0

Fakta om soya

Soyabønner er en av verdens viktigste proteinkilder for både mennesker og dyr. Norske husdyr er avhengige av denne proteinkilden i sitt fôr sammen med godt grovfôr. Felleskjøpet bruker kun bærekraftig produserte soyaprodukter i sin produksjon.

åker med soya og traktor i bakgrunnen

HVA ER SOYA?

Soyabønner er en råvare med høy andel protein. Proteiner er avgjørende for at mennesker og dyr skal vokse og leve. Soyabønner er råstoff for soyaolje og soyamel. Størsteparten av soyaproduksjonen går til fôr. Melet gir ved videreforedling svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen brukes i hovedsak til menneskeføde. Soyaolje går også til produksjon av biodiesel. Over hele verden er soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av produkter laget av soyabønner – soyamel, soyaolje og lecitin.

HVOR OG HVORDAN PRODUSERES SOYA?

Soyabønner dyrkes i hovedsak i tropiske og subtropiske strøk. I dag produseres ca. 340 mill. tonn/år globalt. USA, Brasil, Argentina, Kina og India er de største produsentene. Brasil har økt sin produksjon mye siden 90-tallet, og er nå en like stor produsent som USA. USA, Brasil og Argentina står for nesten 90 % av total eksport.

I 2009 var 23 % av soyabønnene som produseres i verden GMO-fri, mens bare 2 % av verdens totale produksjon har sporbarhet og er sertifisert bærekraftig. I Brasil utgjør produksjon av GMO-fri soya ca. 15 % av total produksjon, og dette gjør Brasil til den største eksportøren av GMO-fri soya. Bare om lag 0,05 % av verdens totale produksjon av soyabønner importeres til bruk i norsk husdyrfôr. All import til Norge av soyabønner brukt i husdyrfôr, er sertifisert bærekraftig og GMO-fri.

HVORFOR BRUKER VI SOYA?

Norge har begrensede arealressurser som kan benyttes til jordbruk. Sammen med klimatiske forhold setter dette rammer for hvilke jordbruksprodukter som kan dyrkes her til lands, og hvor mye vi kan dyrke. Kun 3 % av det norske arealet er dyrket jord; mer enn 80 % av dette arealet brukes til dyrking av fôr til husdyr, først og fremst grovfôr (gras/beite) og fôrkorn. Bare omlag 10 % av det dyrkede arealet er egnet til å dyrke matkorn, og på resten av arealet dyrkes poteter, grønnsaker, frukt mv.

Kraftfôr brukes som tilleggsfôr til drøvtyggere (storfe/sau), og som eneste fôr til svin og fjørfe. For å produsere produkter av høy kvalitet på en ressurseffektiv måte, må dyra sikres et fôrgrunnlag som ivaretar dyrenes næringsbehov og helse og sikrer tilvekst og ytelse. Fôrbehovet dekkes gjennom energi fra karbohydrater og fett, byggestoffer i form av proteiner, samt vitaminer og mineraler. Kraftfôr er fôr med høyt energi- og proteininnhold. Karbohydratene og energien i kraftfôret kommer i hovedsak fra norsk bygg, havre og fôrhvete, mens proteinene i kraftfôret kommer fra soya, raps, erter, fiskemel, maisgluten og fiske- og kjøttbeinmel.

Soya har protein- og fôregenskaper som passer ypperlig sammen med det norske fôrkornet. Høy andel protein og en relativt lav andel karbohydrater i soya, gjør at den åpner plass til større bruk av norsk korn (karbohydrater) enn om man for eksempel brukte raps som proteinkilde.

40% av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av importerte fôrråvarer i 2017. Uten tilgangen til importerte fôrråvarer, ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet.

Kommentarer