Dette er et opplegg som har vært prøvd i Danmark i flere år. Erfaringene synes å være oppløftende og passer godt til beite for melkekyr.

Høstrug og italiensk raigras såes samtidig om våren med ei fordeling på 10 kg høstrug (200 planter per m²) og 2,5-3 kg raigras per dekar. Mindre såmengde kan lett gi bedre betingelser for ugraset.

Høvelig sådybde kan være 2-3 cm. Rugen spirer fort, har rask vekst i starten og vil utgjøre storparten av avlingen første del av sesongen. Utpå ettersommeren vil raigraset gradvis gjøre seg gjeldende, det vokser lenge utover høsten og bevarer kvaliteten bra.

Da dette er en kultur som skal beites mange ganger i løpet av sesongen, bør den anlegges på bæresterk jord. Danske tilrådinger går på at ca. 1 daa per ku kan være et høvelig areal.

Gjødsling

Rugen utvikler fort dypt rotsystem og utnytter næringa i jorda effektivt. Rug inneholder mye kalium. Derfor skal man være forsiktig med tilførsel av dette næringsstoffet. Pga. høyt proteininnhold bør nitrogengjødsling om våren være moderat. Høvelig gjødsling på våren er derfor en fornuftig dose med husdyrgjødsel eventuelt med tillegg av svovelgjødsel.

Etterhvert som raigraset tar over vil det være nødvendig med overgjødsling, spesielt med nitrogen. En høvelig norm for overgjødsling kan være 1 kg N/uke fordelt på to – fire runder alt etter hvor lang veksttid det er snakk om. Observasjon på veksten vil vise om det er tilstrekkelig.

Beiting

Beitingen bør starte tidlig, når rugen er blitt 12-15 cm. I normale sesonger kan det skje en måneds tid etter såing. Dyra har god appetitt på rugen. Den kan beites skikkelig ned til 3 cm høyde og beitetida bør være kort. Så bør det være ei hviletid på 1-2 uker før ny avbeiting. Som på annen beite er beitepussing viktig og bør normalt foretas etter annenhver beiting.

Etter danske registreringer kan et slik beite gi bra avling (650-700 kg TS/daa) med god kvalitet. Rugen har god smak og gir høyt fôropptak: 7-10 kg TS per dag. Den har høg fordøyelighet og mye protein og sukker. Når det gjelder mineralsammensetning er det litt forskjellig i forhold til kløverholdig gras. Spesielt kalium ligger mye høyere, fosfor og magnesium ikke så forskjellig, mens kalsium og natrium er noe lavere.

Slikt beite med bare unge planter har lite struktur. Det må derfor kombineres med grovfôr som har mer fiber. Et vanlig opplegg hos mange er beiting om dagen og rundballer av vanlig gras om natta. Erfaringer med dette opplegget er at det gir god melkeavdrått og bra fettprosent på melka.

Stor avling og hurtig gjenvekst gjør at dette alternativet kan gi effektiv beiting nær fjøsdøra.

Danske analyser av rug og eng med mye kløver:

 

Rug

Kløver/gras (40 % kløver)

Råaske

11,1

9,3

Protein

30,5

15-30

Fordøyelig organisk stoff

83,2

83

NEL 20/kg TS

6,8

6,9

Sukker (% i TS)

17,5

15,5

Kalsium

3,8

6,5

Fosfor

4,6

3,8

Magnesium

1,7

1,7

Kalium

37,6

27,0

Natrium

0,3

1,2

Svovel

2,8

1,4

 

Kilde: Hans Lund, Kvægrådgiver ØkologiRådgivning Danmark – foredrag under Økomelkkonferansen i Stjørdal januar 2017.

Artikkelen står også på trykk i Samvirke