I Brennpunkt-dokumentaren «Fremtidsbonden» på NRK 16. februar i år, ble det gjort et nummer ut av at stadig mer av fôrrasjonen til drøvtyggerne består av kraftfôr. Samtidig avsluttes det, både fra landbruksministeren og fra TINE, med at et økt fokus på utnyttelse av norske gras- og grovfôrressurser er et viktig satsingsområde. Vi skal i denne artikkelen se litt mer på hvordan og hvorfor.

Produksjon av melk og kjøtt

For å produsere melk og kjøtt trengs det blant annet AAT – aminosyrer absorbert i tarm. Den nødvendige AAT-mengden får drøvtyggeren på to måter. Enten som unedbrutt protein som går direkte til tarmen og tas opp som aminosyrer der, eller som mikrobeprotein.

Drøvtyggerne skiller seg nemlig fra enmaga dyr ved at de kan produsere en stor andel av den AAT de trenger ved hjelp av mikrobene i vomma. Det er disse som gjør at gras, totalt ufordøyelig for oss mennesker, kan omdannes til høyverdig menneskemat som melk og kjøtt.

Melk og kjøtt fra grovfôr

En godt balansert fôrrasjon er nødvendig for en god produksjon. Således er både kraftfôr og grovfôr en nødvendighet. Norske bønder er generelt svært gode til å produsere grovfôr av god kvalitet, spesielt om man tar hensyn til våre naturgitte forhold. Imidlertid kan det nok gjøres enda mer. Forskning er en viktig del av dette.

Forskningsresultater

I en artikkel i bladet Buskap 3/14 skriver Anne Kjersti Bakken fra NIBIO om et forsøk i økologisk grovfôrproduksjon. Her har man sett spesielt på hva som skjer med råproteinet og proteinverdiene under ensileringsprosessen. Beregninger fra dette forsøket viser at et surfôr produsert med maursyreholdige ensileringsmidler gir et høyere nivå av sukker som kan brukes til produksjon av mikrobeprotein i vomma. Et gårdsbruk som produserer surfôr på 300 daa med en avling på 700 kg TS/daa, vil med disse beregningene produsere 2,7 tonn mer AAT20 dersom det er brukt et maursyreholdig ensileringsmiddel i forhold til referanseprøver uten ensileringsmidler. Dette tilsvarer AAT-mengden i ca. 12 000 kg soyamel.

Kyr som spiser høy inne på bås. Foto.

Bli mer selvforsynt med protein fra egen gård

Nyere svenske forsøk fra Sveriges lantbruksuniversitetet viser også at bruk av ensileringsmidler beholder mer av det vomstabile råproteinet som opprinnelig er i graset og som under ensileringsprosessen blir mindre nyttbart. Dette er beregnet til å utgjøre 0,5 -0,6 kg kraftfôr pr ku/dag.

Til sammen gjør dette at man ved bruk av ensileringsmidler tar vare på langt mer av de verdiene som er i det grønne graset og man blir mer selvforsynt med protein fra egen gård.

Forsikring og mer plast

Mange ganger har det blitt hevdet at ensileringsmidler er en forsikring. Da tenker man spesielt på faren for sporer, varmegang og feilgjæring. I tårn- og plansilo er det derfor langt mer vanlig å bruke ensileringsmidler.

I rundballer føler mange de har «kontroll» på disse faktorene og velger å kutte ut ensileringsmidler. Imidlertid er ensileringsmidler like viktig i rundballer om man skal ta vare på verdiene som er i graset. Enkelte velger også å legge på et par lag ekstra plast på rundballen for dermed å kutte ut ensileringsmidler. Er hensikten å redusere faren for mugg i fôret har nok dette større effekt enn ensileringsmidlene. Er formålet å bevare proteinet og begrense gjæringa, slik at vommikrobene får mest mulig lettfordøyelige karbohydrater for oppbygging av mikrobeprotein, har mer plast en svært begrenset verdi.

Videre forskning er viktig for å bedre grovfôrutnyttelsen

For det blotte øyet er det umulig å se forskjellen i proteinkvalitet i surfôret. Mange mener derfor at det går jo bra selv uten bruk av ensileringsmidler. En vanlig fôranalyse vil heller ikke gi det fulle bildet da det må brukes avanserte analysemetoder. Forsøk med bruk av slike analyser er imidlertid klar på at sammensetning av surfôret endres ved bruk av ensileringsmidler. Videre forskning er viktig for å bedre grovfôrutnyttelsen, men de enkleste tiltakene for å utnytte våre naturgitte ressurser er likevel å gjennomføre det man allerede har kunnskap om.

Ensileringsmidler bidrar til å øke produksjonen fra grovfôret

Bruk av ensileringsmidler, fortrinnsvis kjemiske midler som Ensil eller Xtrasil/Kofasil, vil derfor være med på å øke produksjonen fra grovfôret og gjøre oss mindre avhengig av å få tilført protein gjennom kraftfôr.

Ulike ensileringsmidler

Syrebaserte ensileringsmidler

Felleskjøpet selger flere typer ensileringsmidler. De syrebaserte Ensil-midlene utgjør hovedtyngden. I forsøk er det også disse som gir det beste resultatet.

Saltbaserte ensileringsmidler

Om man er skeptisk til bruk av syremidler er de saltbaserte midlene som Xtrasil og Kofasil også svært gode alternativer. Disse gir ingen korrosjon på utstyr og farer ved håndtering er redusert. Saltbaserte midler skal kun brukes i rundballer og utvendige åpne plansiloer.

Biologiske midler

Biologiske midler har ikke vist den samme effekten på oppbygging av mikrobeprotein, men for å sikre en større andel vomstabilt råprotein har også biologiske midler effekt. Imidlertid ser man aldri de samme nivåene av sukker om man bruker biologiske midler.

Ta kontakt med Felleskjøpet for kjøp av ensileringsmidler

Vi vil hjelpe deg å finne det rette middelet for din drift enten det er syrebaserte, saltbaserte eller biologiske midler man ønsker. Ta kontakt med en av våre fagkonsulenter.

Besøk oss gjerne. Vi har butikker over hele landet. Finn Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 3 2016.