0

Felleskjøpet er en viktig arena

– Landbruket og samvirke har mange gode kort på hånda. Spiller vi dem riktig, har jeg stor tro på at vi lykkes, sier Sveinung Halbjørhus. Sauebonden, agroteknikeren, tømreren, juristen og eks-rådmannen i Hemsedal er på plass i styret i Felleskjøpet Agri.

Mann i fjøs med flere sauer

LANG FARTSTID: Sveinung Halbjørhus har hatt flere tillitsverv i Felleskjøpet og ble foreslått som styremedlem allerede i 2007. Etter fire års avbrekk som rådmann i hjemkommunen Hemsedal, har han nå rykket inn i styret. Foto: Håvard Simonsen

Halbjørhus har vært «rekrutt» i Felleskjøpet ganske lenge, så hvordan føles det endelig å ha inntatt generalstaben?

– Det er spennende og moro. Jeg har hatt lyst på et slikt verv i Felleskjøpet, sier han.

– Det jeg er mest opptatt av er å bidra til at vi kan ha et jordbruk i hele landet – bruke all matjorda vår og produsere nok mat til befolkningen. Da er Felleskjøpet en fin arena, fortsetter Halbjørhus.

Vi sitter ved kjøkkenbordet hjemme på Bakko gård mer enn 600 meter over havet der Halbjørhus selv har restaurert og snekret en trivelig plass med storslått utsikt over dalføret. Han er ivrig lokalpatriot, men skuer mye lenger.

Skyter ikke fra hofta

– Jeg er veldig opptatt av å forstå samfunnet og hvordan ting henger sammen, sier 48-åringen som blant annet gikk løs på jusstudier i voksen alder for å tilfredsstille sin nysgjerrighet.

– Da har du kanskje gjort deg opp en mening om hvordan bøndene og deres samvirkeselskaper best kan møte store utfordringer både i markedet og politisk?

– Jeg har ingen annen oppskrift enn at vi må forstå verden, både nasjonalt og globalt. Vi må vite hvordan ting fungerer for å være premissleverandør i samfunnsdebatten. Dette er det viktig for Felleskjøpet å være med på. Så må vi selvsagt være gode rent forretningsmessig, og vi må klare å fortelle hva vi betyr og hvilken viktig oppgave landbruket gjør for samfunnet. Til syvende og sist avhenger alt av om vi har tilslutning i befolkningen for det vi gjør.

Halbjørhus ser tankefullt ut over dalen og poengterer at argumentasjonen må basere seg på kunnskap og dokumentasjon.

– Jeg skyter ikke fra hofta, smiler han.

Gode kort

– Våre samvirkebedrifter har hatt som strategi å bygge opp varemerker og være så gode som mulig til å selge våre produkter. Det må vi fortsette med også framover. Så gjelder det å formidle de gode tingene vi får til sammen. Vi må få fram hvilket betydningsfullt gode det er for samfunnet å ha et landbruk og en leverandør- og foredlingsindustri i Norge.

– Det er en tøff kamp med dagligvarekjedene?

– Da snakker vi om business, og vi er jo ganske gode vi, også. Blir skjevhetene urimelige, vil det være snakk om å lage et lovverk som tar hensyn til dette gjennom regulering og konkurranselovgivning.

– Det vil være en politisk utfordring?

– Ja, vi har selvfølgelig ingen garantier, men vi må belyse saken og argumentere så godt vi kan. Akkurat nå er våre ideer ikke de som står sterkest i regjering og departement, men jeg tror vi har gode argumenter som vil gjøre at vi likevel vinner fram. Her må vi vise åpenhet. Vår virksomhet tåler så absolutt dagens lys. Men det er ingen tvil om at det er spennende tider for landbruket, spesielt for dem som nå foretar store investeringer som skal betales 20 år fram i tid. For dem vil raske endringer i rammebetingelsene være kritisk.

Allsidig bakgrunn

Halbjørhus var 3. vara til styret i årene 2004-2006, og 1. vara fra 2006 inntil han sa fra seg vervet da han ble rådmann i hjemkommunen i 2010. I år fikk han igjen samme posisjon. Da Gustav Grøholt gikk ut av styret etter å ha blitt ansatt som organisasjonssjef i Norsvin, rykket Halbjørhus inn. Han kjenner konsernet godt, blant annet fra sin tid som styremedlem i GRØNT AS fra 2008 til 2011.

48-åringen har en allsidig bakgrunn. Etter å ha vært ivrig med i gårdsdrifta helt fra barnsben av, gikk han først i samdrift med foreldrene hjemme på Bakko gård. Han overtok selv en annen gård i nabolaget, Nedre Aalerust, etter en tante. I 2000 overtok Sveinung og kona Camilla Vestgøte Sæther alt selv.

De driver økologisk saueproduksjon med rundt hundre vinterfôra dyr. Med 160-170 dekar god grasmark har de fôr til mer, men har valgt en størrelse på produksjonen som passer familien. I tillegg har de utviklet eiendommene, og utleie av stølshytter og bolighus utgjør nå omlag like mye som sauedrifta.

Halbjørhus er agrotekniker fra Tomb, der han var i det første kullet på bygdeutviklingslinja. Han har også tatt tømrerlinje, som var et bevisst valg for selv å kunne restaurere og utvikle eiendommene, som i hovedsak ble gjort fra 1995 til 2005.

I 1998 begynte han på jusstudiene. Ved siden av gård, familie og lokalpolitikk ble det for mye å gjennomføre studiene på normert tid, men i 2006 avla han juridikum, og i et par vintre jobbet han som advokatfullmektig på Gol.

– Min inngang til studiene var mye som lokalpolitiker. Jussen har gitt meg større samfunnsforståelse og var en veldig bra bakgrunn for rådmannsjobben, sier han.

Etter fire år som rådmann vendte Sveinung i høst tilbake til gården. Nå er det igjen Camillas tur utenfor bruket, og hun er i ferd med å starte Hemsedals første apotek sammen med en kollega.

Differensiert landbruk

Selv ser Halbjørhus seg som en nokså typisk representant, ikke bare for fjellandbruket, men også mange andre.

– Vi har gjort mye av det som har vært vanlig for fjellandbruket. Gårdene har ofte ikke hatt stor nok produksjon til å gi full inntekt, og kanskje heller ikke fullt arbeid. Da fyller vi opp ledig tid med andre ting. Vi har tatt utgangspunkt i egne ressurser, slik de gjør på Sørlandet, på Vestlandet, i Nord-Norge og også i de beste jordbruksområdene. Hvis vi skal bruke hele landet, som vi må hvis vi skal øke produksjonen, kan jeg ikke skjønne annet enn at vi må ha rom for et differensiert landbruk, sier Halbjørhus, og legger til at det ikke bare handler om produksjon.

– Det er et veldig fint liv med varierte og spennende arbeidsoppgaver, sier han.

Oppnår mer gjennom samvirke

Halbjørhus mener Felleskjøpet har lykkes bra med sin strategi om å få flere kunder, også forbrukere, inn i butikkene, og å være med lengre ut i verdikjeden for å skape verdier som kan føres tilbake til bonden.

– Dette håper jeg vi får til også videre. Men verden forandrer seg raskere og raskere. Det vi driver med er ganske krevende og vi må gjøre strategiske vurderinger raskere enn før, noe vi nå er i ferd med å legge opp til.

– I bunnen ligger hele idéen med samvirke. Ved å eie i fellesskap og stå sammen får vi gjort mer enn om vi opererer hver for oss. Utgangspunktet må være at alle skal tjene på å være eiere av samvirkebedriftene. Gjennom åpne prosesser må vi finne løsninger som de aller fleste synes er rimelige og balanserte. Er vi uenige, må vi møtes, diskutere og finne bedre løsninger. Det er mange vanskelige avveininger hele tida, men det er ikke noe nytt. Vi har lang og god erfaring med dette, sier han.

Selv om han lett kan høres ut som et politisk dyr, forsikrer Halbjørhus at interessen for forretningsdrift er på plass.

– Jeg liker å dykke godt ned i å drifta. Slik sett passer styreverv i denne type bedrift godt med mine interesseområder, sier han.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 10, 2015.

Kommentarer