Tiden rett etter slått, enten det er første, andre eller tredje, kan være ideell for kalking. Mye arbeid blir lagt ned i våronna eller ved omlegging for å sikre best mulig betingelser for årets avling, enten det er gras til ku, sau eller hest.

Kalk når jordprøver forteller at jorda er på vei til å bli for sur

Er du av den oppfatning at det er lav pH i jorda, eller har analyser av jordprøver som forteller deg at du er på vei under pH 6, bør du absolutt vurdere å kalke. Når pH synker under 6 blir næringsstoffene i jordsmonnet mindre tilgjengelige for plantene og de får dårligere vekstforhold. Samtidig blir nedbrytningen av organisk materiale, som skal bidra med næringsstoffer, også redusert når pH synker.

Kalking er positivt - Grasarter trives bedre og ugress trives dårligere

Kalking av sur jord vil føre til en positiv forandring i den botaniske sammensetningen i enga eller på beite. Ugress som høymole vil trives dårligere, mens de mest vanlige sådde grasartene som engsvingel, timotei og kløver vil trives bedre. Ved å legge forholdene bedre til rette for de planteartene som er sådd, hindrer man dermed at ugresset får gode vekstforhold.

De fleste grasartene greier seg ved en pH ned mot 5,8, men blant annet engbelgvekster (kløver etc) og luserne foretrekker at pH er 6 eller høyere. Raigras trives best i pH-intervallet 6,3 – 6,8. På myrjord klarer plantene seg på en lavere pH. Blir pH for høy blir tilgjengeligheten av mikronæringsstoffer dårlig, spesielt sink og mangan, så pH må ikke være over 6,8-7,0 litt avhengig av jordart.

God kalktilstand i jorda legger grunnlaget og gjødsla utnyttes best

En god kalktilstand i jorda er med på å legge et grunnlag der man på best vis får utnyttet gjødsla på eng og beite. Gjennom gjødsling får man i teorien tilført de næringsstoffer som trengs, men som nevnt over er det viktig å merke seg at en lav pH gir lav utnyttingsgrad. Tilgjengeligheten av nitrogen, fosfor, kalium, svovel, magnesium med flere synker om pH kommer under 6,0. Er det samtidig mye kalium i gjødsla, vil plantene ta opp mye mer av dette enn hva de faktisk trenger.

Når skal det kalkes og hvilken mengde bør brukes?

Ut i fra pH i jorda og jordtype bestemmes kalkingsbehovet. Avhengig av planen for arealet er alternativene for kalking å kalke etter slått, høst og vår, annethvert år eller ved omlegging slik at kalken blir innarbeidet ved jorda.

Dersom man velger å kalke etter slått er det ikke å anbefale mer enn 300-500 kg kalk per dekar, samme som overflatekalking vår og høst, og det bør gjøres relativt raskt etter slått for å unngå at graset blir for langt. Dette for å hindre eventuell avrenning ved dårlig vær, men også for å optimalisere utnyttingsgraden av kalken uten jordarbeiding.

Har man svært lav pH og det er behov for store mengder kalk, bør den innblandes i jorda ved jordarbeiding. Kalking ved omlegging av eng er generelt det beste om man får det til.

Hvilken lengde bør det være på graset/enga ved kalking?

Ut fra hva vi kjenner til har det ingen negativ effekt på graset/enga eller på smak ved å tilføre kalkmengder som nevnt over, uansett når det gjøres på året forutsatt at graset er nyslått/kort. Dersom graset etter slåtten blir for langt kan kalken være en faktor som potensielt påvirker gjæringsprosessen negativt for neste avling. Ikke stubb for lavt på første slåtten etter kalking.

Magnesiumtilstanden i jorda er viktig i grovfôrproduksjonen

Magnesiumtilstanden i jorda er et viktig parameter å ta hensyn til når det produseres grovfôr til produksjonsdyr som ku, geit og sau, og det anbefales ikke at tallet kryper under 5. En grovfôrprodusent vil med stor sannsynlighet ha mest igjen for et magnesiumtall over 9.

Reduser sykdomsfaren ved å ha optimalt fôr

Lite magnesium i fôrrasjonen øker faren for redusert fôropptak, melkefeber og graskrampe. Melkefeber oppstår fordi kalsiumnivået i blodet blir for lavt eller ved generell magnesiummangel. Årsaken til dette kan være at det er for mye kalium i fôret, noe som utkonkurrerer opptaket av magnesium i vomma.

Eldre produksjonsdyr er mer utsatt enn yngre på grunn av generelt svekket evne til kalsiummobilisering, slik at et kalsium- og/eller magnesiumtilskudd ved kalving kan derfor være aktuelt. Riktig fôringsstrategi i sinperioden for å tilrettelegge en god mineralmobilisering etter kalving er også viktig. Graskrampe kan også være forårsaket av at forholdet mellom kalium og magnesium i fôret ikke er optimalt, og ved beiteslipp inneholder graset ofte mye kalium. I tillegg vil tilgjengeligheten av magnesium synke ved lav pH, slik at lav pH og mye kaliumgjødsel fort kan gi lavt innhold av magnesium i fôret.

Graskrampe oppstår som en følge av magnesiummangel i blodet, og siden magnesium er viktig for kalsiummobilisering vil en også ofte oppleve at kalsiumnivået i blodet blir for lavt. Det er derfor viktig at både magnesium og kalsium er lett tilgjengelig både i jorda og i fôrrasjonen for å hindre at produksjonsdyrene blir syke.

Avlingsmengde og kvalitet øker når plantekulturen på eng og beite får de beste vekstforhold

Ved å gi plantekulturen på eng og beite de beste vekstforholdene, vil man kunne oppleve at både avlingsmengden og kvaliteten øker. I tillegg vil en pH over 6 være et godt grunnlag for å fremme dyrehelsen og gårdsøkonomien.

Kort sagt;

  • Er pH for lav, hjelper det ikke uansett hvor mye man gjødsler
  • Det er ikke urimelig å anta at riktig gjødsling, kalking og drenering kan bidra til opptil 50% økning i avlingsmengde og betraktelig bedre kvalitet på enkelte arealer.