På vanlige rasjoner er opptaket til melkekyr ofte 12-4 FEm beitegras og 10-11 FEm surfôr. Fôropptaket er også påvirket av andre faktorer som dyras yteevne, kroppsstørrelse, hold, laktasjonsstadium, og miljøforhold som for eksempel fôringsrutiner.

Hvordan sikre høyt energiopptak?

For å sikre høyt energiopptak bør fôrenhetskonsentrasjonen i fôrrasjonen være høy og innholdet av ikke fordøyelig fiber lav.  Kløver i kombinasjon med gras øker fôropptaket, fordi kløver har lavere innhold av fiber enn gras. Høy tørrstoffprosent, restriktivt gjæra surfôr med lågt totalt syreinnhold og kuttelengde på 2-3 cm øker opptaket av surfôr. Høyt opptak av grovfôr reduserer behovet for kraftfôr og sikrer ei velfungerende vom.

Gå direkte til:

Høstetid og fôrverdi

Grasets utviklingstrinn ved høsting er sentralt for både kvalitet og avlingsmengde. Dette er vist i figur 1, som viser en skjematisk framstilling av forandringene i kjemisk sammensetning av plantematerialet ved utsatt høsting. Tørrstoffavlingen øker helt fram til blomstring. Avlingen i FEm er størst 1 uke etter skyting og blir deretter redusert. Proteinavlingen er størst ved skyting.

Graf. Avling førsteslått kg per daa

Karbohydratene i plantecellene er tilnærmet 100 % fordøyelig uansett høstetid, mens fordøyeligheten av karbohydratene i celleveggene (fiber - NDF) avtar med utviklingstrinn. Samtidig øker andelen cellevegger kraftig ved utsatt høsting.

Graf: Fordeling på celleinnhold og cellevegger ved ulikt utviklingsstadium på graset.

På et tidlig stadium utgjør celleinnholdet 65 % av den totale plantemassen og celleveggene 35 %. Ved blomstring derimot er celleinnholdet blitt redusert til 40% av totalen, celleveggene utgjør nå 60 % av den totale plantemassen. Dette er på grunn av mindre bladmasse og mere stengler. På det tidspunktet er fordøyeligheten av celleveggene sterk nedsatt. Det betyr at mengden fordøyelig organisk materiale avtar etter hvert som graset blir mer utviklet. Andelen tungt fordøyelige cellevegger øker over tid.

Utfordringen blir å bestemme det optimale høstetidspunkt som det beste kompromiss mellom kvalitet og tørrstoffavling (figur 3). Her vil arealgrunnlaget på gården være en sentral faktor. Ved å utsette høstinga økes tørrstoffavlinga, men dette gir svakere fôrkvalitet og dermed dårligere fôropptak. Omvendt vil tidlig høsting gi god kvalitet men lavere tørrstoffavling.

Graf. Fordøyelighet av størrstoff.

Ved produksjon av høy surfôrkvalitet er tidlig høsting helt nødvendig. Førsteslåtten må tas ved begynnende skyting av de dominerende grasartene. Videre vil en vellykket ensilering av surfôret være nøkkelen til høy melk- og kjøttproduksjon basert på mest mulig grovfôr.

For beite vil god tilgang på friskt grovfôr med høg og homogen kvalitet være sentralt for et høyt grovfôropptak. Dette krever et beiteopplegg med god organisering.

Tabell 1. Viktige parametere og nøkkeltall for optimal kvalitet av surfôr (Eurofins 2012).

Protein
g pr.kg TS

NDF
g pr. kg TS
Ufordøyelig
NDF
g pr. kg NDF
Fyllverdi
laktasjon
pr. kg TS
NELp20MJ
pr. kg TS
FEm pr. kg TS
(gammel
fôrvurdering
140-160 480-520 80-120 0,47-0,50 >6,3 >8,85

 Parameterne som er gitt i tabell 1 må analyseres for å kunne vurdere om fôrkvalitet er optimal. Derfor er grovfôranalyser et viktig redskap for planlegging av innefôring til drøvtyggere. I tillegg er de en nyttig veiledning for neste års gjødslings- og høstestrategi.

(Gå til start av artikkelen)

Betydning av høy fordøyelighet

Mange undersøkelser har vist verdien av grovfôr med høy fordøyelighet og høy fôrenhetskonsentrasjon pr. kg tørrstoff. Hvis fordøyeligheten av organisk materiale (det vil si celleveggene) blir forbedret med 1 %-enhet, vil grovfôropptaket øke med rundt 0,2 kg tørrstoff pr. ku/dag. Melkeytelsen vil stige med 0,25 l eller mer pr. dag med samme kraftfôrtildeling (DLF 2009).

Graf: Kg melk per ku/Kg tørrstoff per fôrenhet

Figur 4 viser en teoretisk produksjonskurve for melkekyr fôret bare på gras, når melkeytelsen er relatert til fôrenhetskonsentrasjonen av surfôret. Melkeytelsen forandrer seg fra et veldig høyt nivå ved bruk av ungt gras uten stengler til ingenting ved bruk av gammelt gras med dårlig kvalitet, hvor all energi fra fôret går med til å dekke dyrets basisfunksjoner.

Fordøyeligheten er hovedsakelig bestemt av to faktorer:

  • Botanisk sammensetning
  • Høstetidspunktet i forhold til vekstenes utviklingsstadium

(Gå til start av artikkelen)

Kløver gir bedre grovfôr

Kløver har mange fordeler som fôrplante:

  • Bedre smakelighet under beiting
  • Høyere grovfôropptak – både under beiting og ved fôring med surfôr
  • Mer protein i grovfôret – bedre proteinkvalitet
  • Høyere melkeytelse
  • Gir mer Mg og Ca enn gras (høyere konsentrasjon/innhold)
  • Mer tørkesterk
  • Større avling
  • Biologisk fiksering av nitrogen – sparte gjødselkostnader
  • Mer miljøvennlig drift og uunnværlig i en økologisk driftsform
  • God forgrødeeffekt

En veletablert bestand med 30 – 40 % kløver kan samle inntil 10 – 15 kg nitrogen pr. daa pr. år. Samtidig vil en plantebestand med gras og kløver lett kunne øke grovfôropptaket hos dyra med rundt 10 %. Grovfôrproduksjon fordeler seg også jevnere utover sommeren fordi kløveren har annen vekstrytme enn graset. Samtidig er kløveren noe tregere å fortørke. Resultatene fra engelske forsøk (tabell 2) viser klart at kløver og luserne virker positivt både på fôropptak og melkeytelse med konstant kraftfôrmengde (snitt av 4 og 8 kg/dag/ku).

Tabell 2. Fordøyelighet, fôropptak og melkeproduksjon pr. ku og dag ved fôring av surfôr fra flerårig raigras, blandinger av gras-rødkløver, gras-hvitkløver og luserne (Dewhurst et.al 2003 etter DLF 2009).

  Flerårig
raigras
Rødkløver-
gras
Hvitkløver-
gras
Luserne
Fordøyelighet, OMD % 72 69 72 64
Surfôropptak,kg TS/ku/dag 11,4 12,9 13,2 13,6
Kg melk pr ku 26,5 31,0 30,7 29,3

 

De fleste SPIRE frøblandingene for surfôr og surfôr/beite inneholder 10-15% kløver f.eks.:

  • Spire Surfôr: Normal, Vintersterk, Pluss 10, Pluss 90 og Bladfaks.
  • SPIRE Surfôr/beiteblandingene: Nord, Ekstra Vintersterk, Vintersterk, Normal og Pluss 10.

Les mer om:

Rødkløverne Betty (nordlig) og Lea, samt hvitkløverne Hebe og Milkanova leveres også som reinfrø. Med bruk av reinfrø til innblanding kan den enkelte regulere kløverandelen i blandingene selv.

 

(Gå til start av artikkelen)

Flere grovfôrslag kan øke grovfôropptaket

Dyrking av andre grovfôrslag enn gras og kløver kan bidra til å øke grovfôropptaket i tillegg til å gi større grovfôravling på gården.

Det kan være:

  • Ett- og toårig raigras
  • Korngrønnfôr
  • Korn – erteblanding (helsæd)
  • Erter
  • Luserne
  • Kålrot
  • Potet
  • Mais

Som vinterfôr er det mest aktuelt å kombinere ett eller flere av disse fôrslagene med surfôr. Dette fungerer best ved bruk av fullfôr- eller mikservogn. Slike fôrslag kan bidra til raskere nedbryting av NDF (fiber), et høyere innhold av sukker og høyere innhold av protein. Dette gir grunnlag for høyere grovfôropptak og redusert behov av kraftfôr. Dersom disse vekstene skal utgjøre mer enn 10-15 % av grovfôret, må fôrenhetskonsentrasjonen ikke være vesentlig dårligere enn i surfôret, hvis det ikke skal redusere ytelsen.

 

(Gå til start av artikkelen)

Prognoser for grovfôr på nett

Til støtte for valg av høstetid kan en nå ved hjelp av et nettbasert verktøy få prognoser for avling og fôrkvalitet i eng. Verktøyet ligger under 'Nettbaserte tjenester' på bioforsk.no og kommuniserer mot innsamla værdata fra om lag 80 klima-stasjoner spredt rundt i landet. Temperatur, nedbør og stråling fra en valgt stasjon sammen med innlagt informasjon om jordtype og kløverinnhold i enga, gir grunnlag for daglige beregninger av TS-avling og innhold av FEm, råprotein, fiber (NDF) og ufordøyelig fiber i avlinga.

Litteratur:

DLF Trifolium, 2009. More Milk from Grass

Mo, M. 2005. Surfôrboka, Landbruksforlaget