Dessuten kan smitten være latent, det vil si at smitten er der, men ikke er synlig. Mange viktige soppsykdommer kan følge med settepotetene som svartskurv, sølvskurv, blæreskurv, svartprikk, foma og fusarium.

Svartskurv reduserer avling og kvalitet

Svartskurv, forårsaket av Rhizoctonia solani, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som sees som brune sår. Under kjølige forhold fører dette til redusert og forsinket spiring. Svartskurvsoppen angriper stenglene, røttene, stolonene og knollanleggene. Dette gir seg utslag i redusert avling og knoller med arr og sprekker samt mere ujevn knollstørrelsesfordeling i tillegg til mere grønne knoller. På slutten av vekstsesongen danner svartskurven sklerotier (hvilelegmer) på knollene, det er disse som er opphavet til navnet svartskurv.

Sølvskurv reduserer lagringsevne og kvalitet

Sølvskurv, forårsaket av Helminthosporium solani, gir sølvgrå flekker på knollene. De sølvaktige flekkene skyldes, at soppen angriper cellene i skallet og når cellene dør fylles de med luft. Dette fører til at skallet ikke lenger fungere som fuktsperre, og knollene får mye mer vekttap enn normalt og skrumper mere inn under lagring. Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter vekstavslutning, men det vanligste er at knollene blir smittet i forbindelse med opptak. Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all annen håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen.

Blæreskurv reduserer avling, lagringsevne og kvalitet

Blæreskurv, forårsaket av Polyscutalum pustulans, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv. Soppen angriper groene og gir redusert og forsinket spiring. Knollene smittes vanligvis i forbindelse med opptak. Soppen kan også smitte nye knoller i forbindelse med håndtering. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak og all annen håndtering forhindrer mye av denne oppsmittingen. Etter noen måneders lagring dannes det mørke brune blærer på knollene. Angrepne knoller skrumper fortere inn.

Svartprikk reduserer avling, lagringsevne og kvalitet

Svartprikk, forårsaket av Colletotrichum coccodes, angriper alle de underjordiske plantedelene og gir skader som ligner på skadene forårsaket av svartskurv. Angrep kan føre til for tidlig vekstsans og små knoller. Angrep av svartprikk får størst betydning i en stresset åker, som ved mangel på næring og vann. Soppen kan angripe knollene på slutten av vekstsesongen, spesielt hvis knollene står lenge i jorden etter vekstavslutning, men den kan også smitte knollen i forbindelse med opptak. Rask opptørking av knollene umiddelbart etter opptak forhindrer mye av denne oppsmittingen.

Foma og fusarium gir lagringsråter

Foma forårsaket av Phoma foveata er en settepotet båren sykdom, som utvikler seg på lageret, spesielt hvis knollene skades under opptak. Fusarium forårsaket av flere Fusarium arter er også viktige sårpatogener som kan være årsak til store lagertap. Bruk av smittet settepotet kan føre til mangelfull framspring.

Det er derfor viktig at man bruker friske settepoteter med så lite smitte som mulig, og at man beiser settepotetene slik at soppsmitten ikke kan vokse videre fra settepotetene og skade avlingen.

Hvordan virker ulike midler?

Preparat Virkemekanisme Ved innlagring Ved sortering eller setting
Diabolo Systemisk

Foma, fusarium, sølvskurv,
blæreskurv, svartprikk

-
Maxim Kontakt Svartskurv, foma, fusarium,
sølvskurv, blæreskurv, svartprikk

Svartskurv, sølvskurv,svartprikk

Monceren Kontakt  -  Svartskurv

Når er det best å beise?

Beising rett etter opptak med Maxim eller Diabolo stopper infeksjon av lagersykdommer som foma, fusarium sølvskurv og blæreskurv. Ulempen er at knollene har sår fra høstingen og er mer mottakelig for bakteriesmitte i denne fasen. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig å tvangstørke knollene med en gang slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.

Beising i lagersesongen med Maxim vil ikke stoppe sykdom som allerede har etablert seg i knollene, men vil hemme nysmitting med foma, fusarium, sølvskurv og blæreskurv som lett kan skje ved håndtering av potetene.

I forsøk hvor man har sammenlignet ulike beisetidspunkter har beising med Maxim ved sortering gitt høyest avling. Svartskurv og blæreskurv kan angripe groøynene under lagring og i lysgroing/varmebehandlings fasen. Tidlig beising vil beskytte groøynene mot angrep. Dette er trolig grunnen til at man har fått bedre avlingseffekt når man beiser tidlig ved sortering enn seinere like før setting.

Hvordan beiser man?

Beisemetoden styres av hva man har av beiseutstyr, men hvis man kan velge vil knollene få best beskyttelse ved rullebordsbeising.

Beising på rullebord: På rullebordet roterer knollene framover inn under en kappe der de dusjes med fine dråper av beisemiddel løst i vann. Knollene skal rotere flere ganger mens det er under sprøytredusjen slik at middelet blir jevnt fordelt på knolloverflaten. Beising på rullebord kan utføres ved innlagring eller ved sortering og klargjøring av settepotetene. Ingen av beisemidlene har noe hemmende effekt på bakterier. Det er derfor viktig med rask opptørking rett etter beising slik at beiseprosessen ikke fører til spredning av bakteriesmitte.

Beising på setteren: Ved beising med flytende beisemiddel på setteren sprøyter man beisemiddelet utspedd i vann på knollene mens de faller ned i jorda med to motsatt stilte dyser. Med denne metoden vil bare 20-25% av middelet havne på knollene og resten havner på jorda. Ved beising med beisepulver strør man beisemidlet lagvis over knollene ved fylling av setteren. Det er da viktig at knollene er helt tørre, slik at beisepulveret fordeler seg jevnt på knollene.

Beising har effekt på den smitten som følger settepoteten, men beising gir ingen/liten direkte beskyttelse av datterknollene mot jordsmitte.

Viser effekt av beising og ikke beising. Foto.

Viser poteter og effekt av beising og ikke beising. Foto. 

Bildene viser effekt av beising. A er ubehandlet og B er beiset med Maxim. Foto: Ragnhild Nærstad, Syngenta.

Amistar i potetfåra

Amistar har nå fått bruksutvidelse til å kunne sprøytes inn i fåra ved setting. Det er laget tilleggs etikett for denne bruken som er tillat i settepotet. Se Mattilsynets liste for bruksutvideleser av typen Minor Use.
Man vinkler da dysene slik at sprøytedusjen ikke treffer knollene, men jorden som fylles over knollene ved setting.

Hvis man kombinerer beising med Maxim på rullebord med Amistar i fåra, vil man få bredspektret beskyttelse mot både settepotetsmitte og smitte fra jorda, og på denne måten kunne lage settepoteter med minimalt med soppsmitte.

Artikkkelen finnes på trykk i Samvirke nr. 1 2019.