I forkant bør en ha gjennomført nødvendige forbyggende tiltak for å hindre spredning av tørråtesoppen.

Smitte fra både knoller og jord

Tørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosporer) i jord. Det var moderat med tørråte i 2015 og det er forventet moderat med smitte i settepotetene i år. Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte er også jordsmitte en viktig smittekilde. Hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan overleve i jorden i 5 år.

Symptomer og skadevirkninger

De første symptomene sees som brune flekker på blad og stengler. På undersiden av bladene dannes det et hvitt belegg av sporer og sporebærere rundt flekken. Bladene visner raskt dersom sjukdommen får utvikle seg fritt under gunstige klimatiske forhold for soppen. I tørt vær vil utviklingen av sjukdommen stoppe opp, men fortsetter å utvikle seg så snart det igjen blir fuktige forhold. Under vedvarende gunstige forhold for utvikling av sjukdommen, vil alle overjordiske deler av plantene råtne bort og avgi en karakteristisk lukt.

Bærbilde av tørr-råte på potetris. Foto.

Avlings- og kvalitetstap!

Tørråtesoppen kan angripe stengler og bladverk hele sesongen, og kan drepe potetriset på tørråtesvake sorter i løpet av 2-3 uker dersom ikke bladverket er beskyttet. Selv ved svake angrep på riset kan potetknollene infiseres i veksttida og ved høsting. Råten utvikles videre på lager. Tørråteangrep i en åker kan gi betydelig avlingsreduksjon både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Fabrikker og grossister har lav toleransegrense for angrep av denne skadegjøreren i et potetparti. I visse tilfelle kan hele partiet bli avvist.

Riktig tid for bekjempelse

Tørråte bør kontrolleres med forebyggende sprøytinger, det vil si sprøyting før infeksjon skjer. Det går 5-10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man skal sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Ikke bli for sein med første sprøyting

Det er viktig å ikke bli for sein med første sprøyting. Følg derfor med på VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere), informasjon fra Landbruksrådgivingen og værprognosene om første funn av tørråte i ditt området. Har en smitte i settepotetene skal en være mer på hogget enn om en er sikker på at settepotetene er smittefrie for tørråte. Generelt kan en si at når plantene er 20-30 cm store er det på tide å komme i gang med tørråtesprøytingen. Ingen soppmiddel kan bekjempe tørråten når den først er synlig i potetriset. Etablerte angrep kan i beste fall settes noe tilbake og holdes i sjakk.

Valg av middel

Den første sprøytingen, eller andre hvis tørråte sprøytingen må startes veldig tidlig, bør gjøres med Ridomil Gold MZ Pepite. Dette fordi det er midlet som gir lengst beskyttelse i perioder med kraftig risvekst. Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to aktive stoffer, metalaxyl-M og mankozeb. Metalaxyl –M er fullsystemisk og transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene.

Metalaxyl –M har også en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp (oomycet) som er i slekt med tørråte og gir bløt råte i knollene. Mankozeb har forebyggende kontaktvirkning mot både tørråte og sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn av fare for oppbygging av resistens mot metalaxyl-M.

Veksle mellom produkter i sesongen

Videre i sesongen bør det veksles mellom Revus og Ranman Top (Ranman + Renol). De beskytter riset i 7 til 10 dager avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad bør man sprøyte igjen etter bare fem dager.

Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter, og det er lenge siden siste sprøyting, bør man bruke et kurativt middel. Bortsett fra Ridomil Gold MZ Pepite, har Consento lengst kurativ effekt, med virkning to døgn etter infeksjon. Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon, er det for seint å få stoppet infeksjonen. En får da best effekt av å bruke midler med god forebyggende effekt for å forbygge nye infeksjoner.

Effektiviteten av midlene

Alle tørråtemidlene har god regnfasthet og forebyggende effekt, noen er også kurative, se tabell 1.  Revus er det middelet som gir best beskyttelse av bladene. Den/de siste forebyggende sprøytingene bør gjøres med Ranman Top siden midlet har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

Andre sjukdommer i potet

Tørråte er den viktigste sjukdommen i potetriset, men potetriset kan også angripes av flere sjukdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke, storknolla råtesopp, svartprikk og foma.

 Tørrflekksykdom på potetris. Foto.

De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, virker meget bra mot tørråte, men har ingen virkning mot sjukdommer forårsaket av ekte sopper.  Det anbefales derfor å tilsette Amistar ved to av tørråtesprøytingene. Mot tørrflekksyke anbefales 2 behandlinger med ca 14 dagers mellomrom fra medio juli blandet med ett tørråtemiddel. I tillegg til at Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker sykdommer i riset, har den også positiv sideeffekt mot tørråte (50-60 % effekt).

Hindre smitte

Tørråtesoppen er avhengig av levende ris for å oppformere seg. Som en siste del av tørråtekampen anbefales derfor å svi riset med Reglone/Retro to uker før opptak.

Reglone/Retro er direkte giftig for tørråtesoppen og når plantene visner kommer solen bedre til og får drept deler av smitten på jordoverflaten.  Dette reduserer mengden tørråtesmitte som knollene utsettes for ved opptak.  Likevel er det nesten alltid litt smitte igjen, så det er viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak for å forhindre at knollene blir smittet. Rask opptørking og nedkjøling er også det beste forebyggende tiltaket mot lagersykdommene.

Felleskjøpet selger plantevernmidler

Besøk en av våre butikker. Du finner Felleskjøpet nær deg.

Artikkelen blir å finne i Samvirke nr. 6.