Jordas kulturtilstand er viktig for å oppnå ei god avling

Videre vil etablering av et godt gjenlegg være viktig for å oppnå ei god avling. Her kan du lese om følgende temaer:

Såbedet

Pløying med påfølgende slodding/harving gir de beste vilkår for et godt såbed. En jevn overflate er svært viktig, slik at ikke høsteredskapen subber med seg jord inn i fôret og forårsaker sporeproblemer. 

Det løse jordsjiktet må være jevntykt og fuktig nok til å gi en jevn og rask spiring (figur 1). På løs jord kan det lønne seg å tromle før såing for å få jevn sådybde. Etter såing bør arealet alltid tromles, slik at frøene får god jordkontakt og dermed gode spirevilkår.

Tre faser i såbedd. Tegning.

Les mer om ulike jordarbeidingsredskaper her.

Metoder for såing - Radsåing/Kryss-såing

Radsåing er ofte overlegen i forhold til breisåing, spesielt på tørr og løs jord, men radsåing gir bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene. Dette kan avhjelpes noe ved å så i to omganger (kryss-såing). Breisåing gir bedre fordeling av frøet og et jevnere grasdekke, men det forutsetter at frøet blir nedmoldet og får god jordkontakt.

Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret. Dekkveksten gir ugraset god konkurranse, men dekkveksten kan også konkurrere med de unge gras- og kløverplantene, hvis den blir for tett og høy. Derfor bør såmengden av dekkveksten være moderat. Ved bruk av korn eller SPIRE grønfôrblanding som dekkvekst, må den såes først og engfrøet etterpå.  Bruk markør på såmaskinen og unngå såglipper.

Høsting av dekkveksten må skje på ettersommeren eller tidlig på høsten, slik at gjenlegget får god tid til å etablere seg før vinteren. Høsting av dekkveksten bør kun skje når jorda er noenlunde tørr for å unngå kjøreskader.

Les mer om ulike såmaskiner her.

Såmengde og sådybde

Riktig såmengden avhenger av engfrøblanding (tusenfrøvekta), såmåte, spireevne og spirevilkår. Stort frø, breisåing, dårlig spireevne og dårlig såbedd tilsier stor såmengde pr. daa.  Normale såmengder er: Timoteifrøblandinger: 2,5 – 3,5 kg, Blandinger med større frø (flerårig raigras, raisvingel, hundegras m.fl.): 3 – 4,0 kg/daa. Husk dreieprøve før såing!

Det er viktig at såfrøet plasseres i riktig dybde. Både for grunn og for dyp såing kan redusere etableringen og dermed gå utover avlinga. Sådybden kan også påvirke forholdet mellom artene i enga ved at den eller de artene som får gunstigst sådybde dominerer.

Frøet må moldes ned så dypt at det får den beste kombinasjon av luft og fuktighet. For grunn såing gir dårlig jordkontakt og fare for uttørking. Frøet kan bli liggende uspirt eller først spire etter at det er kommet nedbør. Grunn såing kan også føre til at nyspirte planter tørker ut og går til grunne.  Dyp nedmolding gir som regel den best spirefuktigheten, men kan også gi langsom etablering og svake spirer og dermed tynt plantebestand (tabell 1).

Det er stor variasjon i frøstørrelse mellom engfrøartene og de har ulik toleranse for økt sådybde. Engkvein, engrapp og timotei har de minste frøene og bør ikke såes dypere enn 1 cm. Engsvingel, hundegras og kløverartene har noe større frø og kan tåle såing ned til 2 cm. Raigras, raisvingel og bladfaks har det største frøet, men bør ikke såes dypere enn 4 cm.

Tabell 1. Spire% ved ulike sådybder av gras og kløver. Danske markforsøk. (Statens Planteavlsforsøg Medd. 1540/1981, Beretning 1671/1983)

    Sådybde
Art 1000-frøvekt,g 1 cm 2 cm 4 cm 6 cm
Hvitkløver 0,5-1,8 40 34 8 0
Rødkløver 2 42 39 17 0
Italiensk raigras 3-3,5 76 73 57 32
Westerwoldsk raigras 2-4 75 68 43 13
Flerårig raigras 2 62 63 45 11
Engsvingel 2 48 40 8 2
Hundegras 1-1,5 47 35 11 2
Timotei 0,5 34 10 0 0
Engrapp 0,2-0,3 30 12 0 0

Sådybden må tilpasses de ulike jordarter etter hvor godt de holder på fuktigheten i overflaten og hvor lett de slipper luft nedover i porene. Det betyr at frøet bør såes noe dypere på sandjord enn på leirjord.

Det vil ikke være mulig å så en frøblanding med store og små frø slik at alle frøene får optimal sådybde. Tilpasningen da er å ta mest hensyn til det frøet som skal såes grunnest. En praktisk anbefaling for frøblandinger kan være en sådybde på 0,5 – 1,0 cm på tung jord og 1,0 – 1,5 cm på lettere jord.

Såtidspunkt

Vår og seinsommer er det beste tidspunktet for såing. Om våren er jordfuktigheten best, mens det midtsommers ofte blir for tørt. På ettersommeren vil fukt- og spiringsforholdene være bra. Tidlig høstsåing bør skje før 15. august, avhengig av distrikt.  Ved seinere såing får plantene for liten tid til å utvikle seg for å tåle en hard vinter. For frøblandinger med kløver er det en fordel med enda tidligere såing (juni/juli), særlig i nordlige landsdeler.

Sein høstsåing kan også være et alternativ. Riktig såtid vil da ofte være i månedsskiftet september/oktober. Frøet spirer ikke om høsten, men vil komme raskt i gang neste vår. Vinterklimaet må være stabilt, hvis sein høstsåing skal bli vellykka. Metoden er noe usikker i områder av landet med vekslende vintre.