De var derfor mer enn spent på avling og proteininnhold, men kunne konstatere at anbefalingen var riktig da første levering viste 13,9 prosent protein.

Solfrid og Ottar er heltidsbønder med formeringsbesetning for gris og 600 dekar korn ytterst på Torsnes sør for Fredrikstad. I år er alt kornet høsthvete og høstrug. De har mer enn nok grisemøkk til hele arealet, og i år har de for første gang brukt Yara N-Tester for å tildele nitrogen så riktig som mulig i forhold til kornets vekst og behov. De har også byttet ut sin gamle Kverneland CL Exacta-spreder med en ny Exacta CLEW, med enda mer nøyaktig seksjonsavstengning. 

Inspirert på fagmøte 

– Vi prøver å følge opp det vi driver med så faglig aktivt som mulig, og interessen for Yara N-Tester kom etter et fagmøte i Landbruksrådgivingen på Øsaker for to år siden. Det lå da an til veldig gode avlinger med høsthvete. Vi hadde gjødslet med 18 kg N/daa, 6 kg N husdyrgjødsel og resten mineralgjødsel, og trodde det skulle holde. Men da jeg fikk høre at vi måtte bruke 24 kg N for å kunne regne med å få høyt nok proteininnhold med ei avling på 800 kg pluss, fikk jeg følelsen av at jeg drev litt i blinde. Jeg fortet meg hjem og hadde på 6 kg N ekstra akkurat under aksskyting – og oppnådde godkjent proteininnhold til matkorn. Da kjøpt jeg N-Testeren, forteller Weel.

Måler klorofyllinnhold

Yara N-Tester anslår nitrogenbehovet ved å måle klorofyllinnholdet/«grønnfargen» i plantene. Ved å måle flere punkter i åkeren ser en variasjonen i nitrogenbehovet og kan også bruke dette som hjelpemiddel til å lage styringsfiler til gjødselsprederen. I tillegg er det viktig å ta hensyn til egen kjennskap til skiftet og gjødslingserfaringer. 

– Jeg føler det er enda mer aktuelt med N-tester hos oss som driver med husdyrgjødsel. Vi vet hva som står i gjødslingsplanen og hva som er tilført, men vi vet aldri helt hva som er tatt opp av plantene. Det er viktig å ha den kunnskapen når åkeren skyter, sier Weel.

Da han brukte N-Testeren ved skyting i år, viste den at han ikke skulle ha på mer gjødsel. Førstegangs bruk kan derfor ha spart gjødselkostnader.

– Vi har hatt på totalt ca. 22 kg N/daa, men altså ingen siste delgjødsling. Ved første levering hadde vi et proteinnivå på 13,9 prosent, så N-Testeren har gjort jobben, sier han.

Mer presis seksjonering

I år har Weel tatt i bruk en ny Kverneland Exacta CLEW GEOSPREAD. Den styres både via CommandCenter i en ny John Deere 6130R og via Kvernelands IsoMatch Tellus-skjerm i en John Deere 6610 uten AutoTrac. Også den forrige sprederen ble styrt med GPS-signal via Tellus-skjermen, men her kunne bare halve arbeidsbredden stenges. Den nye GEOSPREAD-en regulerer seksjoner for hver to meter og er dermed mer nøyaktig. 

– Vi ser stor fordel med GPS-styring og seksjonsavstengning fordi vi slipper unøyaktigheter og ekstra gjødsel, sier Weel.

HUSDYRGJØDSEL: Ottar Weel mener N-Tester er enda viktigere ved bruk av husdyrgjødsel. (Moden åker er selvfølgelig helt feil tidspunkt for bruk av N-Tester)  

Noe legde 

Høstkornet, som ble sådd direkte med Rapid under gunstige forhold fra 18. september og helt ut i oktober, har hatt fin utvikling til tross for at noe av det sist sådde var tynt i vår. Høsthveten holdt seg også på bena fram til august, men fikk noe legde fram mot tresking. 

– Men som du ser er legda jevnt fordelt. Det kommer nok av den jevne spredningen uten overlapp på vendeteiger og andre steder. Med dette utstyret føler jeg at vi har bedre kontroll, sier Weel.

CropSAT neste år?

Yara N-Tester kan anvendes som et supplerende verktøy ved bruk av CropSAT. CropSAT gir satellittbaserte biomassekart som viser variasjonene på skiftet, og ved å bruke N-Testeren til å fastslå N-behovet rundt om i åkeren, kan det lages tildelingsfiler. Neste år vil det trolig også bli mulig å utføre dette i dyrkingsverktøyet CropPLAN som Felleskjøpet nå lanserer i Norge sammen med det svenske selskapet Dataväxt. 

– Hittil har vi ikke brukt CropSAT. Det skyldes både manglende dataferdigheter og relativt travle dager, men vi har et mål om å gjøre det neste år, sier Weel.

Gjødslingsregime

I høstkornet kjører Weel en første gjødsling med mineralgjødsel så tidlig som mulig og gjør en «skjønnsmessig» vurdering av mengden etter hvor frodig kornet er. Første delgjødsling skjer med husdyrgjødsel raskt etter at kornet er kommet i vekst.

– Vi har tankvogn med slangespreder og harvetinder på en 15 meter bom, for å få møkka godt ned. Vi kjører normalt ytterligere en delgjødsling og kalibrerer da med N-Testeren og GEOSPREAD-en, forklarer han.

Også i vårkornet bruker de husdyrgjødsel og kjører så raskt de rekker etter oppspiring. Her praktiserer de vanligvis ikke delgjødsling.

– Vi har tatt veldig grundige analyser av møkka og vet at den ikke inneholder mer enn én kilo nitrogen per tonn. Kornet får 3-5 tonn pr. dekar, sier Weel.

Interessant for neste generasjon

– Dette begynner å bli proft?

– Det er få bønder som blir 150 år, og vi har behov for rekruttering. Et poeng for meg med den nye elektronikken og GPS-teknologien er også at det gjør juniorene våre mer interessert i drifta, smiler Weel.

Han berømmer kollega Lars Håkon Wennersberg på Kråkerøy for god støtte når han trenger hjelp til å bruke utstyret.

– Vi er sesongarbeidere, og når du tar fram igjen utstyret så dukker det alltid opp spørsmål om hvordan det var dette fungerte. Det er veldig viktig å ha tilgang på hjelp fra leverandører, rådgivere og kolleger, sier han.