Hønsehirsa har først og fremt vært et problemugras i kystområdene i Vestfold og Østfold, men har de senere årene spredt seg fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Dersom bekjempelse av hønsehirsa ikke tas på alvor vil det føre til avlingsreduksjoner og kostbare tiltak for å holde den i sjakk.

For områder som ikke har hønsehirse er det viktig å følge med og oppdage og luke den første planta. I områder med hønsehirse er det viktig å sette inn tiltak for å bekjempe hirsa samt unngå spredning.

Hva kjennetegner hønsehirsa?

Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en varmekjær, sommerettårig grasart (C4-gras) som spres med frø. Frøplanta er kraftig med brede blad og øyeformet stengel. Akset er greinet med frøene sittende tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge. Voksen plante kan bli opptil 1,5 m høy. 

 

Ofte spirer hønsehirse seinere i sesongen fordi den er mer varmekrevende. Jordtemperatur må ofte være opp mot 14 °C. Hønsehirsa lager flere sideskudd og kan bli som små tuer. Plantene setter aks over en lang tid og frøene drysser lett. En plante lager i gjennomsnitt 400 frø per aks. I verste fall kan ei plante med flere sideskudd produsere flere tusen frø. Frøene er spiretrege og vil spire over lang tid. De kan overleve opptil 10 år i jorda. Hønsehirsa kan vokse overalt da den setter små krav til vokseplassen. Den klarer seg svært godt både i tørkeår/på tørkesvak jord og i våte år og på vass-sjuk jord. Dette gjør at hønsehirsa er vanskelig å bli kvitt når den først er etablert. Hønsehirse konkurrerer godt med kornet og forårsaker derfor betydelig avlingstap om den ikke begrenses.

Forebyggende tiltak

Det viktigste er å hindre etablering av hønsehirse. Gå i åkeren og se flere ganger i sesongen, også senere enn normal floghavrekontroll. Om det er bare litt hønsehirse vil det være aktuelt å luke. Det er viktig å gå flere ganger slik at man får tatt plantene før de drysser frø. Godt renhold av redskap og maskiner er viktig for å hindre spredning fra jorde til jorde. Der den er etablert bør den gis så dårlige forhold som mulig, tidlig etablering av en tett kultur vil hemme hønsehirse. Planta er lite skyggetålende og vil derfor ikke utvikles i en tett plantebestand, men det er sjelden at hele åkeren er tett nok til å hindre frøspredning.

 

Kjemiske tiltak i korn unntatt havre

I korn har vi to spesialmidler (floghavremidler). Axial og Puma Extra kan brukes i alle kornartene med unntak av havre (ikke i gjenlegg). Begge midlene kan brukes fra kornet har to blader (BBCH 12). Puma Extra kan brukes frem til ferdig busking (BBCH 29), mens Axial kan brukes noe lenger, frem til flaggbladet så vidt er ute (BBCH 39). Kulturen skal være i god vekst ved behandling.

Under vekstforhold som gir fremspring av hønsehirse over lang tid bør man vente litt med å sprøyte for å få med ugras som spirer seint. Axial er da det mest fleksible middelet. Axial tas opp gjennom bladene og strået og hønsehirsa skal ha minimum 2 blader, men akset må ikke ha kommet fram. I frodig åker og ved sen behandling må en gå opp i dose og øke væskemengde for å sikre at alle plantene blir behandlet. I tillegg bør trykket opp og en bør kjøre i lav fart.

For blandinger med andre ugrasmidler etc. se midlenes etikett.

Undersøkelser gjort av Norsk Landbruksrådgiving Viken har vist at bruk av glyfosat i modent bygg reduserer spireevnen til 7%. Man får dermed begrenset mengden betydelig, men ikke fjernet den helt.

Kjemiske tiltak i hvete

I tillegg til midlene vi har nevnt over er det mulig å bruke det allsidige ugrasmiddelet, Attribut Twin, i hvete. Det har god effekt på både frøugras og grasugras som kveke, tunrapp og hønsehirse. Middelet har blad- og jordvirkning og kan brukes fra to-bladstadiet og frem til ferdig busking (BBCH 29). Attribut Twin har best effekt på hønsehirsa før hirsa har to blader. Da det er både et blad- og jordherbicid vil den ta planter som har spirt og vil spire ca. 1-3 uker frem i tid. Midlet krever god jordfuktighet for å få effekt av den jordvirkende delen.

 

Kjemiske tiltak i andre kulturer

I oljevekster, erter, åkerbønne, potet og mange grønnsakskulturer har en mulighet til å bruke Agil eller Focus Ultra. De har svært god effekt mot hønsehirse i tillegg til kveke og floghavre. Midlene er også resistensbrytere mot midlene som kan brukes i korn. Det er derfor en god resistensstrategi å ha et godt vekstskifte.

En har også mulighet til å bruke Select + Renol i noen kulturer. Her bør dosen være minimum 50 ml/daa for å ha tilfredsstillende effekt. I potet har også Titus og Sencor noe effekt, men dette er doseavhengig. Fenix regner vi med har rundt 50-90 % effekt. I tillegg har vi Lentagran som kan brukes i noen grønnsakskulturer.

Erfaring fra Vestfold

Hans Olaf Knatten, Holmestrand, Vestfold, har hatt utfordringer med hønsehirsa siden 2013. Han opplyser at floghavren er enkel å ha med å gjøre i forhold til hønsehirsa.
– Det er viktig å holde jorda i god hevd slik at kulturen dekker godt og konkurrerer mest mulig med hønsehirsa, forklarer han.
Nå som vi vet hvordan hønsehirsa ser ut og hvilke problemer den skaper, oppfordrer han alle til å følge med og hindre spredning av hirsa.
– Det er viktig å gå i åkeren flere ganger i løpet av sommeren, og for de som ikke har hirsa ennå er det spesielt viktig å få tatt den første planta. Det er heller ikke alle plantene som står over åkeren, noe som gjør det ekstra utfordrende, påpeker Knatten.

Han dyrker bygg og hvete noe som muliggjør å bruke kjemiske midler. Knatten har god erfaring med bruk av Axial alene sprøyta ut i strekningsfasen. Dosen har ligget på rundt 80 ml per dekar. Det må gå minst 7-10 dager fra tidligere ugrassprøyting. – Her er det viktig å ikke få sprøyteglippe, sier han. Han prøver å hindre spredning av hønsehirsa ved godt renhold av maskiner og redskaper, spesielt treskerne er viktig å renholde ved flytting til andre jorder.

– Dersom det er forekomst av hirse i åkeren blir ikke området tresket. Mange av frøene har antagelig drysset, men området blir luket eller sprøytet ned med glyfosat. For at hønsehirsa ikke skal dominere bør alle følge med og jobbe for å hindre etablering og spredning. Selv med gode tiltak er det sannsynligvis ikke mulig å bli kvitt hønsehirsa helt, avslutter han.

Forskningsprosjekt

Felleskjøpet er med i et stort samarbeidsprosjekt (ECRUSLI) som startet i 2017 og varer til 2020. Hovedmålet er å finne effektive integrerte bekjempingstiltak mot hønsehirse i korn, poteter og grønnsaker basert på ny biologisk kunnskap om hønsehirse i Norge. Vi må håpe at forskning og praktisk erfaring vil hjelpe oss med å holde bestanden av hønsehirsa på et akseptabelt nivå i framtiden.

Aktuelle midler:

Plantevernmidler får du kjøpt på Felleskjøpet

Her finner du Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 5 2018.