Mer rasjonelle transportløsninger for både grovfôr og husdyrgjødsel gir også økte besparelser. 

Akkumulert kjøreaktivitet i gras

Skjematisk fremstilt kan man se for seg 21 overkjøringer på skiftet gjennom vekstsesongen i et tre- slått system. Er man ubetenksom innebærer alle kjøreoperasjonene en betydelig fare for jordpakking med redusert avlingspotensial som konsekvens.

Uttak av kjørespor fra én arbeidsoperasjon av 21 kjøringer. Forestill deg hvordan dette hadde sett ut hvis vi hadde lagt 21 kart over ulike arbeidsoperasjoner på hverandre.

Faste kjørespor

Faste kjørespor bør være et langsiktig mål for grasdyrkere som ser potensial i presisjonslandbruk. Ved å velge en mekanisering som går opp på for eksempel ni meter arbeidsbredde, vil man kunne kjøre i de samme sporene hele tiden med mulighet for vesentlig redusert jordpakking.

I praksis betyr dette at enkelte maskiner bør ha arbeidsbredde litt bredere enn ni meter, for å sikre at man effektivt får samlet sammen graset. Både slåmaskin og river bør være litt bredere enn ni meter for at faste kjørespor skal bli en suksess.

Hvis man ser for seg en mekanisering bestående av for eksempel autostyringssystem (AutoTrac), stripespreder, seksjonsavstenging (GEOpread) og ni meter butterflyløsning, vil dette koste i overkant av en million kroner i rein investering. Tar man også i betraktning forbedringer i arbeidseffektivitet, transportløsninger og betydningen av økte avlinger som følge av mindre jordpakking, er det likevel mulig for store grasprodusenter å regne hjem investeringene i en slik maskinlinje. Det bør også være interessant for entreprenører å tilby tjenesten til andre bønder. I dag leveres de fleste nye traktorer med Auto-Trac montert, så det betyr at en viktig brikke i utviklingen mot faste kjørespor allerede er i ferd med å falle på plass.

Slåing av gras. Jordet er 48 dekar. Jobben tok 1,5 time og det ble brukt 36 liter diesel.

Ekstensiv drift har skjulte kostnader

En analyse av 40 melkebruk i Nordland viste en avlingsvariasjon fra 200 til 800 fôrenheter per dekar mellom gårdene. En av gårdene drev fôrproduksjon på 1400 dekar og hadde en gjennomsnittsavling på 350 fôrenheter per dekar. Gårdbrukeren brukte 1,5 maskintime per dekar i fôrproduksjonen. Hadde gårdbrukeren optimalisert driften på 700 dekar, kunne han antagelig hevet avlingsnivået til det dobbelte, 700 fôrenheter per dekar, og da skjer det noe spennende med effektiviteten. Et slikt valg innebærer nemlig store muligheter for gårdens driftsresultat - hvis det lykkes.

Investerer man klokt i økt maskineffektivitet og faste kjørespor, vil dette gi økt arbeidseffektivitet og mere grovfôr av høy kvalitet. Skal man håndtere ustadig norsk sommervær, bør man uansett ha tilstrekkelig maskinkapasitet på kritiske arbeidsoperasjoner som slåing, høsting og husdyrgjødselspredning. Regnestykket presentert ovenfor, viser at det er mye å hente på økte grasavlinger og effektiv bruk av maskiner og egen arbeidskraft.

Man kan rett og slett investere seg til billigere grovfôr gjennom smarte valg.