Det kan også være aktuelt etter tidlige grønnsaker eller poteter, men dette blir bare små areal i forhold til kornarealene.

I de aller fleste tilfeller vil det ikke være aktuelt å ta opp eng eller beite for å så grønnfôr. Det vil oftest være bedre å vente til det kommer nedbør og la graset ta seg opp igjen. Det er raskere å starte med en plante med rotsystem enn med et frø som skal etablere seg helt på nytt.

Jordarbeiding

Når det er så tørt som nå vil det ikke være godt nok å breiså frøet oppå baken. Etter slått bør det derfor gjøres en grunn jordarbeiding for å jamne overflaten og løsne jorda ned til 4-5 cm. Så deretter noe dypere enn ved normal våronnsåing. Til slutt er det viktig med god tromling for å få kontakt mellom frø og jord. Generelt vil alt frø kreve fuktighet for å spire. Nyspirt frø er i tillegg svært tørkeutsatt før det får etablert seg med et ordentlig rotsystem.

Utnytt alt eng-areal

Det er mindre aktuelt å ta opp gammel eng for å fornye i år – den utnyttes bedre som beite på høsten. I år vil det være viktig å få så stor avling som mulig. Dette til tross for at det kan gå på bekostning av overvintringsevnen til enga fordi den ikke får hvile i innvintringsfasen.

Hva kan såes?

De mest aktuelle vekstene er seksradsbygg eller havre. Rug kan også være et alternativ. Korn kan gi ei avling som egner seg til ensilering. Dersom det blandes i italiensk raigras kan det evt. beites videre utover høsten etter en slått. Innblanding av erter og eller vikker vil ha lite for seg. Seinere såing, det vil si etter tidlig tresking, vil det nok kunne gi en liten avling som kan direktefôres eller beites.

Westerwoldsk raigras kan ensileres, mens italiensk raigras vil være best egna til beite. Raigraset bør helst pusses en gang for å buske seg tilstrekkelig til å gi stor avling.

De korsblomstrede grønnfôrvekstene fôrraps, fôrreddik og grønnfôrnepe egner seg til direktefôring eller beiting, men ikke til ensilering. Grønnfôr av disse vekstene bør ikke brukes som eneste grovfôr, hverken til storfe eller småfe, spesielt fordi det kan gi fôrsmak på melk. Fôrreddik er den raskeste grønnfôrveksten og kan gi 3-400 kg ts i løpet av 50-60 vekstdøgn, mens fôrraps og grønnfôrnepe trenger noe lengre tid for å gi samme avling. Smakligheten til raps og neper er bedre enn på fôrredik.

 Tabell som viser sorter og såmengder som kan sås.

Kontakt Felleskjøpet for spørsmål

Her finner du våre salgs- og fagkonsulenter

Felleskjøpet har butikker over hele landet. Her finner du Felleskjøpet nær deg.