09.08.2019 | Camilla Mellemstrand, Felleskjøpet

- Det er veldig bra at hytta er stor og behagelig og godt lydisolert, for det har blitt noen timer her inne i det siste, smiler Lars Erik Megarden. Samvirke besøker den travle slåttekaren helt i begynnelsen av juli. Akkurat denne dagen viser ikke trøndersommeren seg fra sin beste side. Det har regna i dagevis, snøen ligger fremdeles nedover fjellsidene og Lars Erik har dermed fått seg en ufrivillig, men likevel etterlenga pause i fôrhøstinga, som har gått i ett i snart en måned.

Investerte sammen

Megarden, som er ammekuprodusent på Oppdal, har kjøpt snitteren sammen med melkeprodusent Jan Erik Glåmen, som driver gård på Halsa på Nordmøre. Kongstanken er å utnytte kapasiteten på snitteren best mulig ved å utnytte forskjellen i vekstsesongen på Nordmøre og på Oppdal.

- Vi begynte å høste gras i Halsa 4. juni, og flytta oss deretter til Tingvoll og Surnadal. Da vi var ferdige med slåtten hos de som ville ha seint slått gras på Møre, var det klart for å begynne å høste graset hos de som ville ha tidlig høsta gras på Oppdal. På Møre kjører vi snitteren på hjul fra bonde til bonde, men når vi skal fra Møre til Oppdal tar vi den på lastebil, forteller Megarden. Han forteller at han på sin vei fra Møre til Oppdal har møtt eldre bønder som gjorde den samme reisen i tidligere tider.

- Da slåtten var ferdig på Møre, reiste de til Oppdal og hjalp til i slåtten der. Sånn sett fortsetter vi en tradisjon, sier Megarden.

Nærmer seg maksimal kapasitet

Glåmen og Megarden har nå tjue kunder på lista si. De vurderer å ta inn et par sauebønder på Oppdal i pausen mellom førsteslåtten på Oppdal og andreslåtten på Møre, men da begynner de å nærme seg maksimal kapasitet. Mens noen kunder har slått og raket sammen graset i strenger før snitteren kommer, tar høstelaget ansvar for hele slåtten hos andre kunder.

- Vi har kunder som driver stort, og kunder som driver smått. Vi høster gras på flate jorder og jorder som har opptil tjue graders helning.  Det minste jordet vi slår, er ett dekar. Snitteren har liten svingradius, og siden pickupen sitter foran, kan vi kjøre helt ut i kantene, sier Megarden.

TAKLER BRATTA: Megarden høster blant annet gras i alpinanlegget i Oppdal.

Skeptikeren ble overbevist

Blant kundene som testa snitteren for første gang i år, er Harald Skarsheim (78). Den erfarne gårdbrukeren har høsta gras med fôrhøster siden 60-tallet. I år var han for første gang vitne til at snitteren overtok arbeidet. Om han var skeptisk i utgangspunktet, er tvilen nå forsvunnet som nattedugg for sola.

- Jeg er full av lovord over den snitteren. De brukte tolv timer på å høste et areal vi vanligvis ikke rakk å bli ferdig med på fjorten dager. Den har en fenomenal framkommelighet og og er forferdelig effektiv. På grunn av dekkutrustningen, blir det lite kjørespor også. Vi så at det ble mer spor fra de fulle hengerne enn fra snitteren, sier Skarsheim. Megarden sier at snitteren har en totalvekt på fjorten tonn, men at han er svært oppmerksom på å ha riktig dekktrykk og at de valgte de breieste dekkene som var mulig å oppdrive foran.

- En traktor med rundballepresse og to rundballer kan komme opp i samme totalvekt.  Med så store dekk som vi har valgt, blir portene og jordene mindre og det blir mer krevende å forflytte seg langs veien, men fordelene på jordet veier stort opp for denne ulempen, sier Megarden.

GODT SKODD: Har du en maskin som veier 14 tonn, må den være godt skodd. Megarden og Glåmen valgte så breie dekk som mulig for å få best mulig flyteevne og minst mulig jordpakking.

Skarsheim synes kvaliteten på grovfôret ser svært bra ut, men understreker at det er svært viktig å pakke godt i siloen når graset er så finsnitta. Nå ser han fram til å finne ut om kyrne er like begeistra for vinterfôret som naboen hans, som allerede har høsta gras med finsnitteren i tre år, skal ha det til.

- Jeg har hørt at kyrne ikke sorterer i det hele tatt, og at selv høymola blir spist når alt graset er så kort som tre centimeter, men det gjenstår å se, sier gårdbrukeren.

Bedre ensilering med HarvestLab

Megarden er selv svært fornøyd med kvaliteten på det ferdigensilerte graset. HarvestLab-en, et lite NIR-kamera som sitter i tuten på snitteren og som analyserer 40 kilo gras hvert sekund, kan til enhver tid beregne mengden gras og mengden tørrstoff som går gjennom snitteren. Dette gjør det enkelt å optimalisere mengden ensileringsmiddel, enten det er snakk om melkesyrebaserte, saltbaserte eller maursyrebaserte ensileringsmidler.

- Det er essensielt å vite hvor mye tørrstoff det er i graset for å lykkes med ensilering, og da er harvestlaben et svært godt hjelpemiddel, sier Megarden.

- Forrige uke høsta vi gras litt seint på kvelden. Da veide en full henger 9500 kilo. Analysene fra HarvestLab-en viste at tørrstoffinnholdet var 22 prosent. Dagen etter hadde graset tørka mer og hadde et tørrstoffinnhold på 32 prosent. Da veide den samme fulle hengeren bare 7200 kilo. At vi vet dette og kan tilpasse ensileringen mens vi høster, gjør det mye lettere å lykkes med ensileringsprosessen, sier Megarden. Han er også svært fornøyd med strukturen i graset.

- Når jeg tar i den ferdigkutta massen, kjenner jeg fremdeles at graset stikker. Det er fremdeles luft i et timoteistrå, det har ikke kollapsa, bare blitt klippa opp, sier Megarden, som forteller at hastigheten på pickupen og innmatervalsene justres automatisk etter kjørehastighet og snittelengde.

VELLYKKET ENSILERING: Fordi snitteren kontinuerlig overvåker tørrstoffprosenten i graset som høstes, er det enkelt å optimalisere mengden ensileringsveske.

Ulik snittelengde

HarvestLab-en gir også mulighet for å regulere snittelengden fortløpende, basert på tørrstoffprosenten i graset som går gjennom snitteren, men denne muligheten har ikke Megarden tatt i bruk.

- Jeg liker å bygge opp stakken slik at snittelengden er lengst (20 millimeter) nederst i stakken og kortere (12-18 mm) oppover i stakken. Med litt lenger gras i bunn av stakken, får du lettere drenert ut i bånn, sier grasentreprenøren.

Nyttig i fôrplanlegginga

Også kunde Peder Saltrø i Surnadal setter pris på informasjonen han får fra HarvestLab-en.

- Når du legger gras i markstakk er det vanskelig å anslå hvor mye grovfôr du egentlig har høsta. Vet du ikke hvor mye grovfôr du har, er det vanskelig å drive fôrplanlegging. Under fjorårets tørkesommer var det svært nyttig å vite akkurat hvor mye tørrstoff vi hadde høsta. Det viste seg at fôrbeholdningen vår ikke var så ille som man kunne frykte, så vi slapp å sette opp en krisebasert fôrplan, men kunne lage planer basert på det reelle tørrstoffinnholdet, sier Saltrø. Tidligere la han graset i plansilo, men nå bruker han markstakk.

- Markstakk stiller større krav til innlegginshastighet for å bevare fôrkvaliteteten. Da kommer det godt med at høstinga av hele arealet på 400 dekar er unnagjort på åtte timer, sier bonden. Megarden og Glåmen har prøvd seg med både timespris og dekarpris, men har landet på at timespris er det mest rettferdige og rasjonelle.

-  Tar man timespris har kundene incentiver til å legge best mulig til rette for rasjonell drift.

MINI-LABORATORIUM: Harvestlaben, et NIR-kamera som sitter i tuten på snitteren, analyserer 40 kilo gras per sekund og kan dermed fortelle hvor mye gras og hva slags kvalitet graset som går gjennom snitteren har.

Måler askeverdien

En annen ting Megarden setter pris på med HarvestLab, er at den måler askeinnholdet i graset. Denne verdien sier noe om forurensing av graset.

- Vi ser at hos kunder som har lav stubbehøyde eller som har kjørt på møkk seint, kan askeverdien være litt høy. Da kan vi kompensere med økt mengde ensileringsmiddel.  Nylig høsta jeg gras hos en kunde som rakte paralellt med at jeg høsta. Da jeg så at askeverdien i graset endret seg i løpet av økta, ringte jeg han og ba ham sjekke om han kunne endre justeringene på riva si, slik at han fikk med mindre jord, forteller Megarden.

Fornøyd med servicepersonell

Før Megarden og Glåmen investerte i finsnitteren de kjører i dag, hadde de en nesten tilsvarende modell, som de kjøpte i 2016.

- Det er ikke nødvendig å bytte den ut hvert tredje år, men da vi fant forholdsvis lokale kjøpere på Fannrem, tenkte vi at det var en bra forsikring for oss i tilfelle havari å vite at det finnes en tilsvarende maskin i området. Får vi et havari når vi har slått ned 2000 dekar og det er meldt regn, skal du ha en del rundballepresser for å få høsta det graset, sier Megarden.

Han berømmer Felleskjøpets servicefolk.

- Når en bonde i et område kjøper seg en slik snitter, får servicepersonell lokalt opplæring på denne maskinen. At det er mekanikerne på Halsa, på Oppdal og nå også på Fannrem, gjør oss mindre sårbare og vi vet at vi alltid kan få hjelp hvis vi trenger det, sier Megarden.