03.12.2018 | Håvard Simonsen

Landbruksteknologi i Levanger/Verdal

Vi møter Fritjof (62) og datteren Kine Sofie Sandstad Skjeset (33) i innspurten av årets innhøsting. De hører hjemme i Levanger, men driver mye leiejord i Verdal. Det er den tyngste jorda som står igjen å høste og forholdene er ikke optimale etter flere hundre millimeter nedbør. Opptakinga foregår likevel effektivt og nøyaktig, på samme måte som teknologien har optimalisert såing, gjødsling, sprøyting og andre oppgaver gjennom hele sesongen.

– Vi begynte med GPS-styring i 2011/2012, forteller Sandstad og minnes en morsom episode fra «pionertida». For da Sandstad fortalte om den nye teknologien i en reportasje i Adresseavisen og forklarte at de kjørte med en presisjon på et par centimeter, ringte de dagen etter fra Nordens største teknologimiljø, NTNU, og lurte på hva de holdt på med.

– De drev med noe i Nordsjøen der de ikke hadde så stor nøyaktighet, ler Sandstad.

Sandstad har driftssamarbeid med Håa gård og gulrotarealet varierer rundt 300-400 mål. Hjemme på Ulve Vestre rett utenfor Levanger sentrum driver de med korn. I tillegg eier og driver Sandstad selskapet Trøndergrønt i Levanger, der det pakkes 3 000 tonn gulrøtter i året. Familien har startet en prosess med å overdra virksomheten til eldstedatteren Kine Sofie, som er i ferd med å ta agronomutdannelse og involvere seg i drifta. Fortsatt jobber hun ca. 60 prosent som fysioterapeut.

– Det er veldig artig å se hva som går an, sier Kine Sofie. Hun har ingen teknikkutdanning, men kjører alt utstyret og er stadig mer aktiv i drifta.

NY HVERDAG: Kine Sofie og Fritjof Sandstad starter gulrotopptakinga i slutten av juli og holder på til «vinteren kommer». De sparer mange arbeidstimer med presisjonsteknologien.

Her er det noe...

Sandstad forteller at den store interessen for teknologi hos deres dyktige polske arbeidsformann var mye av grunnen til at de kom i gang.

– Han pratet mye om teknikk og så smittet det over på meg. Han påsto hardnakket at teknologien ville være fornuftig, og presisjonsteknologien har vært en nyvinning. Vi så muligheter til å forenkle hverdagen. Jeg kjørte selv gulrotopptaker i 25 år før autostyringen kom. Det var et forferdelig arbeid å henge ut gjennom traktordøra og «lete» etter radene. Nå gjør autostyringen jobben for oss. Traktorer og utstyr styrer seg selv. I tillegg kan vi sette alt sammen i system. Vi forsto tidlig at her er det noe. Og så har Lars Petter vært flink til å fortelle oss hva som går an å få til, sier Sandstad.

– Utrolig bra oppfølging

Maskinselger Lars Petter Husby ved Felleskjøpets avdeling på Levanger, som har bred erfaring med presisjonsutstyr, har jobbet tett med Sandstad.

– Sandstad og de andre i drifta har vært veldig interessert og veldig «på». De er positive og en fryd å jobbe med. Om det oppstår problemer, så løser vi dem i fellesskap, sier han.

– Oppfølgingen fra Lars Petter og Felleskjøpet har vært utrolig bra, sier Sandstad, og forteller at han har ringt og fått hjelp både lørdagskvelder og søndager.

– Det er fornuftig at den som selger utstyret også bruker det selv. Det verste er selgere som skryter, men ikke vet hva de snakker om. Lars Petter har faktisk litt peiling, sier Sandstad med glimt i blikket.

Husby driver selv med kylling og korn, og anvender mye av teknologien i egen drift.

Hos Sandstad har de knyttet seg opp mot Felleskjøpet og John Deere via JDLink, et online-basert system for rapportering og fjerndiagnostikk av traktorer og maskiner.

– Hvis de står fast, kan jeg hjelpe til ved å logge meg inn på Sandstads traktorer og maskiner via smarttelefonen min. Her kan vi sammen finne ut om noe er feil og guider oss gjennom innstillingene på terminalene, forklarer Husby.

JDLink er koplet opp via mobilnettet med integrert sim-kort i traktoren fra fabrikk. De bruker også dette utstyret for å motta mobil-RTK-signalene til GPS-systemet, som gir en nøyaktighet innenfor to centimeter.

TO SKJERMER: Med to skjermer i traktoren har føreren hele tiden bilde av funksjonene på både traktor og redskap

– Noe av det lureste jeg har gjort

I tillegg til utstyret på traktorene, har Sandstad en John Deere R944i trailersprøyte og en Kverneland TL GEOSPREAD gjødselspreder. Dermed utnytter de mulighetene med optimal tildeling av plantevernmidler og gjødsel.

– Jeg har sagt at dette er noe av det lureste jeg har gjort og at sprøyta er den beste redskapen jeg har kjøpt, sier Sandstad.

– Å sprøyte er ingen trivelig arbeidsoppgave, men nå er hverdagen blitt en helt annen. Vi sitter i traktoren og alt styrer seg selv. Jeg føler også at sprøyta er stabil å kjøre. Den følger godt i sporet bare du stiller den inn riktig, sier han.

Sprøyta har 4 400 liter tank og 28 meter bom med høydefølere og seksjonsavstengning. Sprøyta har hydraulisk drevet pumpe, slik at en slipper PTO-aksel og trykket styres uavhengig av traktorens turtall. Sprøyta kan suge 700 liter pr. minutt og har tankfyllingskalkulator som beregner eksakt væskebehov. Væskeflyten ut i bommene er såkalt «ringline», som sirkulerer væske rundt om på hele bommen slik at plantevernmidler når ut til dysespissene nærmest umiddelbart. Det er valgt luftinjiserte TwinTip-dyser som øker dråpestørrelsen og reduserer avdriften, og som fordeler strålen 30 grader forover og 30 grader bakover for bedre å treffe bladverket, særlig på små planter.

– For å bruke så lite plantevernmidler som mulig, sprøyter vi nå med sterkt reduserte doser på stadig mindre gulrotplanter. Slik klarer vi stort sett å holde ugraset i sjakk. Vi kan nå også kjøre med riktig væskemengde uten at det innebærer for mye jobb for oss. Det er aldri igjen restmengder i tanken når vi er ferdig, alt er helt nøyaktig. Slike forenklinger er også en del av presisjonsjordbruket, i tillegg til at vi sparer plantevernmidler, sier Sandstad.

De bruker sprøyta også til å tildele gulrøttene en rekke mikronæringsstoffer.
– Det blir mange turer i løpet av en sesong og da sparer vi mye arbeid med denne sprøyta. Den store kapasiteten og enkle bruken gjør at vi faktisk kan få oss en fridag, også, sier Sandstad.

Nøyaktig gjødsling

På samme måte sparer de gjødsel med GEOSPREAD'n som har vektceller og seksjonsavstengning. Også her er Sandstad imponert over nøyaktigheten.

– Vi skal jo spare gjødsel med nøyaktig spredning og mindre overlapping og det føler jeg at vi gjør. Når jeg har gjødslet en åker på 90 mål og det ligger igjen seks kilo i sprederen, føler jeg at jeg har gjort noe riktig, sier han.

De har en GEOSPREAD TL som rommer 4-5 storsekker.

Mange av redskapene kjøres med en John Deere 6155R som er utstyrt med to skjermer. Slik har de skjermbilder både av funksjonene på traktoren og på redskapen.

Vil ikke bli akterutseilt

– Vi har måttet legge om måten vi dyrker gulrot på til den nye teknologiske hverdagen. Rent praktisk innebærer det at vi må ordne oss skikkelig vendeteig rundt åkeren og dele opp åkeren fornuftig med sprøytespor. Etter at vi har kjørt rundt og kartlagt åkeren får vi hjelp av systemet til hvordan vi bør legge radene for å utnytte åkeren best mulig. Da er det meste av jobben gjort, for når traktoren er programmert går den der den skal. I tillegg får vi dokumentert alt vi gjør. Dette er en rivende utvikling som det er spennende og artig å være med på. Det kan fort gå vane i å dyrke en kultur på samme måten som du har gjort i mange år. Men jeg er overbevist om at når ting blir en vane, stagnerer du og blir fort akterutseilt. Men det er selvfølgelig ekstra moro å stå på når noen er interessert i å ta over, sier Sandstad.

NØYAKTIG: – Når jeg har gjødslet 90 mål og det er igjen seks kilo i GEOSPREAD'n, føler jeg at jeg har gjort noe riktig, sier Fritjof Sandstad.