Andelen norske råvarer i kraftfôret er avhengig av hvor mye korn som produseres i Norge. De siste årene har kornarealet gått betydelig ned. Kornavlingene kan også variere mye fra år til år. Hvor mye norske råvarer det er i kraftfôret varierer derfor også fra år til år. Siden 2000 har den generelle trenden vært at tilgangen på norske kornråvarer er blitt stadig mindre. De siste årene er det samlet sett brukt mer importerte råvarer enn norske råvarer i kraftfôret.

Det er også stor variasjon mellom husdyrenes mulighet til å utnytte ulike vekster og råvarer. En hovedforskjell er at flermagede dyr som storfe, kan spise mye grovfôr, mens énmagede dyr som svin og kylling, spiser nesten bare kraftfôr. Her er en oversikt over fôrsammensetningen til norske husdyr.

Melkekuer spiser mest gras

Norge er et «grasland» og nesten 60 prosent av jordbruksarealet brukes til grasproduksjon. Norske melkekuer spiser 55-60 prosent gras (grovfôr) og 40-45 prosent kraftfôr. Kraftfôr er nødvendig for at kuene skal få dekket sitt næringsbehov. Jo mer effektive kuene er, det vil si jo mer melk de produserer, jo større behov vil de normalt ha for kraftfôr.

I kraftfôret som kuene får er det vel 50 prosent norskproduserte råvarer, hovedsakelig korn, men også en del oljevekster, litt erter og åkerbønner.

Summen av grovfôr og norskandelen i kraftfôret betyr at 85 prosent av melken produseres på norsk fôr. Resten er i hovedsak importert soyamel, rapsmel, fett, mineraler og vitaminer.

Griser spiser mye norsk korn

Norske griser er storspisere av norsk korn. I gjennomsnitt inneholder kraftfôr til griser omlag 30 prosent bygg og 15-20 prosent havre. Smågriser og mordyr (purker) får også mye hvete, ca. 20 prosent. Alt dette kornet kan produseres i Norge. I tillegg spiser grisene ca. ti prosent soyamel, ca. fem prosent raps, 2-3 prosent marint protein, 2-3 prosent fett og 4-6 prosent andre råvarer som melasse, mineraler og vitaminer. Til sammen utgjør norske råvarer ca. 75 prosent av svinefôret.

Til sammen utgjør norske råvarer ca. 75 prosent av svinefôret.

Verpehøns

Verpehøns spiser nesten like mye norsk korn som grisene. De får rundt 30 prosent havre, 20-25 prosent hvete, 25 prosent mais, 10-15 prosent soya og 4-7 prosent maisgluten. I tillegg får de mindre mengder raps, fett og kalk.

Kylling

Mye av næringsbehovet til kylling kan dekkes med norsk korn, og Felleskjøpet bruker mye norske råvarer i kyllingfôret. Slaktekylling og kalkun trenger imidlertid mer protein enn de andre husdyrene og spiser derfor en større andel importerte råvarer.

Kraftfôr til kylling inneholder typisk 50 prosent norsk korn som havre og hvete, og ca. 35 prosent importerte råvarer, vesentlig soya- og maisprodukter og noe raps.