Stort potensial i smartere grasdyrking

Skal vi øke verdiskapinga i norsk grasdyrking, må vi arbeide smartere og øke presisjonsgraden. Samtidig må vi erkjenne at grasdyrking er mer kompleks enn korndyrking, siden graset skal foredles på gården.

Ved hjelp av LogMASTER kan man synliggjøre maskinkostnadene i grovfôrproduksjon.

Grovfôret har et formål, og det er at graset vi har høstet skal gi høyest mulig utbytte i form av melk og kjøtt.

Høye avlinger gir rimeligere grovfôr

Grovfôr2020 har gitt oss et unikt innblikk i norsk grasproduksjon, forteller Anders Rognlien, Utviklingsleder presisjonslandbruk i Felleskjøpet. 

- Analysene utført på 200 melkebruk viser at avlingsnivået er den enkeltfaktoren som i størst grad forklarer grovfôrets kostnadsnivå. Det som kanskje overrasker mest, er de store avlingsforskjellene mellom gårdsbrukene. I hver region vi besøkte var det bønder som lå 50 prosent over middelavling mens andre lå betydelig under middelavlingen for sitt distrikt. Analysene viser at de gårdene som høstet mer enn 700 fôrenheter per dekar, alle hadde kostnader under 2,50 kroner per fôrenhet, mens snittet for hele utvalget var 2,71 kroner per fôrenhet. I gjennomsnitt produserte de 200 melkebrukene 240 000 fôrenheter hver, og 20 øre forskjell i dyrkingskostnader utgjør 50 000 kroner i sparte kostnader. Det er med andre ord mye penger å hente på å få bedre oversikt over egen grovfôrproduksjon.

Effektiv grasdyrking

Med de store forskjellene i avling og kostnader mener Rognlien det er stort potensial i bedre grasdyrking. I prosjektet Future Farm samarbeider Tine, Yara, EUROFINS og Felleskjøpet for å sette kunnskapen fra Grovfôr2020 i system. Målet er å utvikle styringsverktøy, som skal hjelpe norske melkeprodusenter i å produsere mer og bedre grovfôr til en rimeligere pris.

- Skal vi øke verdiskapinga i norsk grasdyrking må vi arbeide smartere og øke presisjonsgraden. Samtidig må vi erkjenne at grasdyrking er mer kompleks enn korndyrking, siden graset skal foredles på gården. Grovfôret har et formål, og det er at graset vi har høstet skal gi høyest mulig utbytte i form av melk/kjøtt. Dermed er grovfôrkvalitet et like viktig mål som avlingsnivå i seg selv.

Smartere grasdyrking er målet i Future Farm

Ambisjonen er å profesjonalisere norsk grasdyrking gjennom en mer målstyrt grasproduksjon. Ved å ta utgangspunkt i produksjonsgrunnlaget på gården som kvotestørrelse, antall dyr, arealgrunnlag samt kraftfôr%, er det mulig å lage en fôrprognose for hvor mye grovfôr som trengs i vinterhalvåret.

I prosjektet testes nå LogMASTER, Q-companion (vektsystem i frontlaster) sammen med systematisk bruk av fôranalyser for å kartlegge:

  1. Avlingsnivå på det enkelte skifte
  2. Grovfôrkvalitet – hvor mye fôr inneholder rundballene?
  3. Maskintimer og drivstofforbruk

Samtidig vil dyras fôrbehov og krav til fôrkvalitet variere gjennom laktasjonen, og Future farm definerer derfor 3 grovfôrkvaliteter i fôrprognosen.

  1. Høyenergi grovfôr til melkeku
  2. Grovfôr til dyr i vekst
  3. Sinkufôr

Planlegging av neste års vekstsesong tar utgangspunkt i fôrprognosen, som anslår hvor mye grovfôr som trengs av disse 3 grovfôrkvalitetene, og prognosen danner basis for neste års vekst- og gjødslingsplan.

Med denne metodikken kan en grasdyrker øke dyrkningsintensiteten på rasjonelle skifter nær gården mens andre skifter kan drives mer ekstensivt. På den måten spares tid og kostnader på skifter med vanskelig arrondering eller eventuelt lange transportavstander.

Maskinkostnader driver grovfôrprisen

- Vi trenger styringsverktøy i grovfôrproduksjonen, sier naboene Tore Nordli og Hans Jørgen Sætren på Løten, som deltar som pilotbønder i prosjektet Future Farm.

- Det er ikke lenger nok å synse. Med robot i fjøset og TINE Mjølkonomi er vi vant til å plukke tallene fra hverandre i mjølkeproduksjonen. Vi trenger å overføre denne måten å tenke på til grovfôrproduksjonen, og ved hjelp av LogMASTER kan vi nå synliggjøre maskinkostnadene ned i minste detalj, forteller Tore Nordli.

Han får støtte fra nabo Hans Jørgen Sætren, som også er pilotbruker i Future Farm.  

– Det er viktig at det går unna med graset, og da er det fint med automatisk innsamling av data om kjøringa og at vi kan tagge jobbene på PCen etterpå, sier Hans Jørgen. De to naboene høster rundt 300-400 dekar hver i løpet av tre-fire dager.

Dette er Grovfôr 2020

Bakgrunn

Gjennom en årrekke er det generert mye forskning og utvikling innenfor området grovfôrproduksjon. Dette har omfattet så vel agronomi som høsting, konservering og beiting. Kunnskapen er imidlertid fragmentert og dårlig tilgjengelig for brukerne, spesielt i en tid hvor mye informasjon og kommunikasjon går via ulike digitale plattformer.

Å ta i bruk ny kunnskap innenfor grovfôrproduksjon på den enkelte gård krever at man kobler sammen produksjon og økonomi, samt formidling på en ny måte. Det sikrer at gjennomførte tiltak gir en økt økonomisk verdi for gårdbrukeren.

Fokus på grovfôr krever oppfølging spesielt innenfor fire hovedområder:
1. Grovfôrets næringsverdi og produksjonsrespons
2. Utvikling og kostnad på grovfôret
3. Grovfôr som en nasjonal fôrressurs
4. Grovfôr og klimagassutslipp

Partnere i prosjektet er Tine (prosjekteier), NLR, Yara, Felleskjøpet Agri, NIBIO og Mære landbruksskole. 

Mål for prosjektet Grovfôr 2020:

  • Samle, organisere og formidle kunnskap om grovfôrproduksjon på en effektiv måte til grovfôrprodusenter over hele landet.
  • Bidra til bedre lønnsomhet i norsk landbruksproduksjon gjennom bedre produksjon og anvendelse av grovfôr
  • Effektmål: 20 prosent økning i andelen grovfôr per kg melk og kjøtt produsert

Kommentarer