0

Ser god økonomi i avansert grassnitter

VESTFOSSEN: Leif Ove Sørby regner med en høstekostnad på rundt 170-180 kr/daa pr. slått med den nye John Deere-snitteren han har investert i sammen med fem kolleger i Eiker Høstelag.

John Deere 8200i grassnitter

LÆRER RASKT: Felleskjøpets Bård Svarstad har vært med på innkjøringen, og Leif Ove Sørby fikk raskt taket på kjøringen av John Deere 8200i-snitteren. Alle foto: Håvard Simonsen

 – Jeg kan ikke skjønne annet enn at det vil bli en del billigere enn rundballer, sier Sørby. I tillegg venter han seg mye av John Deeres unike HarvestLab som registrerer avling og fôrkvalitet.

Den velkjente snitterlyden av en «grov veps» farer over sammenrakede grasstrenger. På det lange, flate jordet rett utenfor fjøset lar Sørby snitteren arbeide i 11 km/t. Det er bare tredje dagen hans i førerhuset på den nye John Deere-snitteren som skal høste rundt 6 000 dekar gras gjennom sesongen for medlemmene i Eiker Høstelag, men Sørby synes allerede han begynner å få litt tak på kjøringen.

– Det er mye å passe på, både for meg og den som kjører vogna ved siden av. Men etter å ha kjørt en dag, synes jeg det har gått bra. Akkurat på dette jordet er det jo bare å cruise av gårde, men mange andre steder må vi kjøre mer forsiktig, ikke minst langs kantene, sier Sørby. Eiker-bøndene tok i bruk snitteren første lørdagen i juni. Da var produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet med hele dagen for å gi opplæring og tips om maskinen og effektiv kjøring.

Sørby har vært en av de faste «kuskene» på snitteren nå i startfasen, og synes de har gode erfaringer.

– Høstinga har gått fint. Vi er jo i opplæring alle sammen, men dagen etter at Samvirke var her, høstet vi greit 350 dekar. Vi har sikkert fortsatt litt å gå på, men vi har jo ikke like rasjonelle grasarealer over alt og får en del flytting, sier han.

Eiker Høstelag valgte en John Deere 8200i som de har utstyrt med så godt som «alt som er å få tak i», inkludert skjærebord for mais. Flere av medlemmene i høstelaget dyrker eller vil dyrke mais, så det var et naturlig valg. Snitteren er også utstyrt med John Deeres HarvestLab.

– Ut fra min forståelse ligger John Deere flere år foran de andre produsentene på dette området. Det var noe flere av oss i høstelaget var opptatt av. Ingen av oss var vel i utgangspunktet så godt inne i snitter-teknologien og vi hentet selvfølgelig inn flere tilbud. At det er Felleskjøpet vi handler med, er nok en vesentlig grunn for de fleste, sier Sørby.

For norske forhold

– 8200 er den nest minste snitteren fra John Deere. Jeg tror det er en veldig riktig maskin for norske forhold, sier Svarstad, som er ansvarlig for John Deere-produkter i Felleskjøpet.

– Flere og flere interesserer seg for denne høstemetoden også i Norge, og i Felleskjøpet har vi satset på dette området de siste åra. De som velger denne løsningen mener det sikrer god fôrkvalitet og finner det regningssvarende sammenlignet med andre måter å høste grovfôret på, sier Svarstad.

John Deere 8200i har en motorytelse på 430 hk og er utstyrt med en rekke finesser og egenskaper. Når snitteren er utstyrt med HarvestLab 3000 kan det legges inn automatisk snittlengde når det gjelder tørrstoffnivå i graset. Jo tørrere graset er, jo kortere ønsker en at snittlengde skal være. Selve snitterhodet i maskinen kan settes opp med det antall kniver som passer kunden best, noe som gjør den svært fleksibel i forhold til forskjellige vekster, avlinger og ønsket snittlengde. En annen spesialitet fra John Deere er det som kalles Dura Line slitebelegg. Dette belegget kan leveres på alle sliteflater i snitteren, og John Deere garanterer 3 000 timer levetid på alle Dura Line-belagte sliteplater.

Det er lagt vekt på god tilgjengelighet når det gjelder vedlikehold. Blant annet kan en benytte en såkalt «V-åpning» som gir god tilgang til snitterenheten, noe som tar kun et par minutter, eller en kan svinge ut hele innmaterenheten som ei dør, som kan gjøres på under fem minutter. Dette letter vedlikeholdet betydelig og sørger for at det blir utført.

 

SNITTERLAGET: F.v. Kristian Lundteigen, Ole Erik Sando (Toppenhaug Samdrift), Petter Andal, Leif Ove Sørby, Lina Bjørk Sørby og Tor-Erik Kolbræk. Egil Hoen og Per Anton Mykland var ikke til stede under fotograferingen. Foto: Håvard Simonsen

HarvestLab

– Det mest spesielle ved denne maskinen er det som sitter på tuten – John Deeres HarvestLab. Dette er et analyseverktøy som John Deere har jobbet med i mange år og som nå har kommet i en ny versjon, HarvestLab 3000, fortalte Svarstad da Felleskjøpet demonstrerte snitteren og annet grasutstyr hos Sørby 4. juni.

Harvestlab er et apparat som ved hjelp av en NIR-sensor (infrarødt lys) registrerer avling og analyserer graset som farer gjennom tuten. Det kan analyseres for opptil sju ulike kvalitetsparametere, som blant annet tørrstoff, sukker, protein, NDF/ADF og aske. Slik får en løpende informasjon om grasets innhold. John Deere er helt alene om et slikt analyseutstyr for gras og annet grovfôr, som selskapet opplyser å ha brukt flere hundre millioner kroner på å utvikle. NIR-analysene er ikke det samme som en laboratorieprøve, men kalibreres hele tiden mot en enorm database for grovfôr og grovfôrhøsting, og resultatene har vist seg å stemme svært bra også under norske forhold.

Avlingsregistreringen gjør også at en får ut avlingskart.

– Med avlingskartene kan en se sammenhengen mellom avlingsnivå og verdier i graset. For eksempel ser vi ofte lave proteinnivåer der avlingene er høye, og omvendt. Avlingskartet kan benyttes til å lage styringsfiler for gjødselsprederen. Dermed blir grasdyrkinga enda mer presis slik at en oppnår mer optimal avling og fôrkvalitet, fortsetter Svarstad.

REGISTRERINGSKART: Med HarvestLab får høstelaget ut avlingskart som forteller hva de har i siloen. Kartet her viser klar sammenheng mellom avling (t.v.) og proteinnivå i graset (t.h.). Høy avling gir som regel lavt protein. Kartet kan brukes til å lage en styringsfil for gjøldselsprederen for å optimalisere avling og kvalitet.

– Vi har klare forventninger til at vi nå skal få bedre oversikt over avling og kvalitet, og vi skal bruke avlingskartet aktivt, sier Sørby, som i fjor tok i bruk både Kverneland GEOSpread-spreder og Yara N-sensor.

– Jeg er veldig fornøyd med GEOSpread'n, understreker Sørby. – Vi har mange små og uregelmessige skifter og der kommer den virkelig til sin rett. Jo «verre» jordet er, jo mer nytte har vi av sprederen. Vi har også gjødslet i mørket og bare fulgt med på skjermen. Og det stemmer, sier han.

Ny høstelinje

Med snitteren legger Sørby og de andre i høstelaget om graslinjene fra rundballer til plansilo eller stakk. Selv har Sørby hatt en mindre plansilo til mais de siste åra.

– Det har vi gode erfaringer med. Ikke minst nå sist vinter med mye snø. Da var det enklere enn å hente rundballer, sier han.

Sørby skal i år bruke snitteren på rundt 350 dekar gras og 100 dekar mais. Til denne sesongen har han bygd ytterligere to plansiloer, hver med en effektiv kapasitet på rundt 700 m3 (39 x 7 x 2,4 m). Veggene er skrådd utover som gjør pakkingen av graset bedre.

Fliegl-vogner

Høstelaget har også kjøpt avskyvervogner fra Felleskjøpet. Valget falt på to Fliegl Gigant ASW 160. Vognene rommer 26 m3, med mulighet til å komprimere graset fra totalt 33 m3. Tillatt totalvekt for vognene er 16 tonn.

EFFEKTIV EKVIPASJE: Eiker Høstelag har kjøpt to Fliegl Gigant ASW 160 avskyvervogner til å holde unna for snitteren.

Kommentarer