22.03.2018 | Geir Fjeld

Olav Sagen har arbeidet i Felleskjøpet i 20 år, og det siste året har han hatt jobben som verkstedleder på Felleskjøpet Hamar. Han er mektig stolt av den gjengen han er sjef for. En gjeng som teller 20 personer, hvorav ni er «utegående» mekanikere.

Stort engasjement

– Gutta gjør en fantastisk jobb. De har et engasjement, en stå-på-vilje og et samhold som er helt unikt. Hvis det skulle ha seg slik at jeg som sjef kommer fem minutter for seint en dag så får jeg nesten dårlig samvittighet, tilstår han, og fortsetter:

– Jeg vet at gutta har vært her i god tid, og rukket både en kaffekopp og litt sosialt samvær før arbeidsdagen starter.

Engasjement: - Gutta gjør en fantastisk jobb, sier verkstedleder Olav Sagen.

Mange serviceavtaler

Verkstedet på Hamar håndterer mellom 200 og 300 serviceavtaler i året med stort og smått.

– Jeg har ikke fintelt, men det ligger nok der et sted, sier Sagen.

Hamar ligger midt i et stort område med mye kornproduksjon, og da sier det seg selv at det blir mye service både på traktorer og skurtreskere. I tillegg til ettermarked med serviceavtaler er det også andre reparasjoner. En god del på redskap, gressklippere og motorsager. På verkstedet jobber det spesialister av alle slag.

– Noen liker best å jobbe med manuelle, analoge prosesser, mens andre er sterke på ny teknologi med elektroniske diagnoseverktøy og maskinenes computere, påpeker Sagen.
På nyere traktorer har teknologien kommet langt, for eksempel med muligheter for fjerndiagnose. 

– Fra verkstedet kan vi «logge oss på» en bestemt traktor via JDLink. Hvis traktoren befinner seg i et område med mobildekning kan vi gå inn og kjøre en rekke tester og diagnoseverktøy, og på denne måten finne ut hva som er feil før vi faktisk har en mekaniker på plass, forteller verkstedsjefen.

Forskjellighet – en suksessfaktor

Sagen mener en av grunnene til at det fungerer så godt på verkstedet på Hamar er at det er stor forskjell på de ansatte, både i alder og kompetanse.

– Vi har et aldersspenn fra 18 til 64 år blant de ansatte, og det sier seg selv at det blir bred samlet kompetanse ut av det. Når alle i tillegg er lagspillere som gjerne deler sin kunnskap – eller tar imot kunnskap fra sine kolleger, da blir det et spennende og dynamisk miljø både for ung og godt voksen.

Verkstedlederen mener det er viktig å ta vare på «gammel» kompetanse, selv om høyteknologien har inntatt verkstedhallen for lenge siden.

– De tunge maskinene vi skrur på har fort en levetid på 30-40 år. Da kan vi ikke stille oss slik at vi ikke er i stand til å håndtere et problem, hvis det ikke kan lokaliseres ved hjelp av en datamaskin.

På kontrollrommet

Verkstedleder Sagen har eget kontor bakerst i FK-butikken, separat fra verkstedet. Men han innrømmer at han trives best nærmere der det skjer.

– Jeg pleier å ta lap-top´en under armen og sette meg i et hjørne her inne på «kontrollrommet», sammen med Kristian Dotterud og Jørgen Rustad som i hovedsak planlegger og koordinerer arbeidet på verkstedet, sier han.

Til god hjelp: Strategisk plassert er en arbeidsterminal som mekanikerne kan bruke hvis de trenger å slå opp i manualer eller se på sprengskisser.

Det å ha kontroll på hva som skal skje, i hvilken rekkefølge, til enhver tid, er en annen vesentlig suksessfaktor. Det handler om å sørge for at deler kommer når de skal, og at det er god kontroll på planlagte serviceoppgaver. Og ideelt sett at det alltid er jobb å gjøre til den enkelte mekaniker, innenfor det kompetanseområdet som den enkelte har. Folk som har talent for å planlegge trenger ikke nødvendigvis være de som blir oljete på fingrene hver dag.

Igjen: All kompetanse er viktig!

– Det er mer trivsel og mindre stress i en verkstedhall der arbeidet er godt koordinert og planlagt. I så måte gjør gutta i kontrollrommet en formidabel jobb hver eneste dag, sier Sagen, og speider ut i verkstedhallen gjennom de store glassvinduene.

Tre lærlinger

Felleskjøpet Hamar er seg også sitt ansvar bevisst når det gjelder rekruttering til faget. De har for tiden tre lærlinger, hvorav to er inne på første året.

– Vi opplever det som en stor fordel å få inn yngre folk som vi lærer opp selv. Det handler om å få til den gode miksen av personligheter. Unge oppegående folk finner fort sin naturlige plass i fellesskapet, og formes til en viss grad etter miljøet.

Sagen påpeker dessuten at lærlingene får de aller beste forutsetninger og muligheter til å utvikle seg hos Felleskjøpet.

– Her finnes det erfarne og skarpskodde fagfolk innen alle kategorier som lærlingene kan rådføre seg med. Slik sett finnes det knapt en bedre og mer variert læreplass – i alle fall ikke hvis man er interessert i å skru på John Deere.

– Det er veldig bra miljø her. Jeg får ta ansvar, og jeg får jobbe sjølstendig. Det setter jeg stor pris på, forteller lærling Herman Bøhmer.

Han forteller videre at han er oppvokst på gård, og at han alltid har hatt sans for store maskiner.

Det er ikke småtterier man setter lærlingene til å gjøre på et John Deere-verksted. Bøhmer har arbeidet seg et godt stykke ned under topplokket på 6430´en bak gutta i hovedbildet.