Verdens befolkning vokser, og stadig flere munner skal mettes. I følge FN må vi øke matproduksjonen i verden med hele 70 prosent frem mot 2050. Det betyr at mat og råvarer både må dyrkes der det er best forutsetninger, og i land som Norge hvor det er mindre avlinger per dekar. Slik blir det et globalt ansvar å løse utfordringene. Felleskjøpet har nylig vært i Brasil for å diskutere disse utfordringene sammen med representanter fra privat sektor, myndigheter i Norge og Brasil, samt sivilt samfunn (NGO-ere).

Matproduksjonens utfordringer

Ingen næring er mer avhengig av naturgitte forhold enn jordbruk. Vi vet at matproduksjon har en innvirkning på natur, miljø og klima. Jordbruket styres også av en rekke andre forhold som etterspørsel, forbrukertrender, rammebetingelser, økonomi, forskning, teknologi, handel og globalisering. Verdens matindustri må lykkes med å skaffe en voksende befolkning nok og riktig mat, samtidig som den totale miljøbelastningen blir så liten som mulig. Dette gjør at jordbruket og matbransjen står overfor en rekke avveininger.

– I Norge bruker vi rene naturlige råvarer. Felleskjøpet er opptatt av å hele tiden bruke de beste og bærekraftige råvarekildene. Vi er et av få land som ikke bruker genmodifiserte råvarer i produksjonen. Vi tilsetter ikke antibiotika i fôr, samtidig som vi knapt har forekomster av salmonella, sier John Arne Ulvan, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

I løpet av de siste 20 år har norsk landbruk, både produksjon og teknologi, endret seg betydelig. Melkeproduksjonen er eksempelvis nokså uforandret i melkemengde, men skjer nå med omtrent 30% færre kyr. Vi ser samme tendens i de fleste produksjonene. 

Denne retningen er omdiskutert, men et faktum er at det er få andre næringer som kan vise til tilsvarende omstillingsevne og effektivitetsvekst. Felleskjøpet ønsker å være førstevalg for alle. Vi ønsker å prege utviklingen både når det gjelder produksjonsøkonomi hos den enkelte, og når det gjelder bærekraftige løsninger og ivaretagelse av forbrukernes tillit til at vi kan produsere trygg, sikker og sunn mat i Norge.

Importerte råvarer

Litt over halvparten av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av import i 2014. Dette er råvarer med egenskaper som er nødvendig for å ivareta dyrenes ernæring, ytelse og helse. Bransjen importerer mest proteinråvarer fra soya og raps og karbohydrater fra korn. Fôrfett med basis fra framstilling av palme- og soyaolje, samt mineraler og vitaminer handles internasjonalt. Når vi tar med grovfôrproduksjonen i Norge betyr dette at norske husdyrhold er 80 prosent selvforsynt og kun 20 prosent av fôret er importert. Med økt norsk kornproduksjon ville importen reduseres tilsvarende.

Soya, som utgjør en svært viktig bestanddel av norsk husdyrfôr, har egenskaper som passer ypperlig med det norske fôrkornet, med høy andel protein og lav andel karbohydrater noe som gir plass til større bruk av norsk korn. Uten tilgangen til importerte fôrråvarer, ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet. Soyaandelen i kraftfôr i Norge ligger på ca. 10 prosent, mot 16 prosent i EU.

Bruk av soya har møtt kritikk fra ulike miljøvernorganisasjoner. Samtidig anslår FN at verdens soyaproduksjon vil dobles de neste femti årene. Norsk fôrbransje var først i verden til å nekte bruk av genmodifisert (GMO) soya og et av få land som har vært 100% GMO-fritt med full sporbarhet siden 1996. Felleskjøpet har hatt bærekraft-sertifisert produksjon siden 2009. I dag er den norske verdikjeden avskogingsfri. Det er ikke hugget skog i Amazonas siden 2004 som følge av soyaimport til husdyrkraftfôr.

– Felleskjøpet er og skal være ledende på bærekraftig produksjon. Vi stiller og skal stille de strengeste krav til råvarene vi importerer. Norge leder an, og er best i klassen. I dag er det kun Sveits som er i tilnærmet samme situasjon som oss når det kommer til bærekraft-sertifisert bruk av soya. sier Halfdan Blytt, direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet sluttet seg i fjor til FNs New York-erklæring mot avskoging. Nå jobber vi sammen med Denofa og NHO Mat & Drikke om en felles policy for avskogingsfri soya. Dette initiativet, som omfatter både forpliktelser om null avskoging, arbeidsrettigheter og transparens i leverandørleddet, diskuteres også med Klima- og miljødepartementet.

– Vårt beste bidrag er høy tilstedeværelse og påvirkning av produksjonen. Fremfor å kritisere bruken av soya er det viktigere å kjempe for økt andel bærekraftig soyaproduksjon. Den største trusselen mot regnskogen er uansvarlige aktører og 80% av avskogingen i dag er illegal. Derfor trenger Brasil aktører som lever av bærekraftig og ansvarlig produksjon, forteller Blytt.

Den største trusselen mot regnskogen er uansvarlige aktører og 80% av avskogingen i dag er illegal. Derfor trenger Brasil aktører som lever av bærekraftig og ansvarlig produksjon

 

Privat sektor en viktig faktor

Felleskjøpet var nylig på reise til Brasil for å revidere leverandører av soya. På agendaen sto også et eget møte med klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, Denofa og soyaprodusenten Amaggi. Tine Sundtoft løftet frem klima- og skogsatsingen som er en av regjeringens og Stortingets høyest prioriterte klimatiltak. Hun understreket at skal satsingen nå sine mål er det særdeles viktig at privat sektor fortsetter å være del av løsningen. Hun var opptatt av at skogbevaring ikke blir en motsetning til handel og økonomisk vekst.

Etterspørsel etter avskogingsfrie landbruksprodukter fra land som Brasil, Peru, Colombia og Indonesia, er riktig og viktig. Hun berømmet resultatene som Felleskjøpet har vært en del av og viste til at siden 2004 har avskogingen i Brasil blitt redusert med 80%. Dette viser at samarbeid mellom myndigheter, industri og NGO-ere er veien å gå for å finne løsninger.

Felleskjøpet var også invitert til en rundebordskonferanse hor guvernøren i Mato Grosso, som er området hvor Felleskjøpet kjøper mesteparten av soyaen fra. Blant deltakerne var klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft og den brasilianske miljøvernministeren. Et tema som gikk igjen var at Brasil trenger aktører som har et langsiktig perspektiv og flere seriøse aktører som kan bidra til en positiv utvikling gjennom sin tilstedeværelse.

– Dette var to viktige møter for Felleskjøpet. Råvarene vi bruker i fôret vårt skal være bærekraftig og konkurransedyktig. Derfor har vi sammen med våre leverandører arbeidet målrettet med dette i over 20 år. Vi har oppnådd gode resultater og viser med jobben som er gjort på soya at små land og produsenter kan påvirke de store leverandørene i det internasjonale markedet. Vi har gjort noe viktig og riktig når vi ser resultatene. Fremover må norske aktører fortsette å ta vår del av et felles globalt ansvar. Vi skal tenke lenger enn vår egen verdikjede, fordi det over tid vil styrke vår egen matproduksjon, forteller Ulvan.

Ulvan viser til at verden står overfor en proteinutfordring. Vi trenger alle de samme råvarene som byggeklosser i dyre- og menneskemat og da blir kravene til bærekraftig utnyttelse av ressursene veldig viktig.

– Vi står ovenfor to hovedoppgaver. For det første skal vi fortsette med å bidra til en bærekraftig soyaproduksjon, samtidig som vi jobber med komplementære proteinkilder. Derfor satser vi også millionbeløp på forskningsprosjektet Foods of Norway de neste årene, fortsetter han.

Foods of Norway er et samarbeid mellom Forskningsrådet og NMBU, og næringslivet deltar og er en milepæl i arbeidet med å skaffe norskbasert proteinfôr fra skogen og havet.

Palmeolje – bærekraftige råvarer inntil utfasing

Den globale etterspørselen etter palmeolje stiger raskt. Palmeolje er mye brukt som innsatsfaktor i produksjon av mat og fôr, og er verdens største vegetabilske fettkilde. Den er en svært høytytende plante som kan høstes hver 14. dag året gjennom. Dette gjør produksjonen svært effektiv. Å finne alternativer til palmefett som har samme effektive vekst er derfor en utfordring.

Felleskjøpet jobber gjennom «Initiativet for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri» for at all palmeolje vi bruker skal være sertifisert i henhold til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Denne er det beste alternativet innen sertifisering.

– Vi har som mål å fase ut all bruk av palmeoljeprodukter i løpet av 3-5 år. For enkelte fôrslag er dette utfordrende, mens i andre blandinger er det allerede gjennomført. Å finne alternativer som er bærekraftig samtidig som de har ønsket effekt på dyrehelse og ytelse, er utfordrende. Palmeolje er en svært effektiv vekst og alternativene kan ofte bety bruk av større landområder og mer vann for å oppnå samme avlingsnivå. Vi jobber med å finne løsningene, men her er det mange dilemmaer, presiserer Ulvan.

Et av dilemmaene Ulvan sikter til er konkurranseevnen til norsk landbruk. Dersom denne synker kan det føre til økt import av varer produsert i land der det er større bruk av palmefett, antibiotika, plantevern og genmodifisert soya.

Felleskjøpet bruker biprodukter av palmeolje i visse kraftfôrblandinger, først og fremst til høytytende melkekuer og andre drøvtyggere som sau og geit. Vegetabilsk fett brukes for å heve energiinnholdet i fôret til høytytende dyr, særlig kuer som melker mye. Palmeoljebaserte produkter er en god fettkilde med gunstig fettsyresammensetning. De demper også innholdet av stivelse i fôret som er bra for fordøyelsen og dermed dyrenes velferd.

Det siste året har Felleskjøpet gått gjennom alle produkter, minimert eller fjernet bruk av palmeolje. Vi har fjernet palmefett fra flere kraftfôrblandinger til høns, gris og i alt økologisk kraftfôr. Det tilbys også kraftfôr til drøvtyggere uten palmeolje. Vi har også kraftfôr til drøvtyggere uten palmeolje og med dette gitt brukerne et valg.