Denne artikkelen omhandler gjødsling til eng og beite. Næringsstoffene nitrogen, fosfor, kalium, magnesium og svovel omtales. Gjødslingsnormer for eng og beite behandles, likedan bruk av husdyrgjødsel. Les mer om kalking her.

Gå direkte til tema:

Gjødsling

Gjødselforskriften setter krav om at det skal foreligge en gjødslingsplan. Jordanalyser forteller om jordas nærings- og kalktilstand, og skal ligge til grunn for gjødslingsplanen. Det må utarbeides ny plan hvert år hvis det ikke foreligger en 5-årig plan godkjent av kommunen. Jordprøvene kan maksimalt være 8 år gamle.

God utnytting av gjødsla er betinget av jord i god kulturtilstand. Gjødslinga har innvirkning på både avling og kvalitet. Hovednæringsstoffene som kreves er nitrogen, fosfor og kalium, men også magnesium, svovel og en del mikronæringsstoffer kan være nødvendige å tilføre. Bruk av husdyrgjødsel vil redusere behov for mineralgjødsel. Videre bør det gjødsles ut fra avlingspotensialet, og korrigeres for innhold av belgvekster.

Det er viktig å spre gjødsla jevnt og få ut riktig mengde. Det krever en gjødselspreder, som er i orden, og som er riktig innstilt og brukes korrekt. Sentralt er: Riktig turtall på kraftoverføringen, riktig kjørehastighet, riktig kjøreavstand og riktig høyde over bakken.

Nitrogen

Tilførsel av nitrogen øker avlingen, skuddtettheten og proteininnholdet i tørrstoffet, i tillegg til forbedring av energikonsentrasjonen i fôret. Det optimale nivået av nitrogengjødsel avhenger av plantesammensetning (kløver eller ikke i tillegg til forholdet sådde arter/ugras) forventet avling, jordtype, forgrøde og klimaforhold.

Eng med god plantebestand gir mer igjen for sterk gjødsling sammenlignet med eng med dårlig plantebestand. Ulike grasarter reagerer noe forskjellig på nitrogengjødsling. Flerårig raigras, bladfaks, hundegras og strandrør gir vanligvis avlingsøkning opp til høyere nivå enn timotei.

Dersom en ønsker å bevare kløveren i flere år, må ei kløverrik eng gjødsles svakere med nitrogen enn ei rein graseng. Reduksjonen bør være minst 10 % pr 10 % kløver-innslag. Fosfor-, kalium- og svovelgjødslinga må imidlertid opprettholdes i kløverenga.

For å utnytte vekstsesongen best mulig, er det vesentlig at gjødslinga skjer så snart veksten er kommet i gang om våren. Videre bør det gjødsles straks etter slåtten der det er aktuelt med flere høstinger.

Beitene bør gjødsles relativt svakt med nitrogen om våren, da det som regel er nok beitegras på forsommeren. Ellers kan nitrogengjødslingen være med å styre tilveksten på beitegras etter det en ønsker.

Unødig sterk gjødsling sent i vekstsesongen, særlig i kombinasjon med sein slått, reduserer grasets overvintringsevne og øker risikoen for nitrogenavrenning.

Nitrogengjødsling har en viss effekt på PBV (proteinbalansen i vom), mens den virker lite inn på AAT-verdien (aminosyrer absorbert i tarmen, g/kg tørrstoff). Dette kommer av at AAT i grovfôr i stor grad kommer fra mikrobeprotein, da største delen av proteinet i plantene blir brutt ned i vomma og gjenoppbygd av vommikrobene.

N-kalkulatoren på www.bioforsk.no kan være et nyttig hjelpemiddel for å bestemme optimal nitrogengjødsling.

Fosfor

Engas fosforbehov ligger normal på 1,5 - 2,5 kg fosfor pr. daa ved normal fosfortilstand i jorda. Brukes det mye husdyrgjødsel i gjenlegget, blir det en betydelig fosforreserve å tære på, og det trengs mindre mengder fosfor i engåra. Det trengs mindre fosfor og kalium til beite enn til vanlig eng siden dyra også bidrar med gjødsel, men fordelinga kan være noe ujevn.

Kalium

Ei grasavling på 750 kg tørrstoff fjerner 15 – 20 kg kalium. Engas kaliumbehov er således stort. Samtidig har graset stor evne til å tappe ned kaliumsreservene i jorda. I engdyrkinga kan underskudd på kalium raskt oppstå på kaliumfattig jord ved høyt avlingsnivå.  Eldre eng vil oftest trenge mer kalium enn kortvarig eng.

På den andre siden vil overdreven kaliumgjødsling gi ”luksusopptak”, spesielt på jord med store reserver av syreløselig kalium (K-HNO3). Kalium i for store mengder vil medvirke til at kalsium og magnesiumopptaket i plantene reduseres. Det er derfor viktig med en godt tilpasset kaliumgjødsling for å oppnå store avlinger, samtidig som det gir en balansert mineralsammensetning i graset.

Magnesium

Sandjord og torvjord har normalt lavt magnesiuminnhold.  Magnesiuminnholdet i de mest brukte NPK-gjødseltypene til gras er lavt - 1,5 kg pr. 100 kg vare. Dolomittkalk er derfor en viktig kilde for å tilføre jorda nok magnesium, når det samtidig er behov for kalking.

Svovel

Tilstrekkelig svoveltilførsel er nødvendig for få ei optimal avling, samtidig sikrer det en god utnyttelse av tilført nitrogengjødsel. Videre inngår svovel i de svovelholdige aminosyrene og et balansert N/S-forhold er derfor viktig for proteinsyntesen. Planteprøver fra eng, som viser et N/S-forhold høyere enn 15-17, indikerer svovelmangel.

Svovel fra husdyrgjødsel blir dårlig utnyttet av planter. Samtidig er mineraliseringen av svovel fra organisk materiale i jorda liten under kalde forhold med liten mikrobiell aktivitet i jorda. Ved bruk av husdyrgjødsel på eng er det derfor viktig å supplere med mineralgjødsel som inneholder svovel (1 – 2 kg S/daa). N/S- normene for drøvtyggere ligger på 12-15 og sikrer vommikrobene tilstrekkelig svovel til bygging av de essensielle aminosyrene. I tillegg virker dette inn på husdyras grovfôropptak.

Gjødslingsnormer

Tabell 1 viser de anbefalte gjødselnormene til eng. Valg av gjødseltype må tilpasses jordart, vekstforhold og klima.

Anbefalt gjødsling til eng og beite (Yara 2010):

    Gjødslingsnorm i kg pr daa*
Eng m/lite kløver Forventa
 avling
 FEm pr.daa
Nitrogen** Fosfor** Kalium**
Østlandet,
Vestlandet og Tr.lag
       
2 høstinger 700 19 2,2 11,0
2 høstinger + beite 650 23 2,4 14,0
3 høstinger 700 24 2,5 14,5
4 gj./beite 550 21 2,6 9,5
3 høstinger, raigras 600 20 1,8 14,5
Fjellbygder og
Nordland
       
1 høsting 400 11 1,6 7,0
1 høsting + beite 500 17 1,9 10,0
2 høstinger 550 18 2,1 11,0
3 gj./beite 350 15 2,0 7,0
3 høstinger raigras 550 19 2,1 14,0
Troms og Finnmark        
1 høsting 400 11 1,6 7,0
1 høsting + beite 450 16 1,8 11,0
2 høstinger 500 17 1,9 10,0
3 gj/beite 300 14 1,8 6,5
2 høstinger, raigras 400 14 1,6 10,0
Hele landet        
Vårgjenlegg 400 10 1,5 5,0
Sommergjenlegg 200 6 1,0 4,0
*Ved avlingsendring pr. 100 FEm justeres tilføring med +/- 2 kg nitrogen, 0,3 kg fosfor og 1,5 kg kalium (1,0 kg kalium på beite)
**Gjødsling med nitrogen, fosfor og kalium korrigeres også etter jordanalyser, jordart, moldinnhold og forgrødeeffekter.

Bruk av husdyrgjødsel

Husdyrgjødsla er en god ressurs som resirkulerer viktige næringsstoff. Valg av rett type mineralgjødsel, med den rette sammensetningen, sikrer dermed et godt økonomisk resultat.  Ved å prioritere husdyrgjødsla strengt og spre små mengder på et stort areal, vil verdien av husdyrgjødsla pr. tonn være størst. En god prioritering kan være: Fornuftige mengder først i åpen åker, deretter eng og til slutt beitet, om det er noe igjen.

Spredning om våren på åker gir best utnytting. Rask nedmolding reduserer ammoniakktapet mest. En moderat mengde dekker ofte plantenes behov for fosfor og kalium, og da er det bare nitrogen og svovel som må tilføres i tillegg. Ved bruk av husdyrgjødsel på eng bør den spres så snart veksten er i gang om våren og jorda er kjørbar.  2 – 3 tonn husdyrgjødsel pr. daa om våren er anbefalt mengde, og spredningen bør skje under vindstille forhold med lav temperatur og høy luftfuktighet.  Spredning etter slått bør skje før gjenveksten kommer i gang.

Uttynning av blautgjødsel med vatn og spredning med nye gjødslingssystemer som slepeslanger og stripespredere gir muligheter for god utnyttelse i eng. Tidlig spredning og uttynning av gjødsla, er også meget viktig for å forebygge problemer med sporer i melka. Nedfelling er en annen teknikk som gir god utnytting av gjødsla.

Bruk av husdyrgjødsel i gjenlegget kan gi en betydelig ettervirkning av fosfor og kalium, slik at det fortrinnsvis bare er behov for nitrogenrik fullgjødsel i første engår. Store mengder husdyrgjødsel i gjenleggsåret gir gjerne kraftig dekkvekst, og gjenlegget kan bli mislykka. Ved spredning av husdyrgjødsel på åpen åker skal den nedmoldes straks, og seinest innen 18 timer.

Spredning av husdyrgjødsel er regulert i gjødselforskriften. Det er kun tillatt å spre i perioden 15. februar og 1. november. Spredning skal ikke foregå på frossen mark. Spredning uten nedmolding/nedfelling skal gjøres seinest 1. september.

Kalking

Regelmessig kalking er ofte nødvendig.

En god kalktilstand i jorda er vesentlig for en god plantevekst av grovfôrkulturene. Vanlig jord må som regel kalkes regelmessig fordi:

  • Forsuring av mineralgjødsel
  • Kalsium føres bort med avlingen
  • Kalsium vaskes ut med sigevann og overflateavrenning
  • Nedbryting av organisk materiale

Behovet for vedlikeholdskalking vil variere med nedbørsmengden, men grovt kan vi anslå at det ligger i området 15 – 30 kg CaO pr. daa og år.

De viktigste virkningene av kalking på sur jord er:

  • Hovednæringstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene
  • Bedre rotutvikling som gir økt vann- og næringsopptak = bedre avling
  • Fremmer biologisk aktivitet
  • Virker positivt på jordstrukturen
  • Hindrer giftvirkning av metallioner som kan oppstå ved lav pH (Al- og Mn-forgiftning)