For å oppnå et kvalitetsbeite kreves at beiteopplegget er godt organisert slik at det produseres beitegras med høy og homogen kvalitet hele sesongen. Med kvalitetsbeite menes både flerårig og kortvarig beite. Vi skal her se på viktige momenter man må huske på.

Flerårig beite

Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene. Beitefrøblandingene bør settes sammen slik at artene utfyller og erstatter hverandre ved utgang. Timotei og engsvingel er viktige arter for å sikre stor avling med god smakelighet. I tillegg er det viktig å ha med engrapp som tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver tåler også godt beiting og øker smakeligheten på fôret samtidig som mineralsammensetningen blir bedre. Kløver har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen fra lufta slik at nitrogengjødslinga kan reduseres.

Kortvarig beite

I et opplegg med intensivt ettårig beite kan en basere seg på raigras, enten italiensk raigras som såes om våren eller flerårig raigras som etableres med dekkvekst og overvintrer en vinter. Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras, både italiensk og flerårig, som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke trenger opplagsnæring til å overvintre.

Beite av rug har vakt interesse

Det har blitt en viss interesse for å bruke rug som beiteplante. Det brukes da 10 kg høstrug som såes om våren gjerne sammen med 3 kg italiensk raigras. Rug gir mulighet for tidlig beting og sammen med raigras blir totalavlinga stor. Beitinga kan starte når rugen har blitt 12 til 15 cm høy.

Les artikkelen: Høstrug - Et nytt beitealternativ?

Etablering - Viktig at ugraset er under kontroll!

Før anlegg av beite er det viktig at ugraset er under kontroll. Sprøyting med glyfosat før omlegging letter jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og de fleste andre rotugras. Ett eller to åpenåkerår med god bekjempelse av frøugras er også nyttig.

Grasfrø er smått og må ha godt såbed. Spireskiktet må ikke tørke ut, for eksempel ved overdreven harving. Det bør tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådypde og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Sådybden bør være om lag 1 cm.

Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med pH 6-6,5. Hvis pH er under 6 bør det kalkes før anlegging av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomitt.

Riktig gjødsling er viktig!

Det er viktig å spre gjødsla jevnt og få ut riktig mengde. Det krever en gjødselspreder, som er i orden, og som er riktig innstilt og brukes korrekt. Spredetabeller til hjelp for å stille inn riktig finner du på våre nettsider her: Produkt- og spredetabell. 

Sentralt er: Riktig turtall på kraftoverføringen, riktig kjørehastighet, riktig kjøreavstand, avvatring, riktig høyde over bakken, spredevinge- og mengdeinnstilling.

Stell og vedlikehold

Varig beite bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom dette ikke er mulig bør allikevel førsteslåtten høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere et skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastningen bedre seinere.

Graset bør være minst 12-15 cm når dyra kommer på beitet. Dyra bør helst ete alt graset på arealet og beitinga avsluttes når graset er 6-8 cm. Det ideelle er ei beitetid på 2-4 dager og hviletid for graset på 18-27 dager før dyra kommer tilbake på samme areal.

Oppretthold grasproduksjonen utover sommeren

Der det er mulig bør beitet pusses etter avbeiting, enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i beitesesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjonen utover sommeren. Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling (hindrer modning og spredning av ugrasfrø). Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene. Etterbeiting med andre dyr kan også fungere som en form for beitepussing.

Såfrø får du kjøpt på Felleskjøpet

Finn Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 3 2016.