Tilveksten i kalvens første levemåneder har store konsekvenser for dyrets videre tilvekstpotensiale.

Storfe har i forhold til kroppsvekt størst vekstpotensial og lavest vedlikeholdsbehov i kalveperioden. Ved å sikre en rikelig energi- og proteinforsyning samt et godt oppstallingsmiljø, vil en kunne utnytte dette potensialet for vekst til det fulle. Økt tilvekst i kalveperioden er vist å være forenlig med økt lønnsomhet i både melk- og kjøttproduksjon. Den høge tilveksten og fôreffektiviteten til storfe i alderen fra null til seks måneder gjør at kostnaden per kg tilvekst er lavest i denne perioden.

Spedkalvfôring – grunnsteinen i fjøset

Kalven blir født uten et aktivt immunforsvar. Råmelksfôring i kalvens første levedøgn legger grunnlaget for kalvens immunsystem fram til den er ca. én måned gammel og har utvikla egne immunstoffer. Tildeling av tre til fire liter råmelk i løpet av to timer etter fødsel er en optimal start, da kapasiteten til opptak av immunstoffer fra råmelk i tarmen er størst rett etter kalving. Kalven skal fôres med råmelk de første fire til fem dagene da råmelk har et høgere energi- og tørrstoffinnhold enn vanlig melk.

Etter råmelksperioden bør kalven fôres med syv til åtte liter søt eller sur melk for å opprettholde en god tilvekst. I tillegg til melkefôring skal kalven ha tilgang til kalvekraftfôr, rent vann og surfôr/høy med god smakelighet. FORMEL Mysli Start anbefales til spedkalv da den grove strukturen er med på å utvikle drøvtyggerfunksjonen hos kalven. God smakelighet sikrer tidlig opptak, og med en aminosyreprofil tilpasset melkefôring, vil FORMEL Mysli Start bidra til å bygge opp nødvendige proteiner for høg tilvekst. Når kalven har lært å spise kraftfôr anbefales det en gradvis overgang til FORMEL Kalv. Kalvekraftfôr skal brukes fram til kalven er seks måneder gammel og har en fullt utvikla drøvtyggerfunksjon. Dette skyldes at kalven trenger tilførsel av essensielle aminosyrer, vitaminer og en større mengde mineraler enn hva kraftfôr til voksne og fullt utvikla drøvtyggere inneholder.

Aktivering av tilvekstgener

Med god tilvekst gjennom kalveperioden vil en kunne oppnå vekter på mellom 105 og 120 kg ved tre måneders alder avhengig av fødselsvekt. Dette gir et godt grunnlag for videre tilvekst ved at en stor kalv har større opptakskapasitet av grovfôr og kraftfôr. I tillegg til at kalven har høgere opptakskapasitet vil den også gjennom høg tilvekst i melkefôringsperioden ha bedre genetiske forutsetninger til å opprettholde tilvekstkurven. Dette skyldes noe som heter epigenetikk.

Epigenetikk er arvelige egenskaper som ikke skyldes endringer i selve DNA-koden, men som skyldes hvordan gener brukes og aktiveres. Forskning viser at god kalvetilvekst aktiverer flere av dyrets tilvekstgener og gir dyret et større tilvekstpotensial. Om kalven ikke har god tilvekst vil ikke disse genene kunne aktiveres, og en har da forsømt muligheten for et optimalt tilvekstpotensial. Grunnlaget som legges tidlig i kalveperioden kan dermed ikke vinnes igjen med sterk fôring etter avvenning eller senere i oppdrettet. Dyr med et dårligere tilvekstpotensial vil fortere legge på seg i form av fett fremfor muskelvekst ved sterk fôring. Høg tilvekst oppnådd fram til tre måneders alder vil heller ikke ha negativ effekt på jurutviklinga hos kviger, noe som kan være tilfellet ved for høg tilvekst i videre oppdrett fra tre til ti måneders alder.

Fasit på god kalvefôring

Kalvefôring utføres med ulik praksis i så å si alle fjøs og dette viser at det er mange måter å lykkes på. Det er derfor vanskelig å kunne fastslå en praksis som vil være fasiten på god og praktisk kalvefôring i alle fjøs. Det du som produsent av kalv bør gjøre er derimot å alltid prøve å forbedre resultatet av kalvefôringa. Økt tildeling av antall liter melk per dag vil så å si alltid føre til økt kalvetilvekst, og en kalv skal fint kunne ta opp melk tilsvarende 20 prosent av levendevekt per dag. Økt melkefôring vil ikke føre til økt forekomst av diare så lenge kalvefôringa er lik fra dag til dag i forhold til mengde per fôring, antall liter per dag, temperatur på melk og hygienerutiner. I tillegg til fôring vil oppstallingsforholda være avgjørende for at kalven skal holde seg frisk. Ved oppstalling av kalv er hovedfokuset å redusere tapet av energi til miljøet gjennom å ha en trekkfri, tørr og isolerende liggeplass i tillegg til god luftkvalitet. Dette vil gi en kalv med energioverskudd til bedre å kunne takle smittepresset i fjøset. Ved å registrere brystmål eller vekt ved fødsel og avvenning kan du enkelt evaluere om du lykkes med kalveoppdrett og om nye tiltak har ført til et bedre resultat.

Figur 1: Kontrollskjema for brystmål på kalver i alderen 0-100 dager. Fargepunktene markerer måleresultatene på tre kalver (gul, grønn og rød) med ulik fødselsvekt. Den gule kalven har høg fødselsvekt og vokser som den skal. Rød kalv har lav fødselsvekt, men følger vekstkurven. Grønn kalv følger ikke vekstkurven og det bør da kartlegges hvorfor denne kalven ikke følger planlagt tilvekstkurve for å kunne bedre kalveoppdrettet i besetninga (Buskap 2-2015, s. 57).

Dersom du har spørsmål om kraftfôr og fôring, ta kontakt med din lokale fagkonsulent.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 5 2018.