0

Bygger med stor fleksibilitet

– Jeg har vært opptatt av å få et fleksibelt bygg, sier Åsgeir Olav Godø. Sammen med Felleskjøpet og Gråkjær har Godø planlagt et fjøs som enkelt kan endres eller utvides. Han har også lagt til rette for å dele besetningen i flere grupper.

mann med arbeidsklær foran et fjøs under oppføring

Asgeir Olav Godø foran sitt nyoppførte fjøs på Fræna

– Hvis jeg ikke bygger nytt, er det styrt avvikling, sier Godø (36), og viser til at det bare ville vært et tidsspørsmål hvor lenge han kunne drevet videre i gamlefjøset som ble ombygd i 1985.

Derfor har tanken om nytt fjøs svirret i hodet på den offensive Fræna-bonden en god stund.

Omfattende planlegging

– Jeg har tenkt og planlagt lenge og vært mye rundt og sett. Den mer intensive planleggingen begynte for et par år siden. Det har vært et tett samarbeid med Eivind Solstad og Jostein Silseth i Felleskjøpet, der vi først laget en cirkaplan ut fra hvordan jeg ville ha det, forteller Godø. Deretter har det vært adskillige runder.

– Solstad og Silseth har kommet med innspill til løsninger, utarbeidet alternative tegninger og justert på nytt etter mine innspill. Vi har gjort om fjøset flere ganger, sier Godø.

– Det er helt normalt. Når en foretar så store investeringer, må en bruke såpass med tid, understreker Silseth, som har lang prosjekterfaring fra Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

– Ofte er det enklere å forholde seg til folk som vet hva de vil. Arbeidet med fjøset hos Godø har vært en bra prosess, sier Silseth.

Fritt i begge ender

– Jeg har prøvd å tenke ut hva som er rasjonelt og hva som kan være gode løsninger for å få et praktisk og godt fungerende fjøs. Så får tida vise om vi har tatt de rette valgene, sier Godø og forklarer noen sentrale grep.

– Jeg ønsket alle birom som melkerom, tekniske rom og kontor, ved siden av fjøset. Da blir hele «fjøskassa» utelukkende dyrerom. Det er mye mer fleksibelt dersom jeg skulle ønske å gjøre om eller utvide fordi begge ender av bygget da er frie. Jeg har også valgt å legge flyterenner og spalter helt ut til endeveggene av samme grunn. Nå bruker vi den ene enden til fôrsentral, men denne kan enkelt flyttes til en eksisterende hall som står rett utenfor det nye fjøset, sier han.

Fjøset er på ca. 1250 m2 med totalt 71 liggebåser på «kusiden» og plass til kalver og fullt kvigepåsett på andre siden.

– Fjøset er bygd med kapasitet til å «makse» en robot, sier Godøy.

Gruppefôring

I tillegg til et fleksibelt bygg, er fjøset innredet for å kunne håndtere besetningen i flere grupper. Den såkalte fokusavdelingen er gjort større enn det som er mest vanlig, med liggebåser og eteplass til 16 kyr. På andre side av melkeroboten er det en avdeling for melkekyr med 33 plasser og en annen for sinkyr og kviger med 22 plasser. Det er imidlertid laget en fleksibel veggløsning mellom disse to avdelingene, slik at de 55 plassene kan fordeles på andre måter. En av de tre kalve- og sykebingene har dessuten heve/senke-grind, slik at den kan knyttes til fokusavdelingen når bingen ikke er i bruk.

– Inndelingen gir mulighet til å variere fôringa, for eksempel ved å ha de mest høytytende kyrne i fokusavdelingen. Derfor har vi satt opp kraftfôrautomater i både fokusavdelingen og den store melkekuavdelingen, sier Godø.

Bredt fôrbrett

Alle de tre avdelingene har separate eteseksjoner inntil fôrbrettet. Her har Godø gjennomført også et annet ønske. Brettet er bygd fem meter bredt.

– Jeg kunne godt tenkt meg å mekanisere alt, også fôringa, men et sted må en sette grensen. Jo flere servicepunkter i fjøset, jo dyrere blir det å drifte. Derfor har jeg valgt et bredt fôrbrett, for enkelt å kunne frakte inn fôret med traktor. Jeg planlegger bruk av fullfôrvogn, i første omgang for å kutte og blande rundballene godt så det blir et homogent fôr, og med fem meter bredde kan jeg kjøre tur/retur uten å tråkke i fôret, sier han.

Godø og Silseth forteller at de vurderte ulike fôringsløsninger, og fant ut at de økte byggekostnadene som det brede fôrbrettet medfører ikke var vesentlig forskjellig fra det en løsning med automatisk bandfôring ville kostet.

Dyrevelferd rød tråd

Rommet som melkeroboten står i er litt større enn vanlig. Det er også lagt opp til at kyrne kan sluses rett ut på beite fra melkeroboten. Kyrne kan dessuten styres fra roboten og inn i en fanghekk når de skal insemineres, noe Godø gjør selv.

– Du installerer ikke det nye holdvurderingssystemet til DeLaval?

– Det er mye jeg kunne tenkt meg, men ting koster, smiler Godø. Han har imidlertid tatt med en del andre finesser som mulighet for steaming av spenekoppene mellom hver melking.

– Dyrevelferd har vært en rød tråd i prosessen hos Åsgeir. Alle mål i fjøset har tatt hensyn til dyrevelferd med god og romslig plass. Han har blant annet valgt Kraiburg Wingflex-matter i liggebåsene, de beste som finnes. Dette er også det første fjøset i området her med LED-lys fra Felleskjøpet, forteller Silseth.

– Jeg har valgt flytekanaler og spalter i hele fjøset av hensyn til dyrevelferden, også for å få et tørrere og renere fjøs, sier Godø. I flytekanalene er det installert bakspyling for å kunne røre om gjødsla før den pumpes til kum. Godø og Silseth sier dette blir mest aktuelt i avdelingen for kalver og ungdyr, mens gjødselkonsistensen sjelden er noe problem i kuavdelingen.

Bygger på seks måneder

Hele byggeprosessen fra gravestart til innflytting er beregnet å ta 5-6 måneder. Grunnarbeidene startet i slutten av september med den lokale entreprenøren Fræna Anlegg som ansvarlig, i tillegg til at Godøy har gjort mye med egen gravemaskin. En måned senere, i uke 43, startet Gråkjær med selve bygget. Da Samvirke besøkte Godøy 8. desember var alt under tak. Godøy bruker de lokale firmaene Flataker VVS og Arild Lien til rørlegger- og elektrikerarbeidene.

Montering av innredning, ventilasjon, fôringsanlegg og annet teknisk utstyr starter ca. 25. januar og vil etter planen ta fire uker. Melkeroboten skal installeres i uke 6 og 7.

– Går alt på skinner skal bygget være innflyttingsklart andre uka i mars. Selv håper jeg å være inne i april. Om det blir før, er det bonus, sier Godøy.

Derfor ble det Felleskjøpet

 – Jeg har et forhold til Felleskjøpet fra før og vet hva de står for. Og jeg har tro på DeLaval og det de gjør, de har løsninger som fungerer. Dessuten framstår Gråkjær som ryddige og som en aktør som vet hva de holder på med.

 Slik forklarer Åsgeir Olav Godø sitt valg av partner når nyfjøset på Rødalsmyr skulle reises. Kontrakten med Felleskjøpet ble signert 15. november 2015.

– Det var flere aktører inne, men jeg valgte Felleskjøpet og deres leverandører. Prismessig var det ikke så store variasjoner, så det ble å velge ut fra hva du mener er riktig, sier han, og understreker:

– Jeg valgte Felleskjøpet også fordi jeg er samvirkemann. Jeg støtter opp om samvirke fordi jeg er avhengig av at melka blir hentet og at jeg får bra betalt for slaktet. Jeg er opptatt av distriktsjordbruket for å sikre lokalprodusert mat.

Vel 10 millioner

Selve bygget er kostnadsberegnet til 7,8 millioner kroner og I-mek-pakka er på 2,5 millioner, totalt vel ti millioner. Godøy har fått 1,5 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge, som også bidrar med halvparten av lånet til selve bygget. Resten er finansiert gjennom Bud Fræna og Hustad Sparebank.

Gråkjær ryddet opp

Tidlig i byggingen ble det avvik under støpingen.

– Det var alvorlige feil, men Gråkjær ryddet opp. De hyret inn ekstern ingeniør for å se på nødvendige forsterkninger, og mitt inntrykk er at de virkelig kastet på køl for ikke å forsinke prosessen. Den håndteringen er jeg godt fornøyd med, sier Godø.

 Fra Godøy til Fræna

 På dialekten høres det at Åsgeir ikke kommer fra Fræna og etternavnet avslører at han opprinnelig er sunnmøring – fra – ja, nettopp – Godøya utenfor Ålesund. Det var faren som på en rundreise på Fræna tilfeldigvis fikk rede på at gården Rødalsmyr var til salgs. De flotte store jordbruksområdene som er dyrket opp her de siste tiårene, var fristende i forhold til det mindre bruket på Godøya, og etter en runde i familien kjøpte de Rødalsmyr og flyttet hit i 1999. Gården har til sammen 500 dekar jord og dyrkbar utmark i ett stykke.

 – På den tiden utdannet jeg meg til automatikkmekaniker, tok fagbrev ved Nidar sjokoladefabrikk i Trondheim og var ikke spesielt landbruksinteressert, forteller Åsgeir.

 I 2001 kjøpte broren hans nabogården til Rødalsmyr, Åsgard, og drifta ble etter hvert slått sammen og melkeproduksjonen lagt i samdrift. I 2004 kjøpte så Åsgeir gården Stormskjold som tidligere tilhørte Hustad leir og Forsvaret. Når broren valgte å utdanne seg til flyveleder, kjøpte Åsgeir han ut og fikk overført melkekvoten fra Stormskjold til Åsgard. På tampen av 2013 kjøpte Åsgeir også ut foreldrene og har fått slått alle kvotene sammen i én enhet. I 2014 solgt han så Stormskjold, men da uten kvote.

550 tonn

– Til sammen er kvoten nå på knapt 350 tonn, og fra 1. januar 2017 har jeg leid ytterligere 204 tonn, så produksjonen i det nye fjøset vil ligge på 550 tonn, sier Godø.

Til sammen driver han vel 700 dekar fulldyrka jord. Av dette eier han 370 dekar, leier en del og har noe sammen med en nabo. I tillegg kommer en del beiter.

Besetningen har ligget rundt 40 årskyr med en avdrått på vel 8 000 kilo.

Saken stod på trykk i Samvirke nr. 1, 2017. Dette er første artikkel i en serie der Samvirke følger byggeprosjektet fra start til slutt.

Kommentarer