Palmebasert fett inngår i kraftfôret som brukes som tilleggsfôr til drøvtyggere. Krafttfôr er en viktig kilde til proteiner og fett i dyrenes kosthold. Den norske fôrbransjen har sammen med TINE arbeidet for å reduserere bruken av palmebasertfett i fôr til drøvtyggere. Det har resultert i en felles bransjestandard for kraftfôrbransjen i Norge. Standarden fastsetter en øvre grense for bruk av palmebasert fett i fôrblandinger til drøvtyggere til 3 prosent. Videre skal palmebasert fett i fôr til drøvtyggere være sertifisert i henhold til kriteriene til "Roundtable on Sustainable Palm Oil" (RSPO), eller annen dokumentert bærekraftig palmeolje /-produkt.

Arbeidet med å redusere bruken av palmebasert fett i fôr har pågått noe tid. For enkelte fôrslag er dette utfordrende, mens i andre blandinger er det allerede gjennomført. Felleskjøpet har fjernet palmeolje fra flere kraftfôrblandinger til høns og gris og i alt økologisk kraftfôr. Vi har også kraftfôr til drøvtyggere uten palmeolje. 

Fôrbransjen arbeider med å finne løsningene, men her er det mange utfordringer og dilemmaer.
Å finne alternativer som er bærekraftig samtidig som de har ønsket effekt på dyrehelse og ytelse er en problemstilling. Palmeolje er en svært effektiv vekst og alternativene kan ofte bety bruk av større landområder og mer vann for å oppnå samme avlingsnivå.

Et annet dilemma er konkurranseevnen til norsk landbruk. Dersom denne synker kan det føre til økt import av varer produsert i land der det er større bruk av palmefett, antibiotika, plantevern og genmodifisert soya.

Gunstig fettkilde for høytytende dyr

Palmeolje i husdyrfôr består i hovedsak av biprodukter fra raffinering av palmeolje til humant konsum.

Vegetabilsk fett brukes for å heve energiinnholdet i fôret til høytytende dyr, særlig kuer som melker mye. Palmeoljebaserte produkter er en god fettkilde med gunstig fettsyresammensetning. De demper også innholdet av stivelse i fôret som er bra for fordøyelsen og dermed dyrenes velferd.

Fôrfett, spesielt palmitinsyre, bidrar i tillegg til å heve fettinnholdet i melken, som er god økonomi for bonden.

I løpet av de siste 20 år har norsk landbruk endret seg betydelig. Melkeproduksjonen er eksempelvis nokså uforandret i melkemengde, men skjer nå med omtrent 30 % færre kyr. Denne utviklingen har forsterket behovet for bruk av fett i kraftfôret. En positiv effekt av dette er at når dyrene får kraftfôr med høyt energiinnhold, trenger de relativt sett mindre kraftfôr og kan spise mer grovfôr.

Dersom fôrfett fjernes fra kraftfôret vil kuenes melkeytelse gå ned og fettprosenten i melken vil synke. Dette vil bety et betydelig økonomisk tap for bonden og næringen.

11 000 tonn palmeoljeprodukter

Innholdet av fett i kraftfôrblandingene varierer fra null til fire prosent. I 2014 brukte Felleskjøpet Agri totalt ca. 11 000 tonn palmeoljebaserte fettprodukter i sin kraftfôrproduksjon. I tillegg bruker vi ca. 3 000 tonn soyaolje.

Arbeider aktivt for bærekraftig produksjon

Det er flere utfordringer forbundet med palmeolje og palmeoljebaserte produkter. Avskoging av regnskog for å skaffe mer land til produksjonen er det som har fått mest fokus. Sterkt økende etterspørsel, først og fremst fra asiatiske land, har ført til en dobling av verdens palmeoljeproduksjon i løpet av en tiårsperiode. Det produseres nå ca. 56 millioner tonn palmeolje pr. år. Langt over halvparten brukes i Asia, mens EU står for ca. ti prosent av forbruket.

Felleskjøpet arbeider for at produktene vi bruker skal være produsert på en bærekraftig måte.

Felleskjøpet er partner i «Initiativ for bruk av bærekraftig palmeolje i norsk kraftfôrindustri». Målet er at palmeoljen skal være produsert bærekraftig eller sertifisert i henhold til kriteriene til Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO). RSPO representerer frivillige organisasjoner, palmeoljeindustri, matindustri, detaljhandel, banker og investorer, som siden etableringen i 2004 kontinuerlig har utviklet prinsipper og kriterier for sertifisering. Ca. 20 prosent av verdens palmeolje produseres bærekraftig i henhold til RSPOs kriterier, og halvparten av denne oljen tilfredsstiller krav til sporbarhet.

Effektiv produksjon

Palmeolje utvinnes fra frukten hos oljepalmer. Oljepalmer er høytytende planter som kan høstes hver 10.-14. dag året rundt, noe som gir høy arealeffektivitet. Ti dekar palmer gir nesten 3,7 tonn olje pr. år. Raps, solsikker og soya, som også er gode kilder til vegetabilske oljer, trenger 7-10 ganger så stort areal for å gi like mye olje. Å erstatte fettprodukter fra palmeolje med annet vegetabilsk fett vil derfor legge beslag på langt større jordbruksarealer, som kan være en dårlig løsning med tanke på bærekraft. Dette er et av dilemmaene man står overfor.

Palmeolje står for 30-40 prosent av verdens forbruk av vegetabilske oljer. 87 prosent produseres i Indonesia og Malaysia, der millioner av mennesker er avhengig av denne produksjonen.