0

- Har fått fjøset slik jeg ville ha det

8. mai kunne Åsgeir Olav Godø ta i bruk sitt nye fjøs på Rødalsmyr. En god del feil på grunn av dårlig støpearbeid forsinket innflyttingen med seks uker. Men Åsgeir er godt fornøyd med oppryddingen i problemene.

bonde i et fjøs med kuer i bakgrunnen

– Jeg vet jeg har et fjøs med god kvalitet, sier Åsgeir Olav Godø, som endelig er i gang å produsere i nybygget på Rødalsmyr.

Samvirke har fulgt fjøsbyggingen hos Godø det siste halvåret. Bygget var svært godt planlagt med smarte og fleksible løsninger, og de første ukene ser alt ut til å fungere som planlagt.

– Jeg er godt fornøyd så langt. Foreløpig er det ingen store ting jeg ser burde vært gjort annerledes. Men vi vet jo nesten ikke noe etter så kort tid. Kommer du igjen om et år, er det kanskje noe jeg vil forandre, sier Godø, som synes en av de store fordelene med nyfjøset er å ha alle dyra på ett sted.

Gråkjær tok tak

Men alt har slett ikke «gått på skinner». Som vi skrev i forrige reportasje, ble det begått alvorlige feil i forbindelse med de første støpearbeidene. Vinklingen på grunnmur og bygg var ikke korrekt og kvaliteten på selve arbeidet holdt heller ikke mål. Feilene forplantet seg i det videre arbeidet, blant annet ved montering av innredningen. Det oppsto også lekkasjer som måtte utbedres. Pumpekummen er revet og bygget på nytt og flyterennene er utbedret.

– Det første støpelaget gjorde dårlig arbeid og byggelederen som skulle følge opp, var ikke her. Vi var kommet langt ut i prosessen da vi oppdaget feilene. Mye kunne vært unngått hvis vi hadde stoppet og utbedret feilene tidligere, og vi kunne spart mye tid, sier Godø.

Både Godø og husleverandøren Gråkjær var imidlertid opptatt av å løse problemene. I samråd med Jan Arve Langørgen fra NLR Trøndelag, som har vært uavhengig byggeveileder i prosjektet, ble Norconsult engasjert til å gå gjennom hva som måtte utbedres.

– Gråkjær har tatt meg seriøst og ryddet opp i alt. De betalte for Norconsult-rapporten og ekstra utgifter jeg har hatt, blant annet til Landbruksrådgivingen, samt dagbøter for forsinket innflytting. En ny byggeleder tok virkelig tak og var opptatt av at jeg skulle få det slik jeg ønsket. Når jeg sa at nå er det bra, så var det det, sier Godø, som mener kvaliteten på fjøset ble veldig bra.

– Du har vært løsningsorientert selv, også?

– Ja, jeg har vært opptatt av dialog. Jeg vet at Gråkjær har utbedret det som var dårlig, og synes jeg til slutt har fått et bra fjøs.

Truffet godt

Salgskonsulent Eivind Solstad i Felleskjøpet sier dette viser at Gråkjær er en seriøs partner som strekker seg langt for å rydde opp. Godø valgte Felleskjøpet som partner og leverandør av all innendørsmekanisering. Selv om Felleskjøpet og Gråkjær har en samarbeidsavtale i det norske markedet, inngås det som regel separate kontrakter med de to, slik Godø har gjort.

– For Felleskjøpet har prosjektet gått sin gang. Det oppstår alltid detaljer, men vi har levert etter planen. Vi er jo tungt involvert i og med at det var vi som solgte prosjektet til Godø, og har forsøkt å være litt megler i den situasjonen som har oppstått. Det er grunn til å understreke at samarbeidet mellom Gråkjær og Godø vært bra. De har hatt god kommunikasjon og Godø har vært løsningsorientert. Det viser seg at du tjener på det. Det handler om å forstå at ting kan gå galt, men at det også kan rettes opp igjen slik at begge parter blir fornøyd. Det viser denne saken, sier Solstad.

Han synes planløsningen er blitt god og at en har truffet veldig godt i forhold til det som ble planlagt på forhånd. – Vi jobbet ganske mye med det. Vi satt på tegnebordet og spilte ball med Åsgeir og Gråkjær, for å finne ut hva som vil fungere best. Når vi smelter ting sammen blir resultatet veldig bra, sier Solstad, som forteller at interessen for fjøsbygging fortsatt er stor i området.

Rolig innflytting

To dager før innflytting slapp Godø kyrne ut på beite. De ble melket i gamlefjøset til og med sent samme kveld som de ble flyttet over i nybygget. Litt knapt beite og godt med silo på fôrbrettet fikk dyra til stort sett å finne veien selv.

– Vi begynte å melke i 5-6-tida morgenen etter. Vi hadde godt med mannskap. Ett lag henta kyr og fikk dem gjennom roboten, mens et annet tok dem ut av roboten og fikk dem over mot kraftfôrautomaten. I løpet av formiddagen hadde alle vært gjennom roboten og kraftfôrstasjonen. Alt gikk rolig for seg, forteller Godø. Selv sto han ved melkeroboten for å lære seg bruken.

– Hvordan var det?

– Det synes jeg gikk greit. Roboten er enkelt laget. Den er praktisk å forstå, så det er enkelt å lære det en kunne. Så er det «uendelige» muligheter som det tar tid å sette seg inn i.

Godø roser DeLaval for god veiledning og oppfølging. Roboten har gått hele tiden, og det har hverken skjedd skader eller oppstått jurbetennelse de første ukene. Da Samvirke besøkte Godø i starten av juni, var celletallet kommet godt under 100. Det er også bare ei ku som er utrangert, men flere vil «ryke» på grunn av jurfeste ol.

Smarte løsninger

Godø valgte å bygge alle tekniske rom utenfor «fjøskassa». En konsekvens er at han har kalvebingene rett utenfor kontorvinduet inn mot fjøset.

– Det var nok litt tilfeldig, men er en god løsning. Det kan være vel så viktig å følge med på kalvene som melkeroboten. Den har du jo oversikt over på dataskjermen, sier han.

Det er laget god plass rundt bygget, der Godø har fylt opp med grus og pukk fra eget «grustak». I den ene enden er det god plass til utstyr, fôr eller annet, og bygget kan enkelt forlenges i begge ender.

Som vi tidligere har skrevet, har Godø laget en stor fokusavdeling bak roboten med ligge- og eteplasser til 16 kyr. Her har han også installert ei grind til separate binger som kan brukes ved sykdom, kalving og inseminering.

– Dette gjør det lettere å flytte dyr alene, sier Godø, som blant annet selv utfører inseminasjon. Rundt om i fjøset finnes flere smarte løsninger som letter arbeidet.

Godø har installert varmegjenvinning ved at overskuddsvarmen fra melketanken brukes til oppvarming av kontor og teknisk avdeling, samt forvarming av varmtvann og drikkevannet til dyra.

Beitesystemet på plass

For mange kan det å kombinere melkerobot med utegang og beiting være en utfordring, men på Rødalsmyr har de et godt utgangspunkt. I nesten 20 år har de praktisert et beitesystem som passer godt til robotfjøset. Nå bygger de drivgang rundt fjøset som leder til den eksisterende drivgangen ned mot beitene. Her har de lang erfaring med å dele opp beitet i passende skifter.

– Det blir spennende å se hvordan kyrne tilpasser seg og hvor store skifter vi må ha. Avstanden til skiftene lengst borte blir ca. 700 meter, forklarer Godø.

Produksjonen skal opp

– Hva er du mest opptatt av nå når du tar i bruk fjøset?

– Å få opp produksjonen! Jeg skal lære meg å bruke og utnytte fjøset og systemet. Jeg får mer tid til dyra og skal begynne å se mer på fôring og få opp avdråtten. Målet er å tjene penger og betale ned fjøset. Jo flinkere du blir, jo bedre går det. Det er også viktig for meg å få til fleksibilitet med tanke på familie og onnearbeid nå når roboten gjør mye av jobben, sier Godø.

Artikkelen stod på trykk i Samvirk nr. 6, 2017. Dette er siste artikkel i en serie der Samvirke har fulgt byggeprosjektet fra start til slutt.

Kommentarer