0

Odelsretten

Odelsrett gir medlemmene av en slekt fortrinnsrett i en nærmere rekkefølge til å kreve innløsning av odelseiendom.

Lurer du på hva odelretten innebærer? Advokat Aarskog gir deg svarene.

Odelsrett gir medlemmene av en slekt fortrinnsrett i en nærmere rekkefølge til å kreve innløsning av odelseiendom. Retten til å innløse en eiendom på odel gjelder for såkalt odlingsjord som det er hevdet odelsrett til. En eiendom blir regnet som odlingsjord hvis det på eiendommen er mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller det er mer enn 500 dekar produktiv skog. Til slik eiendom hevdes det odelsrett etter 20 års eiertid. Odelsrett hevdes da til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere. Odelseiendom kan innløses til odelstakst. Verdsettelsen skjer da på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig og som kan forenes med at eiendommen hovedsakelig blir brukt til landbruksformål.

I Grunnloven i § 117 framgår at «Odels- og åsetesretten må ikke oppheves.» De nærmere odelsreglene framgår i odelslova. Våre grunnlovsfedre inntok odelsretten i Grunnloven for å unngå det føydalsystemet som den gang var rådende vanlig i Europa: Store jordeiendommer eid av føydalherrer med leilendinger til å drive jorda.

Regjeringspartiene har i sin politiske plattform uttalt at de vil «arbeide for å oppheve odelsbestemmelsen i Grunnloven.» Dersom det blir gjennomført og deretter fulgt opp med opphevelse også av odelslova så kan det i ytterste konsekvens innebære at odelsretten forsvinner fra norsk rett.

Om Mauritz

Mauritz Aarskog er advokat og partner i ØSTBY AARSKOG ADVOKATFIRMA. Han jobber blant annet opp mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen. I tillegg driver han egen gård og er medlem i Felleskjøpet Agri SA.

Kommentarer