Det er mange ulikheter mellom fugler og pattedyr og det som kanskje kjennes komfortabelt ut for oss, kan oppfattes som uholdbart hos fjørfe. Fjørfe produserer mye mer overskuddsvarme enn det vi mennesker gjør. Dette er fordi de har et høyere energibehov. I snitt trenger en kylling ca 5 ganger så mange kalorier pr kg kroppsvekt som et menneske.

Ved inntak av fôr, produseres det energi. Det er kun mellom 30 og 40% av energien som tilføres via fôret som brukes av dyret. De resterende 50-70% blir til varme. Ved 21° C vil en 2,2 kg kylling produsere like mye varme som en 25 W lyspære. Hvis du ganger dette opp med antall kylling i huset, ser du fort at dette er veldig mye varme som må fjernes. 

Overskuddsvarme må fjernes

All overskuddsvarme må fjernes, ellers vil dette påvirke produksjonsparametere som fôropptak, fôrutnyttelse og tilvekst/produksjon. Ved mye overskuddsvarme vil dette føre til lidelse og død for dyra. Når overskuddsvarme ikke fjernes, gir dette varmestress hos dyra.

Den første uka av kyllingens liv, er den vekselvarm. Det betyr at den er fullstendig avhengig av omgivelsestemperaturen for å holde optimal kroppstemperatur. Eldre fjørfe kan kvitte seg med overskuddsvarme via respirasjon eller ved å avgi varme til omgivelsene.

Luftfuktighet og temperatur henger nøye sammen når vi snakker om opplevd temperatur hos fjørfe. Der hvor mennesket kvitter seg med overskuddsvarme hovedsakelig via varmeavgivelse til omgivelsene(fordamping av vann fra huden), er fjørfe avhengig av å kvitte seg med varme via respirasjon da de ikke har svettekjertler.

Fjørfe mer ømfintlig for luftfuktighet enn mennesker

Dette betyr at fjørfe er mer ømfintlig for luftfuktighet enn det vi mennesker er. Ved 50% luftfuktighet vil en temperaturstigning fra 21° til 25° C ikke føre til varmestress hos dyra. På grunn av at de har mulighet til å avgi varme via respirasjonen. Hvis vi videre øker temperaturen til 30° C vil vi begynne å få utfordringer.

Ved 25° C vil vi ved 50% luftfuktighet altså ikke ha utfordringer. Men øker vi luftfuktigheten til 70%, vil dyra få problemer ved samme temperatur. Det er derfor viktig at vi ser på temperatur og luftfuktighet samtidig når vi gjør tiltak.

Hvilke muligheter har man til å fjerne overskuddsvarme?

Man kan enten bruke fordampning eller luftsirkulasjon. Ved fordampning tilfører man fuktighet til rommet. Dette fører til at lufttemperaturen senkes. For oss mennesker er dette effektivt da vi er mer avhengig av lufta rundt oss for kjøling. Men når vi tilfører fuktighet vil også luftfuktigheten øke. Dette betyr at å kjøle ned dyra ved å tilsette fukt via befuktningsanlegg er mindre effektivt for fjørfe for å fjerne overskuddsvarme.

Riktignok går temperaturen ned, mens dyras oppfattelse av temperaturen vil bli den samme, eller øke. For hver grad temperaturen senkes, økes luftfuktigheten 4,5 gang. Skal du senke temperaturen fra 30 grader til 20 grader, betyr dette en økning i luftfuktighet på 45%.

Luktsirkulasjon

Mer effektivt er det å bruke luftsirkulasjon for å fjerne overskuddsvarme. Ved å øke lufthastigheten vil man effektivt kunne kjøle ned dyra. Da er man også uavhengig av luftfuktigheten. Det er viktig å sørge for at det er nede hos dyra lufthastigheten øker. Det er lite hjelp i god luftsirkulasjon 1,5 meter over hodet på dyra. Det kjennes kanskje godt ut for oss, men hjelper dyra lite. For å få til en økt lufthastighet er det viktig at viftene er dimensjonert riktig og er riktig plassert i huset.

Spredning

Det er også viktig å sørge for god spredning i huset. Dyr som står tett har liten nytte av økt lufthastighet da varmen fanges mellom dyra. Hvis det er ujevn spredning i huset, kan temperaturforskjellen bli stor.

Jo høyere lufthastighet jo større kjølende effekt har den. Unge, små, dyr er mer sensitive for økt lufthastighet på grunn av en lavere kroppsmasse. Større og eldre fjørfe tåler det godt. Kjøleeffekten påvirkes av temperatur, luftfuktighet, dyretetthet, dyras alder, lufthastighet og mengde varme produsert. En vind-kulde-kurve er derfor kun teoretisk.

Det er umulig å kjøle ned dyra med luft som er veldig varm. Hvis inntakslufta er over 30 grader, er det viktig å tilføre fordampning for å senke temperaturen.

Ved ekstrem varme må man derfor både bruke fordampning og lufthastighet.

Fjørfe som ikke klarer å kvitte seg med overskuddsvarme vil senke fôropptaket. Fôrutnyttelsen blir lavere både hos verpehøns og kjøttfugler. Fjørfe av slaktekyllingraser er mer avlet på et høyt fôropptak og er ikke like følsomme for høye temperaturer på fôropptaket som verpehøns.

Men lengre perioder med varme, vil også hos disse føre til lavere fôropptak og tilvekst. Hos rugeegghøner, vil en varm periode kunne gi økt kroppsvekt og eggvekt om man ikke sørger for et lavere fôropptak.

Det er også viktig å unngå å påføre dyra ytterligere stress ved varme perioder. All håndtering, plukking og transport bør gjøres så skånsomt som mulig og helst i døgnets kjøligste timer.

Tegn på varmestress

  • Pesing
  • Åpent nebb
  • Ligger flatt mot underlaget med vingene spredd
  • Treg og slapp
  • Nedsatt fôropptak
  • Nedsatt produksjon; Lavere verpeprosent, lavere eggvekt og dårligere skallkvalitet. Lavere tilvekst og tap i kroppsvekt
  • Bleke kammer
  • Økt dødelighet
  • Økt risiko for luftveislidelser og ascites

Hva kan du gjøre for å forebygge problemer

  • Gi tilskudd av vitaminer og elektrolytter. Opptaket av næringsstoffer påvirkes når dyra er varmestresset. Dette kan føre til ubalanse.
  • Gi probiotika, enten i fôr elle drikkevann for å opprettholde en god tarmhelse. Varmestress påvirker tarmfloraen.
  • La dyra være aktive og spise når det er kjøligere. Du kan eventuelt snu døgnet.
  • Unngå å stresse dyra

Dette kan du gjøre når det varmt

Ved Stian Brøsholen, teknisk konsulent Felleskjøpet

  • Øke lufthastigheten, Sirkulasjonsvifter har effekt kun i et begrenset område nærme enheten.
  • Sjekke at du har riktig åpning på vegg/loft ventiler da dette er viktig i forhold til lufthastighet inn gjennom ventilen, om det er dimensjonert for mange ventiler inn i forhold til luft ut vil du få for liten hastighet på lufta inn (lite kjøle effekt). Tiltak på dette blir å justere inn/redusere åpningen på ventilene inn.
  • Ved maks ventilasjon kan man ved å strupe inntakssventiler/spjeld, øke hastigheten på lufta inn i dyrerommet.
  • Hvis mulig er det god økonomi i å snu døgnet, slik at dyrene spiser og produserer når det er kjølig og du kan kjøle mer energieffektivt.
  • Tilsetting av fukt via befuktningsanlegg vil føre til en lavere lufttemperatur. Fjørfe har mindre evne til å kvitte seg med overskuddsvarme via fordampning enn mennesker. Økt luftfuktighet gir dyra mindre mulighet til kvitte seg med overskuddsvarme via respirasjon. Så selv om temperaturen går ned, kan nedkjølingseffekten være mindre.
  • Det er umulig å kjøle ned dyra med luft som er veldig varm. Hvis inntakslufta er over 30 grader, er det viktig å tilføre fordampning for å senke temperaturen. Ved ekstrem varme må man derfor både bruke fordampning og lufthastighet.
  • Få hjelp av serviceperson til å stille inn ventilasjonsanlegget.

Kilder; M. Czarick (University of Georgia)