Smarthold på gården

Noe av det første Bente (40) og Tor Martin Hauan (38) bestemte seg for da de overtok Tor Martins slektsgård etter mor Solfrid og far Per i 2005, var at de skulle ha en melkerobot i fjøset. Allerede den gangen var gården veldrevet og velstelt, og ekteparet har siden bygd på og utvidet driften til det reineste mønsterbruket. Hauan gård ligger på Trælnes i Brønnøy kommune, bare et par hundre meter fra sjøen med det berømte fjellet Torghatten kneisende i været på den andre siden av fjorden.

– Vi har noe å vise fram her, både Hauan og vi, smiler Felleskjøpets mann Asbjørn Stein når vi svinger inn på det usedvanlig ryddige tunet, mellom nyoppusset hovedbygning, velholdte driftsbygninger og ei romslig kårstue til «kunnskapsbanken» – Solfrid og Per.

Feilfritt etter innkjøringen

Melkeroboten fra DeLaval som de har inne på det 2100 kvadratmeter store fjøset, skal betjene 55 dyr i døgnet. Kapasiteten er over 60. 

– Da vi bygde nytt fjøs og installerte roboten i 2009, måtte vi gjennom en litt frustrerende periode med innkjøringsproblemer. Vi fikk småfeil hele tiden, og VMS-en klarte ikke å kalibrere seg selv som den skulle. Men etter en stund fikk vi en oppgradering av programvaren. Etter det har roboten fungert så å si feilfritt, sier Tor Martin Hauan.

I-mek-spesialisten Trygve-Harald Nøstvik fra Felleskjøpet, som også er med på besøket, skyter inn:
– Selv om vi har levert melkeroboter til norske bønder siden 2002, var Tor Martin modig som var tidlig ute og bestilte det aller siste av en svært avansert teknologi. Å kombinere teknologi og levende vesener i en automatisert prosess er alltid litt risikabelt.

Tor Martin Hauan understreker: – Der har du også fordelen av å ha Felleskjøpet som leverandør. De sto på kontinuerlig for å få anlegget til å fungere hundre prosent.

I dag er det over 20 robotfjøs i distriktet. – Vi har fått et bra «robotmiljø» i Sømna og Brønnøy. Det er mange dyktige gårdbrukere her, som deler erfaringer og gjør hverandre gode. Det hjelper også at Felleskjøpet har to dyktige servicemenn stasjonert i distriktet, sier Hauan.

SmartHold

Kona Bente forteller at de også vil vurdere flere av mulighetene som ligger i det Felleskjøpet kaller SmartHold. 

– Da kunne vi utnytte enda mer de mulighetene som ligger i å analysere de store mengdene med informasjon vi kan samle inn fra dyra når de er i roboten. Det hadde også vært veldig fint å anskaffe et holdkamera som fotograferer dyra, og analyserer bildene. På den måten kan vi styre mengden kraftfôr enda mer nøyaktig, sier hun.

Det finnes eksempler på tilsvarende gårder der man ved hjelp av holdkamera og SmartHold-systemet har klart å redusere mengden kraftfôr med opptil 20 tonn årlig. – Det er ikke sikkert at det er tilfelle hos oss, men det forteller litt om hvor utfordrende det er å kontrollere nøyaktig hva hvert individ får av fôr, og i hvilket hold de er i. Blir de for feite, blir det vanskelig å få kalv i dem, sier hun.

Gammel gård

Bente og Tor Martin er trettende generasjon Hauan som holder til på Trælnes. Det tar oss helt tilbake til 1500-tallet, men stedsnavnet røper at den er mye eldre enn som så. Det antyder at dette var et sted der treller kunne slå seg ned. Her har frie og mindre frie helgelendinger brutt jord og dyrka det som dyrkes kan siden den eldre jernalder, altså før år 500.

Her fant også Per Hauan det best bevarte skjelettet i Norge etter den utdødde, legendariske fuglearten geirfugl, skjenket til Zoologisk museum i Oslo.

Brønnøy er en typisk nordnorsk landbrukskommune, med mye fin sandjord. Det er ikke mange steder man klarer å dyrke korn så langt nord i landet, men det er det et par stykker i Brønnøy som klarer.

NRF og limousin

Bente og Tor Martin eier rundt 230 da og leier rundt 330 da, der de slår graset to ganger, og har rundt 150 da innmarksbeite og 500 da utmarksbeite. Det blir til rundt et par tusen kubikkmeter i silo, pluss oppunder 600 rundballer. Med et ekstra tilskudd på ca. 150 rundballer, blir det nok fôr til de 220 dyra. De 55 melkekyrne produserer rundt 426 tonn årlig. I tillegg har de en del kjøttproduserende fe av rasen limousin.

– Det er utmerkede forhold her for limousin, som produserer førsteklasses kjøtt, sier Hauan.

Han forteller også at jorda kan være litt krevende på grunn av mye rustutfelling.
– Det er et generelt problem her omkring, som har med jordsmonnet å gjøre. Det gir en utfordring i at det tetter til rørene, slik at vi må spyle. Vi hadde store problemer med det tidligere, da vi anla samlegrøft med sugere. De gikk tett, så vi måtte grave opp hvert år. Nå legger vi rørene ut i bekker og elver for å spyle ut slagget. Det er enklere.

 

I KALVEROMMET: – Vi er veldig fornøyd med det nye kalverommet som sto ferdig i 2014. Det har eget ventilasjonsanlegg og kalvene ligger på halm, sier Bente Hauan.

Vurderer GPS

Ute på tunet står hele maskinparken bestående av fire John Deere-traktorer, pluss ytterligere en JD 6130R som han har på prøvekjøring. 

– Jeg har brukt John Deere helt siden jeg overtok gården, og far min har kjøpt JD helt siden begynnelsen av 1980-tallet, minst, sier Tor Martin.

Den imponerende maskinparken teller en 6830 Premium, en 6610, en 5100R, og en 2140 tohjulstrekker.
– Jeg foretrekker traktorer av samme fabrikat, og har veldig god erfaring med John Deere. De er velegnet for alle typer behov, og er veldig enkle og behagelige å kjøre.

Om han bestemmer seg for den nye, kan det bli med muligheter for GPS-styring.

– Vi har veldig lyst til å slå inn på presisjonsjordbruket. Jeg har forstått det slik, at det er vel så stort effektiviseringspotensial på kronglete og relativt små åkerlapper, som vi har en del av her omkring, som på store, rektangulære teiger. Bare på gjødslinga kan vi trolig spare opptil 25 prosent. Men dette må vi sette oss bedre inn i og finregne på før vi tar en avgjørelse. Dette er kostbart utstyr, så vi må vurdere dette nøye, sier han.

Arbeidshest

Gårdsgutten og avløseren Audun Wærstad gikk omtrent samtidig med Tor Martin på Landbruksskolen, og bidrar blant annet til å holde orden på maskinparken. Han er veldig fornøyd med Orkel-hengeren som har vært en arbeidshest på gården i snart sju år.

– Den heter DX130, og er veldig enkel å håndtere og ikke minst å holde rein. Det er viktig her som vi kjører for eksempel en del sand fra fjæra. Den har store, reine flater, og ikke så mye lister og utspring som den gamle hengeren, der det var vanskeligere å spyle vekk saltet.

Han er også veldig fornøyd med de store hjulene som gjør det enkelt å buksere den over store tuer og steiner, sier han.

SOLID: Tor Martin Hauan er godt fornøyd med Orkel-hengeren, spesielt at den er solid og lett å gjøre rein.

Bom på siden

Litt oppe i fjellsiden bukserer Per Hauan en gravemaskin av typen CAT 307E2, en åttetonner med kraftig hydraulikk for å kjøre tilt, og fast bom.

– Bommen sitter på siden, og det er en stor fordel på grunn av sikten. Det gjør det også enklere å grøfte, sier Tor Martin. Han er også fornøyd med at maskinen leveres med stålbelter.
– Gummibelter har en tendens til å slites litt for fort, mener han.

Bente påpeker at både traktorer og gravemaskiner fyller en annen liten, men viktig funksjon: Rekruttering. Ekteparet har fire potensielle arvtakere som 14. generasjon Hauan på Trælnes. Da gjelder det å fylle lange og til dels tunge arbeidsdager med ting som fenger.
– Ingen ting slår dyr og maskiner, sier hun.

Både Martine (12), Torvin (10), Bendik (7) og Kristine (5) er interesserte i dyra. – Men Torvin er ekstra interessert i maskinene, spesielt CAT-en. Han får ikke lov til å sitte aleine i den, men det blir vanskelig å holde ham unna helt til han blir gammel nok.

Bente selv er utdannet lærer, men har permisjon for å jobbe hjemme på gården.
– Jeg har selv vokst opp på gård i nærheten, så dette er et liv jeg trives med, sier hun. Det er fint å kunne jobbe og skape ting sammen.

Hvem av barna som til slutt overtar gården, gjenstår å se. Det meste tyder på at Bente og Tor Martin kommer til å overlate bruket i minst like god skikk som de selv overtok for tretten år siden.

 GODT ROBOTMILJØ: Tor Martin Hauan forteller at det har blitt et kompetent «robotmiljø» blant melkebøndene i Sømna og Brønnøy.