Gå direkte til tema:

Beite

Høyden på graset er den beste måten å kontrollere kvaliteten på beiter. For å unngå å ødelegge plantene er det viktig at ikke graset beites kortere en 6 – 8 cm. Dette vil også sikre et høyt beiteopptak.

Når graset kan bli for kort må dyra flyttes til et nytt skifte, alternativt må de fôres inne. Motsatt må noe areal slås dersom veksten er så god at dyra ikke klarer å holde unna. For å få til dette er det nødvendig å lage en plan for beitesesongen over hvilket areal som skal beites og hvilket som skal slås. Planen bør ha følgende mål:

  • Utnytte arealet så effektivt som mulig for å redusere kostnadene til kraftfôr
  • Ikke å overbeite arealet da lavere avling blir en konsekvens
  • Unngå store variasjoner i beitetilgang med støtte fôring som alternativ

Generelt vil en kombinasjon av beiting og slåing være det beste for å opprettholde en god avling. Samtidig vil det også være et verktøy for å sikre en stabil fôrrasjon.

Eng for slått

Bruk av gras til slått utsetter arealet for flere harde behandlinger. For at dette skal påvirke minst mulig er det viktig å:

  • Ikke slå graset med kortere stubb enn 10 cm for å unngå at det tar for lang tid før gjenveksten starter (ikke under nederste leddknute)
  • Knivene må være skarpe slik at de ikke hogger av graset og dermed ødelegger planten unødvendig
  • Ikke bruk for tunge maskiner og dermed ødelegg plantene og øk faren for jordpakking. På tørr jord skal ikke akseltrykket over 4 tonn
  • Ikke kjør på for fuktig jord

Betydningen av disse utfordringene kommer selvfølgelig an på klima og jordtype. Det viktigste er å være seg bevisst på disse farene og gjøre de riktige tingene i forhold til dette.

Når og hvordan vedlikeholde enga?

Uansett hvor nøye og forsiktig man er med enga vil det alltid bli en nedgang i produktiviteten og en økning av uønskede planter gjennom engperioden. Dette henger sammen med de overnevnte faktorene, men også det faktum at unge planter er mer virile enn eldre. En avlingsnedgang på 10 – 15 % pr. år er normalt, samtidig som fôrkvalitet blir dårligere.

Mange opplever det som svært vanskelig å oppnå grovfôrkvalitet på over 0,90 FEm/kg tørrstoff samme hvor tidlig enga blir slått. I de aller fleste tilfeller skyldes det at enga er for gammel og ikke inneholder grasarter som har potensial for en så høy forenhetskonsentrasjon.

For å oppnå god avkastning og høy fôrenhetskonsentrasjon er det derfor nødvendig å legge om enga hvert 3 – 4 år. Denne løsningen er for mange vanskelig og kostnadskrevende. Oversåing eller vedlikeholdssåing kan da være et godt alternativ. Dette kan sikre høy avkastning i mange år og full omlegging kan utsettes.

Guide for vedlikeholdssåing

Skal denne metoden lykkes er en av suksessfaktorene å begynne vedlikeholdssåingen allerede i første engår etter en fullstendig omlegging. Vedlikeholdssåingen må komme i gang før det opprinnelige graset har gått ut og gitt mulighet for ugras til å etablere seg. Dette arbeidet må fortsette hvert år selv om enga ser bra ut. Målet er ei eng som består av energirike og ønskede grasarter som kan vare i mange år.

Vedlikeholdssåing

Vedlikeholdssåing kan utføres om våren eller umiddelbart etter slått. Det viktigste er at frøet får god jordkontakt og nok fuktighet. Ved bruk av Einböck sin Pneumaticstar ugrasharv med såfrøaggregat vil man fjerne dødt gras og sikre at frøet kommer ned til jorda. Det blir likevel viktig med tromling etter denne såingen.

En såmengde på 2 kg frøblanding pr. dekar vil være tilstrekkelig for å sikre god nok etablering. Dette vil selvfølgelig øke kostnadene til såfrø betydelig, men disse er underordnet dersom tradisjonell omlegging med tap av avling kan utsettes i noen år. Samtidig vil enga alltid være ”første års eng” kvalitet/sammensetning med muligheter for en høy fôrenhetskonsentrasjon.

Denne metoden kan også gjøre det mulig å dyrke flerårig raigras i områder hvor overvintringen tradisjonelt ikke er god nok. I disse områdene vil raigraset i de fleste tilfeller overleve første vinteren, men får ofte problemer fra andre vinter.

Raigras etablerer seg raskt og ved å fylle på nytt frø hvert år vil en kunne dyrke denne grasarten i langt større utstrekning. Kløverandelen kan holdes oppe på samme måte. Mange kutter ut blandinger som inneholder kløver, da den i for stor grad går ut. Ved å vedlikeholdsså med en timotei/kløverblanding, vil dette være med på å opprettholde nivået av kløver.

Forsøk med vedlikeholdssåing

Vedlikeholdssåing forbedrer som nevnt tidligere både avling og kvalitet. I figur 1 viser et forsøk fra Danmark.Forsøket ble etablert i 2005 med en grasblanding av flerårig raigras. Videre ble arealet vedlikeholdssådd våren 2006 og 2007 med en blanding av flerårig raigras og kløver.

Ved høsting i 2007 var tørrstoff avlingen betydelig høyere samtidig som de øvrige kvalitetsparameterne, fordøyelighet, energi, protein og sukker også var forbedret. Siden mengde protein og sukker er regnet ut fra andel tørrstoff, ser man at totalt protein og sukkermengde pr. daa blir betydelig høyere når avlingen øker.

Normalt blir det en fortynningseffekt på protein og energi når avlingen øker, men i dette tilfellet har faktisk nivået pr. kg tørrstoff økt og totalavling av protein pr. dekar økt fra 14 til 22 kg med samme gjødsling. Selv om forsøkene er fra Danmark, er det grunn til å tro at samme trend ville sees i Norge selv med timotei og kløverbasert frøblanding.

Søylediagram. Vedlikeholdssåing av eng.

 

Et år i enga

I løpet av et år er det mange forhold som skal vurderes. Å ha en god arbeidsplan for å vurdere tiltak er derfor viktig.

Bruk denne huskelisten.

Tid Hva skal observeres Mål Tiltak
Tidlig vår Er det behov for ny eng Ny eng Etablere eng med eller uten dekkvekst eller resåing
Sein vår

Gjødsling
Gjerde
Ugras
Grastilgang for beiting
Grastilgang nå og i de neste 14 dagene
Dyrehelse hos beitedyr
Grasutvikling, tid for slått
Vanningsbehov
Gjødslingsbehov
Ferårig ugras, ugras som blomstrer

Høy avling, kvalitet som beskrevet i fôringsplanen
Tilpasse graskvaliteten
Ikke ugras
Grashøyde tilpasset beitesystemet
Rask gjenvekst
Tilpasset kløverinnhold
Kvalitet i forhold til fôrplanen
Høy grasproduksjon
Ikke ugras

Gjødsling starter ved begynnende vekststart
Gjerding i forhold til avlingspotensialet
Ugraskontroll, mekanisk og/eller kjemisk
Beitestart
Tidlig slått
Gjødsling med nitrogen (N) og/eller endre fôring
Visuell bedømming, analyser
Vanning hvis nødvendig og mulig
Gjødsling etter plan
Topping før frøsetting
Sommer Grashøyde på beite
Vraking av gras på beite
Flytting av beite
Grasutvikling, tid for slått
Gjødslingsbehov
Høyt grovfôropptak og ytelse, hindre angrep av sykdom og snyltere
Kvalitet i forhold til fôrplanen
Høy grasproduksjon

Tilpass beiteareal og fôringsplan
Pussing til 10 cm
Beiting etter pussing - pussing etter beiting
Visuell bedømming, analyser
Gjødsling etter plan
Tidlig
høst
Status for nytt gjenlegg
Nytt gjenlegg, behov for mer gras
Grashøyde på beite
Status i ny eng
Jevn og tett gras og kløvereng
Nytt gjenlegg
Høyt grovfôropptak og ytelse
Jevn og tett eng for neste år
Oversåing hvis nødvendig
Etablere eng med eller uten dekkvekst
Tilpass beiteareal og fôringsplan
Godt etablerte planter før beiting eller slått
Høst Grashøyde
Tråkkskader
God vinterherdighet
Ingen tråkkskader
Pussing til 10 cm eller beiting
Sette inn dyra
Vinter Planlegge neste års
grasareal
Kontinuerlig høy produksjon av kvalitetsfôr etter fôrplanen Bruke kløver og gras i vekstskiftet. Planlegge behov for grovfôr ensilasje og beite ut fra fôringsplan