0

Mitt første år som kornbonde

[29.02.2016] I disse dager er det ett år siden jeg startet opp som bonde. Som oppvokst på gård og eldst av to søsken har jeg lenge vært kjent med at jeg har hatt førsterett til å overta.

I 2015 tok Ragnhild over driften av gården etter faren sin. Ett år senere deler hun sine erfaringer fra sitt første år som kornbonde.

Å bli bonde har vært et mål lenge, men kanskje ikke i en alder av 23 år. Da jeg mistet pappa med kort forvarsel i november 2014, synes jeg at det var bedre å fortsette på det han var så godt i gang med – framfor at gårdsdriften skulle leies bort til noen andre.

I dag forpakter jeg ca 950 daa jord, og jeg har kjøpt maskiner og redskap. Jord og driftsbygninger leier jeg av mor. Å være kornbonde er ikke en 100% jobb hele året og jeg har for tiden en 50 % jobb i Medlemsavdelingen til Felleskjøpet Agri, i tillegg til tillitsverv i Norges Bygdeungdomslag. Arbeidsgiveren min er kjent med sesongvariasjonene i landbruket og jeg er heldig som får tilpasse arbeidsmengden etter vekstsesong.

Heldig som har et godt nettverk rundt meg

Å være bonde krever mye og bred kompetanse. Etter å ha fullført 3 år videregående med studiespesialisering, fortsatte jeg med ettårig agronomkurs på Tomb, etterfulgt av bachelor i landbruksteknikk og årsstudium i agronomi på Blæstad, Høgskolen i Hedmark. Jeg ser at dette har gitt meg nyttig ballast for det jeg driver med i dag.

Det er krevende å være bonde uten å ha en «senior» å spørre om råd. Selv om jeg står alene om drifta, har jeg heldigvis et godt nettverk rundt meg som gir gode råd, svarer på dumme spørsmål og hjelper til med det som er vanskelig. Å montere tvillinghjul, reparere korntørke og å gjøre valg av såkorn er typiske ting der jeg ber om hjelp. Det er også kjekt å vite at lokale landbruksverksteder bare er en telefon unna, og gjør det de kan for at jeg eksempelvis skal få stilt inn skurtreskeren riktig.

Oppturer og nedturer går hånd i hånd

Bondeyrket har både oppturer og nedturer. Det er fryktelig kjedelig å kjøre i stykker naboen sin åkersprøyte når han er på ferie og det er midt i den travle soppsprøytinga, og når dieselpumpa på den mest kurante traktoren takker for seg FØRSTE DAGEN i våronna. På den andre siden er det moro å se at man klarer oppgaver som man i utgangspunktet ikke ser på som realistiske. Det være seg å stable tømmerstokker i tømmerhengeren, eller å bytte hjul. For noen uker siden punkterte bakhjulet på den ene traktoren, og siden dekkene var både gamle og slitte bestemte jeg meg for å bytte ut begge to.

Prosedyren når problemer oppstår er gjerne slik:

1.       Klø seg i hodet og finne ut hva som har skjedd
2.       Ringe noen for å få forståelse og som oftest gode råd
3.       Iverksette gode råd
4.       Ringe en nabo eller landbruksmekaniker som kommer og reparerer

Men, denne gangen tok ikke naboen telefonen og jeg synes jeg måtte prøve.

Drømmen er å være bonde på heltid

Akkurat nå synes jeg fordelingen mellom gårdsdrift, deltidsjobb og tillitsverv er veldig grei. Jeg får varierte dager, og tror at jeg til en viss grad klarer å trekke sammenhenger mellom det jeg driver med, og bruke kunnskap på tvers. På sikt håper jeg å kunne være bonde på heltid. Målet mitt framover er å bli en flinkere kornprodusent, få mer oversikt og bli mer bevisst ved det jeg gjør. Jeg er heldig som har fått denne muligheten, og ser positivt på landbrukets framtid. Det vil alltid være behov for mat.

Om Ragnhild

Ragnhild Duserud er 26 år og kommer fra Eidsberg i Østfold. Hun driver kornproduksjon på 950 daa og siden mai 2015 har hun vært 50 % ansatt i Felleskjøpet Agri på avdeling Medlem. Ragnhild er også bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag.

Kommentarer