Jordbruket styres også av en rekke andre forhold. Etterspørsel og forbrukertrender, rammebetingelser og økonomi, forskning, teknologi, handel og globalisering er faktorer som i mange sammenhenger skaper motstridende syn og interesser rundt jordbruk og matproduksjon. Dette gjør at jordbruket og matbransjen hele tiden står overfor en rekke avveininger.

Felleskjøpets policy er å bidra til en matproduksjon som er bærekraftig for bonden og samfunnet. I dette arbeidet erkjenner vi at vi kan stå overfor noen dilemmaer. Disse må vi løse i samarbeid med bøndene, forbrukerne, leverandører og handelspartnere, miljøorganisasjoner og myndigheter.

Felleskjøpet ønsker en åpen og ærlig dialog om utfordringene. Dialog og vurderinger må baseres på kunnskap og fakta, noe vi bidrar til ved å gi innsyn i Felleskjøpets virksomhet og beslutninger. Det er gjennom åpenhet vi kan finne gode og ansvarlig løsninger.

Proteinutfordringen

Større og mer intensiv norsk husdyrproduksjon har skapt økende behov for proteinråvarer i fôret, noe som har ført til økt import av soya til Norge – mest fra Brasil. Soya-protein er bra for dyra og gir god lønnsomhet i mange produksjoner. Soyaproduksjonen har imidlertid hatt negativ innvirkning på miljø og klima gjennom avskoging og ensidig dyrking i Brasil. Importen bidrar også til å svekke Norges matvaresikkerhet ved at vi blir mindre selvforsynt med råvarer.

Felleskjøpet og resten av norsk fôrbransje har lagt ned mye arbeid i å kreve sporbarhet og stimulere til bærekraftig produksjon av soya. Felleskjøpet bidrar også mye til forskning på norske proteinråvarer fra for eksempel skogsvirke og marine alger, men eventuelle resultater av dette arbeidet ligger et godt stykke fram i tid.

Palmeoljeutfordringen

Sterkt økende etterspørsel etter palmeolje har ført til oppdyrking av regnskog, særlig i Indonesia og Malaysia. Palmeolje er verdens største vegetabilske fettkilde, og er en svært høytytende plante som kan høstes hver 14. dag året gjennom. Dette gjør produksjonen svært effektiv. Å finne alternativer til palmefett som har samme effektive vekst er derfor en utfordring.

Felleskjøpet jobber gjennom «Initiativet for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri» for at all palmeolje vi bruker skal være sertifisert i henhold til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). Det er det beste alternativet innen sertifisering.

Vi har som mål å fase ut all bruk av palmeoljeprodukter i løpet av 3-5 år. For enkelte fôrslag er dette utfordrende, mens i andre blandinger er det allerede gjennomført. Å finne alternativer som er bærekraftig samtidig som de har ønsket effekt på dyrehelse og ytelse, er utfordrende. Palme er en svært effektiv vekst og alternativene kan ofte bety bruk av større landområder og mer vann for å oppnå samme avlingsnivå. Vi jobber med å finne løsningene, men her er det mange dilemmaer.

Et av dilemmaene er konkurranseevnen til norsk landbruk. Dersom denne synker kan det føre til økt import av varer produsert i land der det er større bruk av palmefett, antibiotika, plantevern og genmodifisert soya.

GMO-utfordringen

Genmodifiserte planter, som har bestemte egenskaper som for eksempel motstandsdyktighet mot ugrasmidler, blir brukt i stort omfang i verdens jordbruk. Norsk landbruk har en klar holdning om ikke å benytte GMO-planter i sin produksjon. Felleskjøpet har inngått avtaler med leverandører for å sikre at råvarene vi importerer er GMO-frie. Dette er krevende og koster mer fordi det dyrkes svært lite GMO-fri soya og mais. Den norske etterspørselen bidrar imidlertid til å opprettholde dyrking med GMO-frie planter.

Mat eller drivstoff?

Et av de største dilemmaene i verdens jordbruk handler om hvorvidt nyttevekster skal benyttes til mat eller drivstoff. Biodrivstoff har positive klimaeffekter fordi det erstatter fossilt brensel, men er det riktig å produsere biodrivstoff mens flere hundre millioner mennesker ikke har nok mat? Foruten energi og klima, handler dette om økonomi og fordelingen i verden.