Konsernsjef John Arne Ulvan var denne uka på besøk hos Gausdal-bøndene, som i likhet med kolleger i hele Sør-Norge strever med å takle den vanskelige fôrsituasjonen.

– Dette er ekstremt, men vi har kunnskap og erfaring til å håndtere situasjonen. Nå ser vi det som veldig viktig å komme ut med informasjon om alternativer og løsninger. For det finnes jo løsninger, understreker Ulvan.

Felleskjøpet gjennomfører sammen med Tine, Nortura og Norsk Landbruksrådgiving en rekke fagmøter om grovfôrsituasjonen i områdene som er hardt rammet av tørken (se egen oversikt). I tillegg har Felleskjøpet startet formidling av kjøp og salg av halm via sine nettsider (se egen sak). Dette er i tråd med ønsket fra et samlet landbruk som ser Felleskjøpet som naturlig til å håndtere denne oppgaven.

Gjør tiltak

– Det er veldig bra at Felleskjøpet tar ansvar i denne situasjonen, både med å skaffe alternative fôrmidler og med sitt tiltak for å formidle fôr. Fôrformidling blir et viktig verktøy, sier Holen og Skogstad.

De driver melk- og kjøttproduksjon på Holen gård i Østre Gausdal med rundt 30 melkekuer og full framfôring av kviger og okser. I alt er det ca. 110 dyr som skal ha nok fôr gjennom vinteren.

– Det er klart vi er bekymret. Vi fikk vel 100 rundballer, godt under halv avling, på 1. slåtten. Det monner lite når vi normalt bruker tre rundballer om dagen i fôringsesongen. Gjenveksten har stoppet opp, men kommer det regn kan det fortsatt bli en brukbar 2. slått, og vi kan kanskje også håpe på en 3. slått, noe vi normalt ikke tar. Uansett må vi planlegge nøye og vi må tenke alternativt i forhold til fôringsregime, sier Holen og Skogstad.

Utenfor fjøset beiter kuene på ei nesten overraskende frodig raigraseng. Den gode veksten har de sørget for ved å leie inn tankbil og gjødselvogn til vanning. De har vannet ca. 60 dekar og prioritert beite og de mest tørkeutsatte arealene. De benytter også setra så godt det lar seg gjøre og har sluppet kviger på utmarksbeite, noe de ikke pleier å gjøre. Holen og Skogstad sier bekymringen er stor blant kollegene i den aktive husdyrbygda, men understreker at mange gjør tiltak for å takle situasjonen.

Bygger på erfaring

– Dette er en vanskelig situasjon for alle. Men rådet fra fagfolkene i Felleskjøpet og de andre aktørene i landbruket er å søke hjelp og finne løsninger så en unngår å redusere besetningen. Det er viktig å se helheten. Det dyreste er å ha ledige plasser i fjøset, sier Ulvan.

Han sier Felleskjøpet jobber for fullt med å bistå bøndene og viser til at man har mye erfaring å bygge på.

– Rundt om i landet har man vært gjennom vanskelige perioder og hatt ulike fôrutfordringer også tidligere. Man må skaffe seg oversikt over eget fôr og iverksette tiltak så raskt som mulig. Anbefalingene er å drøye grovfôret og gjøre som dere, bruke utkmarksbeiter og andre alternativer. Det er gode resultater med kraftfôr som erstatningsløsninger for grovfôr, og i Felleskjøpet produserer vi nå opp denne type kraftfôr. Det vil selvfølgelig ha en kostnad for bonden, men det er et bedre alternativ enn å sende produksjonsdyr til slakt, sier Ulvan.

Selv om store deler av Nord-Europa er rammet av den samme tørken, mener Ulvan at alt så langt tyder på at man skal klare å håndtere råvaretilgangen og at Felleskjøpet vil ha kapasitet til å produsere det som trengs av kraftfôr.

– Vi må alle være forberedt på å måtte gjøre ting litt annerledes, men ved at den enkelte bonde er proaktiv, at vi nå samarbeider om den samlede tilgangen på grovfôr og halm – og at vi øker kraftfôr produksjonen er jeg ganske sikker på at vi vil finne løsninger slik at vi kan opprettholde produksjonen hos de aller fleste, sier Ulvan. Det er imidlertid svært viktig at man nå drøyer grovfôret mest mulig til vinterbruk, og heller går på andre løsninger som bl.a kraftfôr så raskt som mulig,  fremholder han.

 Beite med raigras er relativt frodig etter vanning med innleid tankbil og gjødselvogn.