eller ukjente årsaker.

Kontroll

Da årsakene til subklinisk enteritt er så mange og sammensatte, med mange ukjente faktorer, er det vanskelig å få kontroll med tilstanden. Rutinemessig bruk av narasin ga god tarmhelse ved å forebygge koksidiose og ved å hindre overvekst av clostridier. I narasinfri produksjon har en tatt bort dette sikkerhetsnettet og en må forebygge med å optimalisere forholdene for utvikling av god tarmhelse. En ser sammenheng mellom suboptimalt miljø og risiko for å utvikle subklinisk enteritt. Men selv mønsterbruk kan få problemer Sselv om man gjør «alt riktig», er det ingen garanti for et godt resultat, men man er langt på vei.


Fôrets sammensetning og indre og ytre struktur er en viktig faktor når det gjelder subklinisk enteritt. Flere råvarer er satt i sammenheng med tilstanden. Men også her er bildet svært sammensatt. Det gjelder å sørge for optimale forhold i tarmen, god tarmflora og godt utviklet tarmfunksjon og immunapparat.

Markedet oversvømmes av fôrtilsetninger som hevder å forebygge subklinisk enteritt. Mange har også en viss preventiv virkning. Men til nå har vi ikke sett noe som har like god effekt som narasin. Fôrindustrien kappes om å finne «løsningen» først. For det er på fôrutnyttelse og tilvekst vi måles. Og når kyllingen ikke vokser, er det fôret sin feil.

Utfordringen

Subklinisk enteritt er det som koster næringen aller mest i verdenssammenheng. I følge litteratur regner en med en forekomst på ca 20%. Og det er inkludert områder hvor koksidiostatika og antibiotika normalt tilsettes fôret. Et sted oppga de en forekomst på 80%! Det er oppgitt nedsatt slaktevekt opp mot 12% og nedsatt fôrutnyttelse på ca 10%. Er disse tallene overførbare til Norge? Og nedsatt i forhold til hva?

Utfordringen først ligger i å finne den nye «normalen». Vi ser et gjennomsnittlig økt fôrforbruk og lavere tilvekst i narasinfri produksjon i forhold til ved bruk av narasin. Og variasjonen mellom innsett er større, også hos samme produsent. Normale svingninger vil alltid være der. Spørsmålet er når beveger en seg over i en sykdomstilstand som ikke påvises ved annet enn dårlig tilvekst og fôrutnyttelse?

Profitt-dreperen!

Subklinisk enteritt er en stor utfordring i vår nye narasinfrie hverdag. For produsenten vil det være katastrofe da den kan ta all fortjenesten i sin ekstreme form. Å identifisere årsak burde være førsteprioritet i innsett som opplever lav tilvekst og dårlig fôrutnyttelse. Ikke for å fordele skyld, men for å komme et steg videre i å finne ut av den komplekse tilstanden som subklinisk enteritt er. Dette krever samhandling mellom de ulike aktørene i næringen og økt forståelse for kompleksiteten i situasjonen hos alle parter. Dårlig fôrutnyttelse og tilvekst er ikke kun fôrindustriens problem, men næringens utfordring.