Generelt er ei plante med god næringsforsyning og vanntilgang den beste forutsetningen for å stå imot et angrep, men noen ganger vil kjemi være det beste tiltaket.

De fleste av insektene som er tatt med i denne artikkelen er levevis og symptomer mer detaljert beskrevet på sidene 118 -121 i Plantevernkatalogen eller Plantevernleksikonet.  

I Plantevernkatalogen side 128 finner du også en omtale av nyttedyr, som er predatorer på mange av insektene som gjør skade. Det er nå kommet produkter på markedet som til en viss grad er selektive mellom insekter og er mer eller mindre skånsomme overfor nyttedyr.

Havrebladlus og kornbladlus

Den synlige skaden av insektsangrep varierer med insektet. For lus er det i utgangspunktet ingen synlige skader. Der vises angrepet i form av antall lus. Disse suger næring av plantene, i tillegg til at havrebladlus i noen tilfeller overfører viruset gul dvergsjuke, som gir spredte små og gule planter (mer røde i havre).

Havrebladlus gjør hos oss mest skade i vårkorn. Hovedskaden av både korn- og havrebladlus er at de suger næring av plantene. Er plantene svekket av tørke eller på andre måter stresset, kan skadene bli betydelig.

Lus formerer seg raskt uten befruktning 

Det er utarbeidet skadetreskler for de to lusetypene ved ulike stadier i kornet (vips-landbruk.no). Generelt aksepteres et større angrep jo lenger ut i sesongen vi kommer. Lusene oppformerer seg raskt, da de kan formere seg uten befruktning med egg (jomfrufødsel). Senere har de også kjønnet formering med mange og raske generasjoner.

Havrebladlus har vekstskifte med hegg, mens kornbladlus er bundet til korn og gras. Det er havrebladlus som kommer først og gjør skade fram mot skyting. Etter skyting er det først og fremst kornbladlus som gjør skade, og da i første rekke i havre og hvete. Rug og bygg er mindre utsatt for kornbladlus etter skyting.

Bladlus har mange naturlige fiender. Disse skader vi lett med enkelte insektsmidler, men her er det forskjell på midlene. Likeledes sitter ofte bladlusene slik til at sprøyteteknikken er viktig for å oppnå effekt. Også her er det forskjell på produktene i egenskaper til å ta lus som sitter beskyttet for direkte treff av sprøytevæsken.

Kultur Stor skade ved
angrep
Mer sporadisk
skade
Sjelden skade,
men alvorlig
Unntaksvis skade
Høsthvete Havrebladlus,
kornbladlus
Snegler Fritflue Kornbladbille,
Trips 
Vårhvete Havrebladlus,
kornbladlus
Bladminèrflue  Fritflue  Kornbladbille,
kornjordloppe 
Bygg Havrebladlus  Bladminèrflue
Trips
Fritflue  Kornbladbille,
kornjordloppe 
Havre 

Havrebladlus,
kornbladlus

Bladminèrflue  Fritflue  Kornbladbille,
kornjordloppe 
Rug/Rughvete Trips (enkeltår) Bladminèrflue  Fritflue   

Fritflue

Fritflue gjør direkte skade ved at hovedskuddet på unge planter ødelegges av larvene. Det er planter på 1,5-2 bladstadiet som er utsatt. Etter 3 blad er det sjelden problem. Det er i første rekke sent sådd havre (slutten av mai) samt høstkorn sådd i august hvor det enkeltår oppstår skade. Det er for sent å gjøre noe når man ser skaden.

I sent sådd havre (men også andre vårkornarter) i områdene rundt Oslofjorden må det sprøytes forebyggende. Det samme gjelder i høstkorn på høsten. I innlandet er angrepene mer sjeldne fordi temperaturkravet som flua krever sjeldnere oppstår i den perioden plantene er utsatt. Også her vil det være årsvariasjoner som følge av klima.

Kornbladbille

Kornbladbille er et mer sjeldent skadeinsekt og opptrer aldri sammenhengende over store områder (landsdeler). Lokalt i enkeltåkre kan det likevel oppstå angrep som bør bekjempes. Det er larvene vi da bekjemper.

Trips

Trips er en skadegjører som opptrer veldig lite synlig. Den sitter på innsiden av bladslira og det er der larvene og voksne individer skraper og suger på plantecellene. På bygg og spesielt rug ser vi betydelige skader. Vi har få tall som sier hvor stor skaden er, men at det har betydning for mating er det liten tvil om. Utfordringen er å ha en sprøyteteknikk/tidspunkt som gjør at sprøytevæsken rammer tripsen som sitter godt skjult.

Bladminerflue

Bladminèrflue var tidligere en nesten årlig skadegjører i innlandet. Dette er en typisk nordlig skadegjører og langs Oslofjorden ser vi nesten aldri skadelige angrep. Inntrykket er at det også lenger nord er mer sjelden vi får år med store angrep. Tidligere praksis med skadedyrmiddel sammen med ugrassprøyting er ikke en anbefaling som gjelder lenger. Dette fordi angrep er mer sjelden og at det helst er senere i sesongen vi får noe igjen for behandlingen. I tillegg kan det bli økt fare for resistensutvikling.

Det er næringsstikk vi observerer som insitament til sprøyting, men det er minering av larven inne i bladet som gjør skade. Da ser vi at det i første rekke er viktig å beskytte flaggbladet. Et insektsmiddel i strekningen når flaggbladet er under utvikling, vil være mer aktuelt enn tidligere praksis. Her er det også utviklet skadeterskler for å kunne vurdere bekjempelsesbehovet (vips-landbruk.no).

Snegler

Snegler er normalt sett ikke et problem i vårkorn, men vi ser også her sporadiske angrep langt ut i sesongen. Det er trolig liten effekt av behandling med sneglemiddel i et sent stadie av vårkorn. Dog er det et signal om at bestanden er stor og at risiko for angrep i høstkornet det samme året er tilstede. I høsthvete (og ikke minst høstraps) skal det i slike år pløyes før etablering av høstkorn. I tillegg vurderes bruk av Sluxx.

Middel Virkemåte/gruppe Effekt skadedyr/annet Nyttedyr
Karate/Fastac/Sumi
Alpha/Decis
Kontakt, pyretroid Rammer alle insekter.
Repellerende effekt
Skader
Mavrik*) Kontakt, pyretroid Effekt på lus og trips,
svak repellerende
effekt
Skånsom
Teppeki Systemisk og
translaminær.
Carboksamid
Bladlus Delvis
skånsom
Biscaya Systemisk,
Neonicotinid
Rammer alle insekter Skader

*) Mavrik er ikke omtalt i sprøyteplaner i korn i 2017-utgaven av plantevernkatalogen.

Trenger du å bestille midler til insektsbekjempelse i korn?

Ta gjerne kontakt med oss i Felleskjøpet. Her finner du Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen står på trykk i Samvirke nr. 5, 2017.