I fjor høst valgte mange bort å gjødsle med nitrogen. Flere enn tidligere valgte å gjødsle med kun PK 11-21. På kaliumsterk jord valgte noen MAP-NP 12-23-0. Atter andre valgte fosfor- og kaliumrike NPK-slag.

Nitrat og sulfat er plantetilgjengelige former av nitrogen og svovel. De er svært utsatt for utvasking. Ved vekststart om våren er i praksis jorda tom for plantetilgjengelig nitrogen og svovel. Andre viktige plantenæringsstoffer som fosfor, kalium, magnesium og kalsium klarer jorda å holde på («binde»). For disse plantenæringsstoffene er det mulig å ha et lengere perspektiv på næringsbalansen ved bevisst oppbygging av ressursene i jorda, og i andre tilfeller bevisst tæring (dvs. gjødsle mindre enn det som føres bort med avlinga).

Det er godt dokumentert at det ikke er målt avlingsutslag for bruk av NPK-gjødsel til vårgjødsling og ev. delgjødsling i høstkorn. Til gjødsling i høstkorn er det derfor smart (både praktisk og prisgunstig) å velge strategi slik at en kan bruke NS-gjødsel både om våren og i delgjødslinga.

En slik strategi forutsetter at jordas lagre av P og K etterfylles, og en bør sørge for at det gjøres uten ekstra arbeidsoperasjon. Tilførsel som radgjødsling ved såing, peker seg da ut som det beste tidspunktet.

Det er naturlig å kommentere hvorfor det er så utbredt å gjødsle med NPK gjødsel i etablerte høstkornåkre selv om det ikke gir avlingsrespons. Det en iallfall oppnår er å etterfylle «jordbanken» slik at jorda ikke utarmes. Men reflekter gjerne rundt spørsmålet om det er den mest prisgunstige måten å vedlikeholde jordas P og K-ressurser på.

Det store næringsopptaket skjer i fasen fra avsluttende busking og gjennom strekningsfasen. Da er det svært viktig at nitrogen tilført ved 1. delgjødsling er tilgjengelig nede ved røttene. Er det meldt regn, bør man få ut gjødsla så raskt som mulig i overgangen avsluttende busking/begynnende strekning, men under tørre forhold bør gjødsla kjøres ut noe tidligere, særlig på tyngre jordarter. Til siste delgjødsling for de som har mål om å oppnå matkvalitet, må det tas et valg mellom kalksalpeter og NS-gjødsel. Ved svært tørre forhold vet en at kalksalpeter løses opp raskest. Og så må merkostnaden med kalksalpeter veies opp mot alternativ strategi som er å gjødsle noen dager tidligere med mer prisgunstig NS-gjødsel.

Høstkornets rotsystem

Høstkorn etablerer et omfattende rotsystem om høsten, og fortsetter å bygge på det når telen har gått, jordtemperaturene stiger og jorda tørker opp. I tillegg går det normalt en del uker fra vekststart til begynnende strekningsvekst hvor næringsopptaket er mest intenst.

Vårkornet har et handicap når det kommer til rotsystem. Det tar tid å bre ut røtter etter såing og når aldri dybdene/omfanget til høstkornet. Korn er ikke korn.  Vårkorn responderer godt på å ha god konsentrasjon av næringsstoffer i plogsjiktet.

Forskjellen i rotsystemet forklarer at det er god grunn til å ha veldig forskjellige gjødselstrategier i vårkorn og høstkorn. I tillegg kommer at høstkorn i liten grad dyrkes på næringsfattige, lette jordarter. Det forsterker forskjellene.