Flere besetninger enn i 2010 er nå frittgående med adgang til uteareal.

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge trender i rådgiving og utdannelse basert på bærekraftig og dyrevennlig husdyrhold. Spørreundersøkelsen var basert på tilfeldig valgte deltagere i dyrevelferdsprogrammet til Svenska Ägg. I 2010 var 46 besetninger med i undersøkelsen. Besetningsstørrelse varierte mellom 350-46 000 verpehøner. Årets undersøkelse var 68 besetninger i størrelse 1 500-68 000 verpehøner der alle skulle representere dagens situasjon for verpehøns i Sverige.

Økt produksjon

Antall dyr er økt fra 6,5 millioner til 7,3 millioner. Verpehøner oppstallet i innredede bur har falt drastisk fra 35 % i 2010 til 19 % i 2015. Verpehøner i konvensjonell drift med adgang til uteareal har økt fra 11,5 % til 16 %. Det viser at det er en økt trend med lenger produksjonsperiode for verpehønene. Det gjelder ikke verpehøner i økologisk drift. Gjennomsnittlig slaktealder for verpehøner i 2010 var 75 uker. I 2015 viser det en større variasjon og de blir slaktet på alt fra 75 uker til 95 uker.

Variable utfordringer i besetninger

Velferdsutfordringer finnes også i Sverige. Fjørplukking finner man i cirka 68 % av oppstallingene, og det er antatt at det er et litt større problem hos frittgående enn i innredde bur. Utfordring med rød midd er synkende. Det er gitt tilbakemelding på at 39 % har utfordringer med dette nå mens tallet i 2010 var 48 %. Selv om problemet er nedadgående er det en del spørsmål om rød midd kan utvikle resistens mot de behandlingsmetoder som gjennomføres i dag.

Mindre vaksinasjon

Vaksinasjonsprosenten på flokkene har også gått drastisk ned. Årsaken til dette er at det er lite tilgjengelig vaksiner da fabrikken til vaksineselskapet er under rehabilitering. Dette kan også bli en utfordring etter hvert, men foreløpig er det rolig rundt dette.

Tilrettelegging

Dette betyr at svensk eggindustri er under forandring. Man går fra å ha tradisjonelle innredde bur til produksjon i frittgående systemer med tilgang på uteareal. Samtidig vil produksjonstiden for hønene forlenges. Dette innebærer økt tilrettelegging for å oppnå biologisk sikkerhet i produksjonsperioden. Det er av stor betydning å passe på infeksjonspress, mulig økt forekomst av rød midd, økt press med innvollsparasitter og fôrrådgiving. På den måten vil det bidra til økt bærekraftig og konkurransevennlig eggproduksjon.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 01, 2016