– Det er viktig for alle i næringa, sier Anders Eggen.
Eggen ble i fjor valgt til ordfører i Felleskjøpet Agri og har det siste året fulgt konsernet fra innsiden. Han er ordstyrer på distriktsrådsledersamlinger og har møterett i styret. Melhus-bonden, som driver økologisk korn- og grasproduksjon, rykket opp i ordførerstolen etter fire år som årsmøteutsending, samt to år som distriktsrådsleder og leder av regionutvalget i Midt-Norge. Fra disse utkikkspostene er han blitt svært opptatt av å synliggjøre Felleskjøpets betydning og verdi for medlemmene og hele landbruket. Det er imidlertid ikke før neste år Eggen leder årsmøtet for første gang.
– Det gleder jeg meg til, sier han.
Kort vei til styret
Eggen sier det har vært veldig interessant og lærerikt å bli kjent med en stor samvirkeorganisasjon fra innsiden. Han er særlig begeistret for medlemsarbeidet.
– Jeg oppfatter at det er veldig korte avstander mellom de tillitsvalgte fra nederste lokalnivå og opp til styret. Dette setter jeg veldig stor pris på, og oppfatter at det ikke alltid er slik i sammenlignbare organisasjoner. At lokale tillitsvalgte møter styreleder og konsernsjef i en så stor bedrift flere ganger i året ser jeg som veldig positivt. Den direkte tilgang de tillitsvalgte har til å få sagt det de mener er viktig for Felleskjøpet, sier Eggen.
– For egen del må jeg si at Felleskjøpets rolle som både salgs- og innkjøpssamvirke gjør arbeidet ekstra interessant. Her er det både butikk og fag. Lokale tillitsvalgte holdes orientert om drifta i sitt område, og gis mulighet til å bidra. Jeg oppfatter at det er en veldig åpen og god dialog og korte veier i alle deler av organisasjonen.
– Hører du det samme fra andre tillitsvalgte?
– Ja, jeg gjør egentlig det. Jeg oppfatter at medlems- og tillitsvalgtarbeidet er godt organisert og gjennomgående fungerer godt. Samlinger er godt tilrettelagt fra regionsjefer og fra medlemsavdelingen, og tillitsvalgte og medlemmer blir tatt på alvor av styret og administrasjonen. Men vi skal være oppmerksomme på at det kan være forskjeller mellom regioner og at slike forhold er personavhengige.
Eggen peker på at han har lært mye om forretningsdriften og blitt kjent med mange flinke kolleger og ansatte over hele landet.
– Det har stor verdi og er en betaling i seg selv. I tillegg er Felleskjøpet en aktør som lyttes til i landbruks- og næringspolitikk. Det er sånt som gjør det interessant å være tillitsvalgt, sier han.
Saker på riktig arena
– De siste par åra har det vært en gjennomgang av medlemsarbeidet. Hva legger du vekt på når det gjelder de tillitsvalgtes oppgaver og roller?
– Det er viktig å skille mellom hvilke arenaer en skal benytte for å ta opp ulike saker. Lokale saker bør håndteres i lokale fora, mens en i distriktsrådssamlinger, sentrale tillitsvalgtsamlinger og årsmøte bør konsentrere seg om de større linjene og strategi. Mobillommer på FK-dressen og spenegummi trenger ikke være saker på årsmøte, sier Eggen. Han tar likevel noen forbehold.
– Slike saker kan i noen tilfeller, uten at jeg kjenner til det, være tegn på at de ikke er blitt svart ut i organisasjonen. Jeg har også stor forståelse for at tillitsvalgte har fått med seg beskjed «hjemmefra» om saker de skal ta opp på årsmøtet. Det må vi ha respekt for. Poenget mitt er at jeg har respekt for behovet for å ta opp både «små og store» saker, men at en gjør en vurdering i forkant og ikke bruker for mye av årsmøtet til problemstillinger som burde kunne løses på lavere nivå i organisasjonen.
– På neste årsmøte sitter du på ordførerplassen og skal styre dette?
– Vi ser litt på hvordan årsmøtet og årsmøtedebatten best kan organiseres for å ivareta ulike behov, ikke minst å legge til rette for at de tillitsvalgte på en god måte kan drøfte Felleskjøpets utvikling. Dette er alltid en balansegang. For øvrig må jeg si at ordførerrollen i organisasjonen er interessant. Jeg forsøker å følge med styret og administrasjonen, og tar ikke nødvendigvis alt for «god fisk».
Den demokratiske stigen
– Hvordan kan de tillitsvalgte best bidra strategisk til Felleskjøpets utvikling?
– Det handler om å samle erfaringer fra lokalnivået og sortere disse gjennom arenaer som distriktsrådsledermøtene. Vi må bruke medlemsorganisasjonen helt fra lokalplanet, og de tillitsvalgte må formidle medlemmenes innspill til distriktsrådslederne som tar dem med til distriktsrådsledermøtet, for der møter vi representanter for styret og konsernledelsen. Dette beskriver selvsagt en ideell verden, den demokratiske stigen i Felleskjøpet, men vi må bruke den bevisst og aktivt for at medlemsinnflytelsen skal være reell. Som tillitsvalgt har du en stemme på vegne av eierne og mulighet til å påvirke. Felleskjøpet er en organisasjon hvor jeg føler det er korte linjer og hvor de tillitsvalgte blir hørt. Det fascinerer meg med organisasjonen og er en stor drivkraft til å gjøre en innsats som tillitsvalgt.
En av Eggens kjepphester er arbeidet i de lokale valgkomiteene.
– Det er viktig at komitemedlemmene er sin oppgave bevisst, som er å skaffe flinke tillitsvalgte som er interessert og har tid. For å kunne gjøre det, må de vite hva de skal tilby. Å være kretsens tillitsvalgte handler ikke bare om å møte på årsmøtet. Det er en jobb gjennom hele året som gjør oppgaven mye mer interessant. Jeg klandrer ikke de enkelte valgkomitemedlemmene, men oppfordrer til en bevisstgjøring av denne oppgaven i organisasjonen, sier Eggen.
Ingen «hvilken som helst»
– Hvordan kan de tillitsvalgte bidra til lokal oppslutning om Felleskjøpet?
– De kan være aktive i lokalmiljøet og promotere Felleskjøpet – ikke bare som en «hvilken som helst traktorselger», men som samvirkeorganisasjon. Jeg mener det er viktig at vi tillitsvalgte synliggjør og driver opplysning om samvirke, samvirkeideen og grunnen til at vi har samvirkeorganisasjonene. Det handler om å fortelle at Felleskjøpet er en viktig organisasjon for de aller fleste i landbruket. Vi er en viktig premissleverandør når det gjelder priser på driftsmidler, og bedriften besitter voldsomt mye kunnskap på mange områder. Felleskjøpet er en organisasjon som har mye i seg. Vi er bondens partner, rett og slett. Organisasjonen er svært framoverlent når det gjelder å være med på utviklingen i landbruket, som Mimiro-prosjektet sammen med TINE. Felleskjøpet har også økonomisk ryggrad til å ta et tak for hele landbruket. Et eksempel er halmgarantien som ble gitt i år. Dette er det ikke alle andre som selger traktorer og maskiner, som kunne eller ville gjort. Det handler om god styring gjennom mange år, langsiktige og gode strategiske valg, og det er en honnør til flinke ansatte i alle ledd. Dette er det viktig at vi tillitsvalgte får fram så den enkelte gårdbruker forstår at Felleskjøpet er så mye mer enn en «hvilken som helst» selger av kraftfôr og maskiner.
