Først ute til å ta i bruk nye verktøy er norske melkeprodusenter som skal gi bedre grunnlag for beslutninger knyttet til driften.

Trond Reierstad, styreleder i TINE, står i fjøset og smiler lurt. Melkebonden på Søndre Hauger gård i Lørenskog er antakelig sprekkferdig av begeistring, men strever med å ikke vise det. Fordi han også er styreleder i TINE SA, føler han seg forpliktet til å være nøktern og forbeholden i saker der selskapet satser både prestisje og millioner. Reierstad sier at TINE har store forventninger til de mulighetene som dette moderne dataverktøyet vil gi den norske bonden.

Utvikling

Alle som har fulgt med på utviklingen innen norsk industri de siste ti årene, har sett hva stordataanalyse, mønstergjenkjenning, maskinlæring og kunstig intelligens har gjort av underverker for kostnadsnivået og effektiviteten. Det kommer vi tilbake til. Først skal vi høre hva et par andre melkebønder sier om utviklingen i landbruket:

– Vi har behov for andre typer hjelpemidler enn hva vi hadde for 20 år siden. Og med de ytterst kompetente menneskene fra TINE og Felleskjøpet Agri som jobber med dette, har jeg stor tro på at Mimiro kommer til å bli et veldig godt hjelpemiddel for oss melkebønder, sier Leif Ove Sørby på Vestfossen.

– Dette er framtida! Vi har forventninger til økt lønnsomhet, mindre manuell inntasting og en felles plattform for alle dataverktøyene vi bruker på de forskjellige områdene av driften, istemmer ekteparet Kristin og Kristoffer Thonerud fra Spydeberg.

Utviklingen har skutt fart

Melkeprodusenten Trond Reierstad utdyper: 

– Sensorene har blitt veldig mye bedre de siste årene, og gir oss svært gode og nøyaktige data fra flere områder av driften. Samtidig har utviklingen av datasystemer og dataanalyse skutt fart.

Han peker på at Mimiro kan ses på som en videreutvikling av dagens dataverktøy fra TINE, som Kukontroll, TINE Bedriftsstyring, OptiFôr og Mobil Assistent. Nesten alle de rundt 8000 norske melkebøndene bruker allerede ett eller flere av disse dataverktøyene, også de uten melkerobot. De er dermed vant til å styre i alle fall deler av produksjonen gjennom digitale hjelpemidler.

– Jeg har stor tro på at norske melkebønder, der mer enn halvparten av den produserte melka går gjennom en melkerobot, nå er modne for å ta skrittet fullt ut over i den digitale tidsalderen. Og Mimiro er middelet, mener Reierstad.

Beta-testing

Leif Ove Sørby har vært melkebonde siden 1988, og har erfaring med robotmelking fra 2011. Nå er han aktuell som en av de tidlige «beta-bøndene» som skal få beta-teste den nye dataplattformen før den endelige lanseringen sommeren -19.

– Før, da jeg hadde en besetning på drøyt tjue kyr, kunne jeg stort sett få oversikt over hele besetningen ved en liten inspeksjonsrunde i fjøset, og det gikk greit å ha alt i hodet. Men jeg innså snart at det ble veldig komplisert når besetningen økte til over femti, og flere folk ble involvert i drifta på forskjellige områder.

– For det første, er det veldig krevende å systematisere all informasjonen man sitter med og gjøre noe fornuftig med den. For det andre, bør all informasjon være lett tilgjengelig for alle som er involvert i driften. Dataverktøyene vi har i dag fra TINE er gode, men vi savner et overordnet system der alt er samlet og vi slipper å taste inn manuelt og registrere ting både dobbelt og tredobbelt.

Beslutningsgrunnlag

Kristin og Kristoffer Thonerud i Spydeberg representerer den yngre generasjonen melkebønder. De har en besetning på 60 kyr og har drevet med robotproduksjon på gården siden 2015. De vurderer også et tilbud om å bli beta-testere av Mimiro før den endelige lanseringen, og er overbeviste om at denne dataplattformen representerer framtida for dem.

– Melkeroboten gir oss veldig mye informasjon om hvert enkelt individ. Vi er nødt til å ha et system som hjelper oss til å bruke all denne dataen til noe fornuftig, sier Kristoffer.

Kristin supplerer: – Våre største utfordringer som økologiske melkebønder, er å ha høy faglig kvalitet på det vi driver med. Vi klarer å konkurrere med produsenter som får bruke konvensjonelle metoder, mens vi kjører et strengt regime på alt fra innsatsmidler i grovfôrproduksjonen til egen produksjon av kraftfôr. Da må vi være minst like flinke agronomer som de konvensjonelle bøndene. Å minimere svinn og beregne nøyaktig fôrmengde er andre innsatsfaktorer det er viktig å ha stålkontroll på. Jeg har store forhåpninger til at anbefalingene fra Mimiro vil gi oss det beste grunnlaget for egne, faglige vurderinger.

Kristoffer skyter inn at det ville være et stort skritt i riktig retning dersom Mimiro også betyr at alle systemene de bruker i driften i dag, kommer over på en felles plattform, og om systemene kan utveksle informasjon med hverandre uten problemer.
– Det ville spart oss for veldig mye arbeid, frustrasjon og bryderi, påpeker han.

Utviklet fra bunnen

Mimiro-sjef Harald Volden i TINE forteller at dataplattformen er utviklet helt fra bunnen av, selv om det fra et brukerperspektiv skal gjenkjennes som en videreutvikling av dagens dataverktøy. 

– Mimiro er en felles plattform der de forskjellige systemene tidligere «levde sine egne liv», sier han.

Nå skal all datafangsten fra de forskjellige systemene inn i samme navet, eller «huben» som datafolk kaller det, og tygges, knas og analyseres på alle bauger og kanter før det ender opp i filtrert og lesbar informasjon for bonden, og eventuelt anbefalinger om tiltak når det er nødvendig. Filtreringen er veldig viktig, og bonden skal bare se det han eller hun trenger for å treffe egne faglige beslutninger.

Systemet skal også registrere for eksempel endringer i kuas tilstand før bonden sjøl har sjanse til å snappe det opp.

All matproduksjon

Utviklingsleder Bjarne Holm i Felleskjøpet Agri peker på at Mimiro har et stort potensial og et opplagt perspektiv for videreutvikling: 

– Om det går som vi håper, vil denne dataplattformen snart også bli aktuell for de som driver med kjøttproduksjon, fjørfe, korn, gras og skog, sier han.

Alt ligger til rette for at fjørfeprodusenter, som i likhet med melkeprodusentene også er vant til digitale hjelpemidler i produksjonen, kan nyttiggjøre seg et slikt system til å predikere for eksempel eggproduksjonen ved hjelp av historiske tall. Kornprodusentene bruker også en del digitale hjelpemidler som samler inn store mengder data, for eksempel gjennom Yaras N-Sensor. Dette kan fort bli en gullgruve dersom det blir gjort tilgjengelig for stordataanalyse.

Det er også naturlig å integrere reine forretningsdata inn i et overordnet datasystem. Da kan man få full effekt av eksterne parametere som kurs- og prissvingninger og værdata.

– Mimiro blir et helt unikt produkt, også i internasjonal sammenheng. Derfor tror vi at det vil vekke stor internasjonal interesse. På sikt, blir det naturlig å vurdere å utnytte dette internasjonale salgspotensialet, mener Bjarne Holm.

TROR PÅ POTENSIALET: Daglig leder Harald Volden i Mimiro (t.v.) og utviklingsleder Bjarne Holm i Felleskjøpet Agri tror Mimiro vil ha også et internasjonalt potensial når det lanseres før sommeren 2019.