23.08.2018 | Atle Abelsen

Svineprodusent Knut Jørgen Stramrud (45) tar imot Samvirke utenfor det nye grisehuset på slektsgården Stramrud på Ringsaker, rett øst for Brumunddal. Juni har bare så vidt kommet i gang, etter ei sein og rekordkort våronn, og Stramrud har knapt fått prøvekjørt sin nye Kivi-Pekka steinplukker som han fikk fra Felleskjøpet i april. 

– Jeg har bare fått kjørt 5-6 timer og rukket over rundt 15 mål med ny jord. Men erfaringene så langt er meget bra, sier han.

Stramrud er en av flere gårdbrukere på Hedmark og ellers i landet som merker behovet for å utvide arealet med dyrka mark, nå som det ser ut til at myndighetene vil skjerpe kravene til spredeareal knyttet til konsesjoner for blant annet produksjon av gris.

– Det er for så vidt ikke noe problem å bli kvitt grisegjødsla. Den danner basis for en veldig fin humus. Men det er liten betalingsvilje for den. Derfor er omsetningen lav, og vi må ha egne arealer for å utnytte denne fantastiske ressursen på en god måte, sier han.

Mest bygg

Stramrud produserer rundt 5000 smågris årlig, og eier totalt snaut 1000 mål land. Av dette er rundt 560 mål skog, mens 285 mål er landbruksjord. Her har han mest bygg, og litt gras. Inkludert jord han leier, disponerer han rundt 340 mål dyrka mark.

– Det er litt snaut for all gjødsla grisen produserer. Derfor har vi søkt om å gjøre om 100 mål av den minst produktive skogen til å dyrke gras, sier han.

Han påpeker at denne skogen er lite drivverdig, blant annet fordi skogen er for rasktvoksende og gir dermed trevirke av lav kvalitet. Mye av arealet er dessuten gamle grusuttak som er fylt igjen med masser fra industrifelt og litt forskjellig.
– Jeg fikk kjøpt 15 000 m3 med god matjord, som sammen med humus fra gjødsla vil komme godt med til å lage et jordsmonn som er egnet for å dyrke gras og etter hvert kanskje korn.

Han forteller at han og svært mange andre bønder har behov for å rette opp teigene. Mange av jordene har av historiske årsaker litt ujevne formater. Moderne jordbruk og effektiv drift av jorda krever at også åkerlappene har optimale former, for å redusere behovet for vendeteiger og få minst mulig jordpakking.

– Jordene blir dessuten veldig slette og fine når vi har kjørt over med steinplukkeren. Får vi gjort dette på gunstige tidspunkter, er det med på å øke kvaliteten på jorda. Men vi skal være forsiktig med å kjøre den i åkeren om det er for tørt, da smuldrer jorda til finstøv. Og vi kan ikke bruke den når det er for vått. Normalt er sommeren den beste tida. Om jorda allerede er oppdyrka, kan høsten være et gunstig tidspunkt, før det blir for bløtt.

Storbrann

Stramrud gård ligger idyllisk til i høyden ved Bjørgedalen, med god utsikt over nabokommunen Stange i sør, og mot Mjøsa og helt over til Toten i vest. I 2011 var det en storbrann på gården. Den gamle fjøsen brant ned, og nærmere 200 smågriser gikk med.
– Jeg var heldigvis fullforsikret. Men det var fryktelig tungt med besetningen som strøyk med. Det var grusomt, sier Stramrud.


Han hadde uansett tenkt på å utvide driften, og oppførte et nytt og større fjøs. I dag har de nærmere dobbelt så mange dyr som før brannen. Stramrud anslår at det er knyttet 2-3 årsverk til driften av grisehuset, og kanskje et halvt årsverk til landbruksdelen. Kona Helga jobber i bank, mens de to guttene Erik (11) og Martin (14) hjelper til på gården i ferier og helger.

– Ungene er for så vidt interessert og ivrige nå. Men det er for tidlig å si om slekta vil leve videre på gården. De lever sine liv nesten som alle andre ungdommer, med skole og fritidssysler, og det skjer veldig mye fra den alderen til de blir voksne, så, vi får se.

Trygt valg

Grunnen til at valget falt på en Kivi-Pekka fra Felleskjøpet var enkel.
– Det er den de aller fleste har rundt om i distriktet. Alle jeg har snakket med er stort sett fornøyd, og jeg har etter hvert fått god erfaring med servicen og selgerne til Felleskjøpet. Den var ikke helt billig, men de holder seg veldig godt i pris. Derfor er de brukte maskinene også relativt kostbare.

Han har ikke så mye erfaring å bidra med så langt, men påpeker at akkumulatoren til flextrommelen, som skal sørge for at maskinen klarer å håndtere stein opptil en halv meter i diameter, måtte etterjusteres.

Produktansvarlig David Nicolay Eik hos Felleskjøpet forklarer dette med at denne maskinen er en av de aller første de har levert til det norske markedet.
– Denne justeringen er noe vi nå utfører før vi sender maskinen til kundene, forsikrer han.

Bortsett fra dette, har Stramrud bare godt å si om steinplukkeren.

Høy kvalitet

Maskinen er utviklet og markedsføres i Norden av finske PEL-Tout, som ellers er kjent for sine mange landbruksmaskiner av høy kvalitet. Finnene har veldig mye jord med mye stein, så det som er bra i Finland holder så absolutt mål i Norge.

Man kan velge mellom arbeidsbredder på 4, 5, 6 og 7 meter, og man trenger kun 70 hk på traktoren. Hydraulikkbehovet er 20 l/min. Høyre og venstre rotor (rive) samler stein og kvist i en beholder med vippehøyde på 290 cm. Maskinen har et vidt register av tilleggsutstyr som kan monteres etter behov, og den er solid konstruert for et lavt vedlikeholdsbehov. Den skal kunne kjøres i minst 1000 timer før tennene må skiftes. Det er brukt spesialstål på de viktigste slitedelene, og delene er sammenføyd med spesialsveis for å øke levetiden.

 

FINJUSTERES: Akkumulatoren til flextrommelen blir finjustert av Felleskjøpet før levering til kundene, slik at steinplukkeren Kivi-Pekka skal kunne håndtere kvister og stein på opptil en halv meter i diameter.