Dessuten er beiting god dyrevelferd som kan bidra til bedre helsetilstand hos dyra. Kulturlandskapspleie og naturopplevelse for allmenheten er også sentralt i sammenheng med beiting.

Beitefôr blir vurdert som billig fôr ettersom dyra selv står for innhøsting og dermed slipper vi lagring- og utfôringskostnader. Noe høyere kostnader til drift og fornying av grasarealet kan det bli. En beiteperiode fra 20. mai til 20. september vil være aktuell mange plasser både for mjølkekyr og tørr-/ungdyr. Vi må regne lavere avlinger med beite enn med slått på fulldyrka mark, kanskje 20-25 % bl.a. fordi graset høstes på et tidlig utviklingsstadium i tillegg til tråkkskader og vraking. Vi kan også regne med høyere grovfôropptak i beiteperioden slik at arealbehovet vil øke.

Flerårig beite

Timotei og engsvingel er viktige arter for å sikre stor avling med god smakelighet. Engrapp tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver lever sammen med rhizobium-bakterier som kan fiksere nitrogen fra lufta. I tillegg vil hvitkløver gi fôr med bedre mineralsammensetning. Raigras og raisvingel tåler også hard beiting. I kyststrøka i Sør-Norge og delvis i Midt-Norge kan det med fordel brukes beitefrøblandinger med større eller mindre andel flerårig raigras eller raisvingel.

Kortvarig beite

Noen vegrer seg for å bruke engareal til beite. På jord som er godt arrondert og egna for jordarbeiding kan et opplegg med ettårige vekster som grønnfôr være godt egna. Da er italiensk raigras mest aktuelt. Ulempen kan være seinere beiteslipp, men til gjengjeld kan det bli bra med beite utover høsten. Dermed blir avlingen kanskje like god som på et engbeite.

Flerårig raigras etablert året før kan også være aktuelt til kortvarig beite. Det starter vekst tidlig om våren, utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras, og vil gi bra avling allerede ved første avbeiting.

Et annet alternativ med ettårig beite er vårsådd høstrug i kombinasjon med italiensk raigras. Denne blandinga kan gi stor beiteavling med god kvalitet som passer godt for melkekyr i produksjon. Rugen vokser fort og busker seg godt. Det gjør at det blir hyppig avbeiting, og da er det viktig at det anlegges på tråkksterk jord nært fjøsdøra.

Etablering

Før anlegg av beite er det viktig at ugraset er under kontroll. Sprøyting med glyfosat før omlegging letter jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og anna rotugras. Ett eller to åpenåker-år med god bekjempelse av frøugras er også nyttig. Gjenlegget bør sprøytes mot frøugras for å gi best mulig etableringsforhold for kulturgras og kløver.

Grasfrø er smått og må ha godt såbedd. På løs jord bør det tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådybden, og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Sådybden for smått frø bør være om lag 1 cm.

Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med pH 6-6,5. Hvis pH er under 6 bør det kalkes ved anlegg av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomittkalk.

Stell og vedlikehold av beite

Varig beite bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom det ikke er mulig, bør likevel første slått høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastning bedre seinere.

Beitestart for engbeite bør være ved 8-10 cm plantehøyde om våren og 12-15 cm senere i sesongen. Dyra bør helst ete alt graset på arealet. Etter første avbeiting bør graset være 5-6 cm langt og 6-8 cm ved senere beiting. Det ideelle er ei beitetid på 2-4 dager og ei hviletid på minst 2-3 uker før dyra kommer tilbake på samme areal.

Rugen spirer og vokser fort. Beiting her må starte når rugen er max. 12-15 cm høg, og det kan skje ca. en måned etter såing. Den skal beites skikkelig ned til 3 cm høyde og beitetida bør være kort. Deretter bør det være ei hviletid på 1-2 uker før ny avbeiting. Beite med bare unge planter har lite struktur og må derfor kombineres med grovfôr som har mer fiber.

Beitepussing er viktig

Der det er mulig bør beite pusses etter avbeiting enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i sesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjon utover sommeren. Pussing fjerner vrakgras, stimulerer busking og gjenvekst, og forebygger ugrasutvikling (hindrer modning og spredning av ugrasfrø). Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene. Etterbeiting med andre dyr kan på vanlig beite fungere som en form for beitepussing.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 4 2018.