Høstkornet har hatt gode overvintringsforhold. I hovedsak er dette høsthvete, men det er flere enn tidligere som har sådd høstbygg og rughvete, mens rugarealet har gått noe ned. Totalarealet er anslått til ca 400-450 000 dekar.

Høsthveten utgjør det meste av dette arealet, men det er også ca 50 000 daa rug og trolig 20-25 000 daa rughvete. Noen prøver seg også på høstbygg, men her er vi nede på 5 000 dekar. 

Gulrust tilbake etter 30 år. 

For å utnytte potensialet i en høstkornåker, må vi ha en god og bevisst strategi mot sopp. Her er det virkelig noe å hente på planteverninnsatsen. Vi må forvente at sjukdommene mjøldogg og gulrust har overvintret, slik at angrepene kan forventes tidlig dersom værforholdene er gunstig for disse. Ingen av høsthvetesortene har spesielt god resistens mot disse.

Også i rughvete vil vi advare mot rust. Sterke angrep i Sverige de siste årene tilsier at vi raskt kan få et sterkt angrep. Ingen av sortene av rughvete er spesielt sterke. Fra å ha vært fraværende i nesten 30 år, er rust nå en av de sjukdommene vi virkelig skal se opp for. Det gjelder også i vårhvete. (Smitte av rust i høsthvete smitter til vårhvete.) Vi er litt usikre på om det er samme rase som angriper rughvete og høsthvete, men som nevnt er begge arter utsatt. Fram til nå har vi hatt mindre utfordringer med denne sjukdommen i rug, men vi mener at det også her er grunn til å være på vakt.

Det er derfor viktig å følge med i åkeren helt fra starten av.

Kort om de vanligste sjukdommene i hvete

Stråknekker

Overlever på planterester i 2-3 år. Regnsprut sprer soppsporer fra plante til plante. Dårlig vekstskifte/hvete etter hvete fremmer sjukdommen. Gjør størst skade på lette jordarter. Krever fuktighet og varme for å utvikle seg. En varm og fuktig start på året vil derfor øke risikoen for angrep der vekstskiftet er dårlig. Angriper alle artene. Må bekjempes ved utviklingsstadiet 30-31.

Rotdreper

Overlever på røtter, stubb, kveke og andre grasarter. Gjør størst skade på lette jordarter. Angrepene blir sterkest i år med mild vinter etterfulgt av en fuktig og kald vår. Dette er også en typisk vekstskiftesjukdom som øker ved ensidig hvete/byggdyrking. Her fins det ingen kjemiske tiltak.

Hvetestripesjuke

En vekstskiftesjukdom som angriper skadde røtter. Er ofte knyttet mot spesielle jordarter som er utsatt for oppfrost, kombinert med redusert jordarbeiding. Ingen kjemiske tiltak, og opptrer bare sporadisk. Kan angripe alle høstkornartene.

Hvetebrunflekk

For et utrenet øye er det ikke lett å se forskjell på denne og hveteaksprikk og bladprikk. Inkubasjonstiden er kortere enn for disse og vi ser derfor denne ofte litt tidligere. Det er i hovedsak sprøyting som er eneste effektive tiltak. Vi kjenner ikke til om sortsmaterialet har spesielt ulik resistens. Denne liker fuktighet og spres med vind og vannsprut. Kan angripe rug og rughvete i tillegg til hvete.

Hveteaksprikk

Sammen med bladprikk så er denne en av de viktigste hvetesjukdommene. Angrep kommer ofte sent i sesongen og aks angripes i tillegg til blad. Sortsresistensen er moderat så det eneste effektive tiltaket er i praksis sprøyting. Det er aktuelt å bekjempe denne helt fram til blomstring. Krever varme og fuktighet for å utvikle seg.

Hvetebladprikk

Mer vanlig i høsthvete enn i vårhvete. Forveksles lett med hveteaksprikk, men angrepene er helst på litt svekkede blad. Smitte spres med vind og det kreves fuktighet for at soppen skal utvikle seg. På arealer med dårlig vekstskifte eller redusert jordarbeiding er den ofte mer intens, men den er tilstede over alt der vi dyrker hvete. Sammen med hveteaksprikk og før gulrust kom tilbake, så er dette av de mest tapsbringende hvetesjukdommene.

Gulrust

På ny er dette blitt en av de mest skadegjørende sjukdommene vi må se opp for. Vi forventer at den har overvintret og at det er temperaturen framover sommeren som avgjør når og omfang. Alle høsthvetesortene og rughvete kan angripes sterkt. Vi vil anbefale at denne tas på største alvor , og at det delvis behandles forebyggende, eller umiddelbart når det er observert litt smitte i åkeren eller i samme område. Behandling vil ofte måtte gjentas, da ny tilvekst ikke er beskyttet.

Mjøldogg

Ikke den mest tapsbringende sjukdommen, men den skal tas alvorlig. Vi forventer at smitte har overvintret, og under gunstige forhold kan angrepet komme raskt. Ingen av sortene av høsthvete er spesielt sterke. Det er også her aktuelt med forebyggende behandling. Mjøldogg i høsthvete kan smitte over på vårhvete. Smitte spres med vind over store avstander. Når det gjelder rughvete kjenner vi ikke til om mjøldogg kan smitte over fra hvete. Mjøldogg på rug er artsspesifikk, og vi kan oppleve smitte i sterk grad enkelte år, men de senere årene er det ikke meldt om sterke angrep hos oss.

Resistens - bruk kombinasjoner av virkestoff

Vi vet at det er utviklet strobilurinresistens mot bladflekksjukdommene og mjøldogg. Derfor skal rene strobilurin midler (Comet Pro, Amistar) aldri brukes alene. For midler inneholdende rene triazoler (Proline og Bumper) er det også registrert nedsatt virkning over tid. For å unngå utvikling av resistens og nedsatt følsomhet er det viktig å veksle og blande ulike midler med ulike virkemekanismer.

I Plantevernkatalogen er det i virkningstabellene for soppmidler satt opp fargekoder for å vise om det er et blandingsprodukt av flere aktivstoff eller om det er kun en virkemekanisme. I tillegg inneholder etikettene til produktene opplysninger om kjemiske grupper og anbefalinger om blandinger.

I Felleskjøpet sine anbefalinger er det blandinger som er hovedanbefaling. Enten i ferdig blandet produkt med to ulike virkemåter (Delaro og Aviator Xpro), eller ulike former for blandinger. Det fins situasjoner der midler med en enkel virkemåte kan nyttes, men det er mer unntaket enn regelen.

Soppsprøyting i høsthvete

I høsthvete er det de fleste år aktuelt med to eller tre sprøytinger. Ligger forholdene til rette for stråknekker og/eller mjøldogg er det viktig med en tidlig soppsprøyting fra begynnende strekking (Z30-31). Vi anbefaler her produkter som Proline i blanding med Bumper (dersom hvetebrunflekk DTR), samt Talius der vi har erfaring for at det også kommer mjøldogg. Alternativt vil Delaro være en løsning som også gir lang beskyttelse mot rust og noe effekt på stråknekker. Også i denne løsningen anbefaler vi i høsthvete å ta med f.eks. 10 ml Talius.

Det er også viktig å forebygge mot gulrustangrep tidlig. Her er det sortsforskjeller. I dag er det Ellvis og Skagen som er sterkest mot gulrust, men gulrustsoppen er utrolig tilpasningsdyktig og det utvikles stadig nye raser som kan endre sortenes mottakelighet.

Forebyggende mot gulrust anbefales det å ha med et strobilurin. Er det etablert angrep av rust må en inn med Forbel. Det eneste midlet som har noe kurativ effekt. Mange har god erfaring å blande inn Comet Pro eller Delaro i denne behandlingen. Har en utført første behandling tidlig bør andre sprøyting skje rundt aksskyting (Z51-55). I aksbehandling er det Aviator Xpro som er vår generelle anbefaling. Det er viktig å beskytte flaggbladet helt frem til modning, og derfor kan det være aktuelt å tilsette 10-15 ml med Proline sammen med Aviator Xpro.

Dersom første sprøytingen utføres noe senere enn Z 31, kan andre sprøytingen også utsettes noe til begynnende blomstring (Z60-65). Får vi rust inn som et problem i 2017-sesongen må det vurderes om det også skal behandles ekstra i strekningen. Vær og tidligere doseringer vil være avgjørende.

Er det forhold for utvikling av fusarium (regn i blomstringa mm) får en best virkning ved å sprøyte ved begynnende blomstring (Z60). For å få god nok effekt må mengden av det aktive stoffet protiokonazol være stor nok. En bør derfor bruke en dose med Proline på minimum 60-80 ml, eller en kan blande 80 ml Aviator Xpro med 15 ml Proline.

Ved både den tidlige og sene behandlingen har en mulighet til å blande med 10-12 ml Talius da forsøk har vist at Talius «booster» virkningen av blandingspartneren.

Ulike strategier og valg av midler, se illustrasjon:

Illustrasjon som viser ulike strategier og valg av midler i soppsprøyting i høsthvete.

Strategi: Problem med stråknekker/dårlig vekstskifte. 2. soppsprøyting utføres noe tidligere, aktuelt å blande inn noe Proline for sikre virkning helt ut.

Illustrasjon som viser ulike strategier og valg av midler i soppsprøyting i høsthvete.

Strategi: God forgrøde, vent på varsel, mer fleksibel med andre vekstregulatorer. Kan drøye 2. sprøyting noe.

Soppsprøyting i høstrug

Høstrugen er ikke så utsatt for sjukdom som hvete, men hybridsortene svarer ofte godt på behandling. Vi anbefaler derfor soppmiddel sammen med vekstregulatorer, en svak dose med et strobilurinholdig middel ved CCC- behandling, samt en full dose av Aviator Xpro eller Delaro sammen med siste vekstregulering. Her skal det også være «obligatorisk» insekts behandling.

Soppsprøyting i rughvete

Vi har mindre erfaring med denne arten, men generelt plasserer den seg litt mellom hvete og rug. Dessverre så tror vi at rust er en så stor risiko at det skal legges en plan for soppbekjempelse . Vårt utgangspunkt er en moderat dose, for eksempel med Delaro eller Comet Pro + Proline i sterkningsfasen og en tilsvarende kombinasjon med noe økt dose ved skyting. Også her er Aviator Xpro aktuell ved skyting. Vi tror at mange kan klare seg med en behandling omkring skyting, men at gulrust kan gjøre flere behandlinger nødvendig. For behandlingen i rughvete er vekstregulering og insektsbehandling en meget aktuell kombinasjon.

Soppsprøyting i høstbygg

Det har vært økende interesse for høstbygg, og med nye sorter og mildere vintre er trolig risikoen for dårlig overvintring ikke så stor som tidligere. Vi har liten erfaring, men generelt så øker faren for soppsjukdommer dersom en har bygg etter bygg og mye planterester på overflaten. Det er også forskjell på sortene. Matros mest mottakelig for byggbrunflekk, men Apropos er mer mottakelig for grå øyeflekk. Matros, Apropos og Wootan er noe svake mot mjøldogg. Man må være ekstra påpasselig i forhold til bladflekksjukdommer og mjøldogg.

De som dyrker høstbygg skal ha en ambisjon om å holde åkrene friske, slik at det ikke blir en bro over til vårbygg. Ulikheten i areal gjør at vi skal unngå at sprøytingen i vårbygg øker som følge av et beskjedent areal høstbygg. Vi foreslår Delaro eller Acanto Prima tidlig, sammen med Talius. Begge i moderate doser. Følges opp med behandling omkring skyting med tilsvarende produkter.

Nyanser i produktanbefalinger

Alle våre forslag til produktnavn og kombinasjoner kan avvikes. Diskuter med kollegaer og landbruksrådgivningen eller en av Felleskjøpets konsulenter. Værforhold og oppblomstring av ulike sjukdommer vil være avgjørende for doseringer og ulike produktkombinasjoner. En god start på planleggingene er å skaffe seg oversikt over hva man har på eget lager fra tidligere. De produktene skal brukes opp først!

Trenger du soppmidler?

Besøk Felleskjøpet - vi har butikker over hele landet. Kontakt oss gjerne. Her finner du Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 4, 2017.