Tørråte forårsakes av pseudosoppen Phytophthora infestans. Tørrflekksjuke, storknolla råtesopp og svartprikk er forårsaket av de ekte soppene, Alternaria solani, Sclerotinia sclerotiorum og Colletochricum coccodes.

Tørråtemidler

De to mest brukte tørråtemidlene Ranman Top og Revus virker meget bra mot pseudosoppen tørråte, men har ingen virkning mot sykdommer forårsaket av ekte sopper. Dette må en være klar over og ta hensyn til i strategien for soppbekjempelse i potet.

Tørråte – smittekilder og symptomer

Tørråtesmitten overlever vinteren i form av smittende knoller eller som hvilesporer (oosporer) i jord. De fleste steder i Norge er vinteren kald nok til at knollene som ligger igjen etter høsting fryser i hjel, og da får ikke disse spredd smitten videre. Derimot kan utsorterte knoller som har blitt lagt på avfallshaugen være spiredyktige og disse kan derfor utgjøre en smittekilde hvis haugen ikke dekkes, eller plantene fjernes.

Hvis potetene dyrkes med et anstrengt vekstskifte kan også jordsmitte være en viktig smittekilde, fordi hvilesporer som tørråtesoppen produserer kan overleve i jorden i 5 år. Unngå derfor å dyrke poteter på områder det har vært problem med tørråte på ekstra lenge. Fremdeles regnes settepotetene som den viktigste smittekliden, i form av sykdomsbærende knoller som ikke viser symptomer. Både settepotetsmitte og hvilesporene trenger en våt periode for å spre smitten. Det er derfor ekstra stor fare for tidlige angrep hvis vi får en våt periode tidlig i sesongen.

Tørråte spres i fuktig vær. Det går 3-10 dager fra infeksjon skjer til man ser de første flekkene. De starter som vasstrukne streker som utvider seg til gråbrune flekker, ofte med en lysere kant mot friskt vev. I fuktige perioder dannes det et hvitt belegg på undersiden av bladene i ytterkantene av flekkene, dette er sporebærere med sporer. I gråvær overlever sporene spredning innen åkeren, men også til nye åkrer. Hvis bladene er våte etableres det nye angrep. De mest vanlige sortene har liten motstandskraft mot tørråte. Uten tiltak vil tørråten klare å ødelegge åkeren på to til tre uker når det er varmt og fuktig vær.

Tørråte sees som gråbrune flekker med lysere kant mot friskt vev.

Tidspunkt for bekjempelse

Været har stor betydning for om det blir tørråte angrep. Det er derfor laget værbaserte varslingsmodeller for når det er behov for å sette inn tiltak. I tillegg gjør Landbruksrådgivingen systematiske observasjoner for å finne tidlige angrep. Kontakt lokal rådgiver og følg med på varsler på www.vips-landbruk.no for å få hjelp til å vurdere når det er behov for tiltak.

Ugrasbekjempelse og god hypping, slik at de nye knollene får en overdekning på 5 centimeter jord uten sprekker, er gode forebyggende tiltak.

Det er svært vanskelig å stoppe et etablert tørråteangrep hvis ikke det blir tørrvær. Derfor må man basere tørråtekontrollen på forebyggende sprøyting. Nærstadmodellen på www.vips-landbruk.no viser om været gir risiko for tørråteinfeksjon. Det beste er å sprøyte like før infeksjon. Siden tørråteinfeksjon normalt skjer i morgentimene, betyr det at man bør sprøyte i dag hvis det er varslet høy tørråterisiko i morgen.

Valg av middel

Ridomil Gold MZ Pepite har langvarig forebyggende effekt også i perioder med kraftig tilvekst. Det er derfor et godt valg ved 1. eller 2. tørråte sprøyting. Ridomil Gold MZ Pepite inneholder to virkestoffer, metalaxyl-M og mankozeb. Metalaxyl –M er fullsystemisk og transporteres både oppover og nedover i planten og virker forebyggende, men også kurativt mot eventuell smitte som kommer fra settepotetene. Metalaxyl –M har i tillegg en positiv sideeffekt ved at det beskytter knollanleggene noe mot rødråte. Rødråte er en pseudosopp i slekt med tørråte som gir bløt råte i knollene. Mankozeb har forebyggende kontaktvirkning mot både tørråte og sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke og storknolla råtesopp. Ridomil Gold MZ Pepite skal bare brukes en gang per sesong på grunn av fare for oppbygging av resistens mot metalaxyl-M.

Revus og Revus Top gir best beskyttelse av bladene. Det beskytter riset i 7 til 10 dager avhengig av risveksten. Er det ekstrem risvekst og samtidig høy tørråterisiko flere dager på rad bør man sprøyte igjen etter bare fem dager. Hvis man sprøyter etter infeksjon, det vil si dagen med varsel eller dagen etter, og det er lenge siden sist sprøyting, slik at det er dårlig beskyttelse fra sist sprøyting, bør man bruke et kurativt middel, Consento. Har det gått lenger enn to døgn etter infeksjon, er det for seint å få stoppet infeksjonen, da får man best effekt av å bruke midler med god forebyggende og antisporulerende effekt for å redusere spore produksjon og forebygge nye infeksjoner.

Den/de siste forebyggende sprøytingen(e) bør gjøres med Ranman Top siden det har god sporedrepende effekt og kan redusere risikoen for at knollene blir smittet ved opptak.

Effektiviteten til tørråtemidlene. Basert på EUROBLIGHT tabell oppdatert 31. oktober 2017.

Sjukdommer forårsaket av ekte sopper

Potetriset kan også angripes av flere sykdommer forårsaket av ekte sopper, som tørrflekksyke, storknolla råtesopp og svartprikk.

Tørrflekksyke som sees som mørke brune flekker. Foto

Tørrflekksyke sees som mørke brune flekker, ofte med konsentriske ringer. Noen ganger dannes det en gul ring rundt flekken, som reaksjon på toksinene som soppen lager. 

Svartprikk. Sykdom på plante. Foto.

Svartprikk kan angripe alle deler av planten. Flekkene på bladene ligner på tørrflekksyke. Angrep på stenglene sees som brune flekker med lyse soner med sorte prikker i.

Nærbilde av storknollet råtesopp. Foto.

Storknollet råtesopp starter ofte ved et bladfeste på stengelen. Det dannes en lys saftig råte som svekker stengelen slik at den ofte knekker der råten startet. Etter en stund dannes svarte hvileknoller inne i stengelen.

De to mest brukte tørråtemidlene, Revus og Ranman Top, har som nevnt ingen virkning mot disse sykdommene. Det nye midlet Revus Top inneholder i tillegg til mandipropamid (samme som i Revus) også difenokonazol som virker mot sykdommer forårsaket av ekte sopper. Det anbefales derfor å bruke Revus Top ved 2. og 4. tørråtesprøyting eller å tilsette Amistar ved to av tørråtesprøytingene. Amistar har god virkning mot ekte sopp som forårsaker sykdommer i riset, i tillegg til at den har en positiv sideeffekt mot tørråte.

Vekstavslutning og rask opptørking

Tørråtesoppen er avhengig av levende ris for å oppformere seg. Som en siste del av tørråtekampen anbefales derfor å svi riset med Reglone / Retro to uker før opptak. Reglone/Retro er direkte giftig for tørråtesoppen og når planten visner kommer solen bedre til og får drept deler av smitten på jordoverflaten. Dette reduserer mengden tørråtesmitte som knollene utsettes for ved opptak. Likevel er det nesten alltid litt smitte igjen, så det er viktig med rask opptørking umiddelbart etter opptak for å forhindre at knollene blir smittet ved opptak. Rask opptørking og nedkjøling er også det beste forebyggende tiltaket mot lagersykdommene.

Felleskjøpet selger plantevernmidler

Her finner du Felleskjøpet nær deg.