Bruk friske settepoteter

Et dårlig settepotetparti kan aldri berges med beising. Enhver potetproduksjon er best tjent med friske settepoteter. Friske, vitale settepoteter fri for sjukdommer gir bedre avling, høyere kvalitet og bedre økonomi. Sjukdommer kan føre til utsatt spiring, forsinket vekst og knollsetting, sprang i åkeren, redusert avling og verdi. I verste fall kan hele settepotetpartier bli underkjent.

Angrep av insekter (sikade og tege) tidlig i sesongen kan gi store avlingsreduksjoner, og flere bladlusarter kan overføre virus i potet. Noen av disse problemene kan reduseres ved beising av settepotetene og dermed bidra til bedre avling, kvalitet og økonomi for produsenten.

De ulike beisemetodene

Det er flere beisemetoder (se tabell 1) som brukes i potetproduksjon. Beisemidler finnes enten som flytende stoff eller i pulverform. Ved valg av beisemetode er det flere momenter som må vurderes. Arbeidsmiljø, dekkingsgrad og virkning bør alle ha betydning i valget, og strøing i setter bør være et klart sistevalg. Dekkingsgrad av beisemiddelet på knollene er i danske undersøkelser målt til 90-95% ved rullebordsbeising, mens bare 10-20 % av beisemiddelet avsettes på knollene ved beising på setter.

Tabell som inneholder beisemetode, formulering, viktige moment, tidspunkt og arbeidsmiljø. Tabell.

Når skal man beise?

Vekstskifte er en av faktorene som betyr mye når behovet for beising vurderes. Mange sjukdommer kan overleve mange år i jorda, og et vekstskifte på mindre enn tre potetfrie år øker behovet for beising.

Generelt er det slik at beising rett etter høsting forebygger at smitte som er med settepotetene opp i høstinga får utvikle seg. Beising fører derfor til lagring av en friskere knoll. Velger man derimot å beise om våren etter at infeksjonen har fått utvikle seg gjennom lagringssesongen, vil sjukdommen fortsette å utvikle seg, men vil ikke spre seg ytterligere.

Høstbeising gjør at det ikke er noe alternativ bruk av settepotetene. Skulle vintertesting av settepotetene føre til at settepotetpartiet ikke kan godkjennes – f.eks. på grunn av for høyt innhold av sterke virus – har man et avfallsproblem. Ubenyttete beisa settepoteter skal leveres til mottak for farlig avfall.

Problem og løsning

Det er viktig å ta en sjekk av resultatene fra tidligere leveringer (av de samme sortene) ved vurdering av beisebehovet. Det er stor forskjell i mottakelighet for sjukdommer hos potetsortene.

Beate og Innovator er veldig mottakelige for fomaråte, mens Gulløye og Mandel er svært utsatte for fusariumråte. Seine sorter er ofte mindre modne ved opptak og er derfor mer utsatt for flassing og mekaniske skader. Mekaniske skader er inngangsport for blæreskurv, fomaråte og fusariumråte. Ønsker man å forebygge disse sjukdommene er beising rett etter opptak eneste alternativ.

Aktuelle preparat er Fungazil 100 SL eller Maxim. I en sesong hvor veksttida har blitt for kort, vil høstbeising kunne redusere utviklingen av disse sjukdommene på lager. Fungazil er et systemisk middel, mens Maxim er et forebyggende kontaktmiddel. Begge preparat har god virkning mot sølvskurv. Maxim har i tillegg virkning på flatskurv når det brukes rett etter høsting, men ikke ved beising senere.

Svartskurv og blæreskurv kan begge påvirke spiringa til settepotetene. Groene angripes og veksten settes tilbake. Derfor kommer veksten seinere i gang, og resultatet blir en mer umoden potet. Svartskurvsmitte fører til at røtter og stoloner dannes lenger opp på stengelen, noe som øker risikoen for grønne poteter.

Beisemidlene Maxim og Monceren har begge god virkning mot svartskurv ved setting. Beisemiddelet Prestige gir i tillegg god beskyttelse mot tidlige angrep av sikader, teger og/eller bladlus. Der det er årlige skader har dette en god og forebyggende effekt mot tidlig svekking av plantene.

Rullebordsbeising av potet med god ventilasjon. Utendørs beising. Foto.

Nye resultater fra beiseforsøk

Forskningsprosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» har pågått i fem år. En del av prosjektet har vurdert bruk av biologiske og kjemiske preparater for å begrense smittenivået av skurv og andre råter i settepoteter. Tre biologiske og fire kjemiske midler er vurdert og sammenlignet opp mot rask opptørking eller ingen behandling. Settepotetene ble beiset enten ved høsting, ved sortering om våren eller ved setting. Effekten av behandlingene på settepotetene er vurdert både ved setting og i avlinga påfølgende sesong.

I pluggtest av settepotetene ble det funnet mye sølvskurv, og en del blæreskurv og vorteskurv. Resultatene fra beiseforsøkene viser at beising med Fungazil hemmer spredning av smitte av både sølvskurv og blæreskurv. Effekten er best når behandlingen utføres rett etter opptak. Beising med Maxim hemmet sølvskurv og blæreskurv ved behandling rett etter høsting, men hadde ikke effekt på blæreskurv ved seinere behandling.

Det var en tendens til at potetplantene spirte senere der settepotetene ikke var beiset (=kontroll) eller var beiset ved setting. Men – forskjellene var ikke signifikante. Midler med effekt mot svartskurv ga flere stengler per plante i etterprøvingsfeltet og færre stengler med stengelangrep av svartskurv. Beste tidspunkt for beising mot svartskurv var ved setting eller ved sortering. Behandlingene av Maxim eller Monceren ved sortering og Maxim ved planting ga best effekt mot svartskurv og det høyeste antall friske stengler. Det var ikke mulig å finne noen forskjell i skurvsymptomer etter en visuell vurdering av knollene.

Viktig å tenke på før det beises

Det er viktig å tørke potetene etter beising. All beising tilfører noe fuktighet til knollene. Er knollene fuktige etter beising er det økt risiko for å få råte i settepotetene. Dette er spesielt viktig ved bruk av Maxim, som har en litt tjukkere konsistens enn de andre beisemidlene.

Knollene skal behandles på hele overflaten og for å sikre god dekking av beisemiddelet må det være minst mulig med jord på potetene.

For å unngå utvikling av resistens, anbefales det med jevne mellomrom å veksle mellom beisemidler med ulike virkemekanismer.

Skånsom behandling av settepotetene er viktig. Poteter som er lysgrodd eller varmebehandlet og har en gropigg kan beises, men det er viktig med en snill håndtering av settepotetene. Ødelagte spirer gir økt risiko for bakterieangrep og forsinket spiring.

Bruk det verneutstyret som anbefales når beising utføres (ta ditt ansvar som arbeidsgiver). Sørg for god ventilasjon der beisinga foregår. Det beste er å beise utendørs.

Hvilke produkter som kan benyttes i 2018:

Fallgruver

Det finnes ikke et tiltak som fikser alt. Skånsom setting i god, varm og veldrenert jord med rett pH gir potetene en god start. Høsting av modne poteter under tørre forhold bør etterstrebes. Rask opptørking etter høsting og rask nedkjøling etter sårheling begrenser utviklingen av mange av sjukdommene. I tillegg er det viktig å gjennomføre et godt renhold av kasser og lager, slik at soppsporer og bakterier ikke overføres til nye friske knoller.

Kilder:

Bødker Lars (2009). Landsforsøg med svampebekæmpelse i kartofler. Plantekongres 2011.
Molteberg Eldrid et al 2017. Rapport/ nummer 4, desember 2017, årgang 4 27.
Mattilsynet, 2009. Retningslinjer for klassifisering og merking av plantevernmidler samt utforming av etikett (Mattilsynet).

FAKTA

Skadeårsaker som kan reduseres med beising. Sjukdommer som generelt gir høy andel utsortering og dermed dårlig økonomi: 

  • Svartskurv – ødelegger groene og fører til misform, grønne poteter og arr på knollen
  • Sølvskurv – misfarging av knolloverflate, lagertap/vekttap pga. «ødelagt» skall, dårlig vitalitet ved lysgroing
  • Svartprikk – misfarging av knolloverflate og vekttap ved langtidslagring
  • Blæreskurv – dårlig spiring, svekkede planter, og sprang i åkeren, stygge knoller
  • Fomaråte – gir avling med stygge knoller med tørre råter
  • Fusariumråte – sprang i åkeren og lav avling med stygge knoller med tørre råter

Sugende insekter:

  • Teger – ødelegger veksten til unge planter. Kan forsinke vekstens utvikling og redusere avlinga
  • Sikader – store angrep gir svekkede planter med sterkt redusert vekstpotensiale
  • Bladlus – bladlus overfører PVY og PVA, som gir redusert avling

På Felleskjøpet får du kjøpt plantevernmidler

Vi har butikker over hele landet. Her finner du Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 1 2018.