All soya som importeres og brukes i norsk fiske- og husdyrfôr har Proterra bærekraft-sertifisering og full sporbarhet tilbake til produsentene. Den norske verdikjeden for importert soya er avskogingsfri. Det er ikke hugget skog i regnskogen siden 2004 som følge av soyaimport til norsk husdyrfôr.

Norsk fôrbransje var først i verden til å nekte bruk av genmodifisert (GMO) soya og et av få land som har vært 100% GMO-fritt med full sporbarhet siden 1996. Felleskjøpet har hatt bærekraft-sertifisert produksjon siden 2009. 

Felleskjøpet jobber med å bli mer selvforsynt på protein. Vi finansierer prosjekter der vi ser på å bruke både trevirke, alger og innsekter i dette arbeidet. Se mer om det nedenfor.

Vi er i løpende kontakt med Denofa, som importerer soya til Norge og er eid av det brasilianske selskapet Amaggi, og vi har bedt om at de presser ytterligere på for at den brasilianske skogloven respekteres og håndheves. Det har blitt gjort, og den brasilianske regjeringen har i slutten av august 2019 innført et 60 dagers forbud mot ild/brann i Amazonas. Denofa stiller seg bak kravene til miljøorganisasjonene om at all import skal være avskogingsfri og respektere menneskerettigheter.

 

Hvorfor importerer vi soya?

Felleskjøpet har som mål å bruke så mye norske råvarer i sitt kraftfôr som mulig. Det er mest lønnsomt for norsk jordbruk, og det gir forbrukerne trygge og gode produkter. Selv om vi utnytter alle tilgjengelige grasressurser i Norge, må vi uansett importere mat og råstoff til kraftfôr. Uten tilgang til importerte fôrråvarer ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet.

I perioden 2014-2018 er norskprodusert fôrgrunnlag til husdyr 81% i snitt (kraftfôr og gras).

 

 

60 prosent norske råvarer i kraftfôret

Omtrent 60 prosent av fôrråvarene i kraftfôret til norske dyr er produsert i Norge. Det betyr at vi må importere nesten halvparten av fôrråvarene i kraftfôret. Årsaken er at vi har en begrenset evne til å dyrke alle fôrråvarene selv i Norge. I Norge har vi klima og vekstforhold til å dyrke vekster som gras, hvete, bygg og havre. I tillegg dyrkes erter og åkerbønner. Disse inneholder ganske mye protein og vil få større bruk og betydning i løpet av neste 10-årsperioden. Vi kan også forvente økt dyrkning av raps i Norge. Men dette må eventuelt skje uten at arealene til mathvete blir redusert.

Av importen er omtrent to tredjedeler proteinråvarer som soya, raps og maisgluten. Omtrent en tredjedel er karbohydratråvarer som betepulp (roesnitter), melasse og mais. Disse råvarene har egenskaper som det norske kornet mangler og har dermed stor betydning for at verdien av norsk korn og gras utnyttes best mulig.

Bruken/importen av soyaprodukter varierer. Norsk korn, som utgjør en stor del av norsk kraftfôr, har varierende proteinandel avhengig av sesongene og hvor gode avlingene/vekstsesongen er. I gode år minker behovet for importert proteinråvare. I 2018 brukte vi 8,8% soya i kraftfôret. I tillegg har bruken av proteinråvarer har endret seg de siste årene, så nå bruker vi mere rapskake (9,6%) enn soya.

 

Norge skaper bærekraftig soyaproduksjon

Norge er et lite land i en stor verden. I følge FN må verdens matproduksjon øke med 70 prosent fram mot 2050. FN anslår at soyaforbruket vil dobles de neste femti årene. Vi kan ikke produsere soya i Norge. Men soyamel er et viktig råvare som faktisk gjør det mulig å øke produktiviteten på norske gras- og kornressurser. Dette samspillet øker den norske bondens bidrag til å mette verdens fremtidige matbehov.

Felleskjøpets soyaimport utgjør utgjør kun omlag en halv promille av verdens totale produksjon. Men, i «nisjemarkedet» for NON GMO soya er vi en stor aktør. Norge kjøper hele 17 prosent av all bærekraftig produsert soya globalt.

Ikke alltid sertifisert soya i importert mat

Totalproduksjonen av soyabønner i verden var 341,67 millioner tonn i 2017-2018. NON GMO utgjorde 43 mill tonn av dette. Importen av soyamel til Norge var i 2018 totalt 500 865 tonn. Av dette ble 177 185 tonn soyamel med 45-50% proteininnhold importert til landbruket og 323 680 tonn soyamel med 61-62% proteininnhold importert til fiskefôr. All soya som importeres til norsk husdyrfôr og fiskefôr er sertifisert. Dette omfatter ca 80% av all soya som forbrukes i Norge. De siste ca 20% er brukt i produksjonen av importerte matvarer. Oversikten nedenfor viser at bare 13% av importen av soya til europeiske land er sertifisert avskogingsfri.  Bare Sveits ligger på samme nivå som Norge, mens Danmark for eksempel bare har 20% sertifisert avskogingsfri soya i sin import. Det melder IDH, en internasjonal organisasjon som arbeider for bærekraftig varehandel.

Forskning og utvikling 

For å bli mer selvforsynt på proteinråvarer i Norge, støtter Felleskjøpet flere prosjekter som forsker på nye råvarer og utvikler nye metoder for råvareutnyttelse. 

I regi av NMBU og samarbeidspartnere, forsker Foods of Norway på å utvinne protein fra gjærceller som spiser sukker fra trevirke og tang og tare. I 2018 spiste Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling og Lars Petter Bartnes verdens første kyllingfilet fôret opp på norsk trevirke